Trenger litt råd

Annemor93

Gift med forumet
Desemberlykke 2018
(Måtte redigere en del da det ble veldig langt å lese hehe)
Noen her inne vet allerede litt hvordan situasjonen er men for andre som kanskje kan ha gode råd skriver jeg en kort om meg selv. Jeg er alene med min datter, barnefar sliter psykisk (+ annet) noe som gjør det litt vanskelig å vite når og hvor mye han kan klare å være pappa. Etter samlivsbrudd rundt denne tiden i fjor har han kommet på besøk når han kan, ofte med noen ukers mellomrom.
I sommer ønsket han å være mye sammen med sin datter ettersom han hadde mye fri da hun hadde en måneds tid sommerferie, det skjedde desverre ikke, fikk etterhvert vite at han festet og var med venner istedenfor.

Helgen etter barnehagestart kom han på besøk etter avtale. Han ønsket å avtale at vi alle tre dro på hytten hans mor eier helgen etter. Jeg forklarte at han måtte gi meg beskjed minst noen gode dager i forveien om avtalen blir stående eller ikke da han ofte avlyser/utsetter i siste liten. Nå er det torsdag, vi skulle etter avtale dratt i morgen ettermiddag.

Intensjonen er ikke å lage det trøblete mellom far og datter men et samarbeid må gå begge veier, jeg kan ikke være den foreldren som må legge meg helt flat for han for at det skal "gå på skinner" og jeg ikke skal bli sett på som vanskelig. Jeg bør kunne forholde meg til det som blir avtalt, og han burde holde dem.

Er det noen kloke hoder som kan gi meg litt råd til hvordan jeg skal håndtere denne helgen, og eventuelt videre når slikt skjer
?:help

Jeg tenker å svare noe som 'Jeg hørte ikke noe fra deg denne uken så jeg gikk ut i fra at det ikke passet så godt likevel så vi har litt andre planer men du kan komme på besøk på søndag om du fremdeles har fri denne helgen?'

Da har jeg vist en grense, som jeg allerede formidlet helgen før, men han er velkommen til besøk når det også passer oss.
 
Last edited:
Synes det svaret høres fint ut jeg :)
Selv om du prøver å tilrettelegge for samarbeid og er veldig fleksibel, kan du ikke fortsette i det uendelige heller - og det kommer en dag hvor denne ustabiliteten hans kommer til å såre datteren deres. Om hun gleder seg også bare dukker ikke han opp, så kommer det til å skade relasjonen deres mer enn om du er litt tydelig noen ganger nå! Hvis det virker vanskelig ville jeg vurdert å snakke med fvk også for å se om det er hensiktsmessig at dere begynner å lage litt mer faste avtaler for samvær.
 
Synes det svaret høres fint ut jeg :)
Selv om du prøver å tilrettelegge for samarbeid og er veldig fleksibel, kan du ikke fortsette i det uendelige heller - og det kommer en dag hvor denne ustabiliteten hans kommer til å såre datteren deres. Om hun gleder seg også bare dukker ikke han opp, så kommer det til å skade relasjonen deres mer enn om du er litt tydelig noen ganger nå! Hvis det virker vanskelig ville jeg vurdert å snakke med fvk også for å se om det er hensiktsmessig at dere begynner å lage litt mer faste avtaler for samvær.
Ja, jeg er helt enig! :)
Slik det er nå sier jeg ikke noe til vår datter før jeg vet 100% sikkert at han faktisk kommer men etterhvert som hun blir eldre og vokser til, og det går fort, så vil hun også legge merke til ustabiliteten. Den er han ansvarlig for selv men jeg blir den som må hjelpe henne igjennom det. Dette har jeg snakket med barnefar om.

Jeg kan i samme slengen som meldingen snakke om at vi kan prøve å få til faste besøk. Jeg er litt redd han skal trosse igjennom og bare komme fordi han "må" og dermed blir besøkene negative for alle parter:facepalm: Sist møte hos fvk forklarte barnefar at det ikke ville være mulig å få til noe fast på papiret da han ofte ikke vet når han kan før noe dager i forveien.
 
Last edited:
Jeg synes og det høres ut som ett bra svar. Og enig med veivalsa, kanskje få noe mer fast inn etterhvert? Gjerne dokumenter alt du kan på kortsiktige avtaler og slikt, det kan komme til nytte senere.

Håper det løser seg bedre for dere alle!
 
Jeg synes og det høres ut som ett bra svar. Og enig med veivalsa, kanskje få noe mer fast inn etterhvert? Gjerne dokumenter alt du kan på kortsiktige avtaler og slikt, det kan komme til nytte senere.

Håper det løser seg bedre for dere alle!
Takk for det:) Jeg har heldigvis dokumentert alt. Jeg tenker en fastere avtale er det som må til ja. Jeg tenker nå jeg skal ta en prat med ham angående å prøve å få til det samtidig med meldingen.
 
Kjempefint svar! Kanskje er det lettere i fremtiden hvis du lager planene og avtaler at han kan bli med hvis han føler seg i form til det? Slik at det ikke blir noe press på han? F.eks. hver søndag finner dere på noe på samme tidspunkt, også sender han melding på morgenen hvis han kommer. Da blir det positivt for barnet uansett, og bare en ekstra overraskelse/ekstra positivt de gangene pappaen blir med:) Også har pappaen noe konkret å forholde seg til, og da er det gjerne enklere å forberede seg selv og det mentale på å faktisk bli med.
 
Hvordan går det?
 
Kjempefint svar! Kanskje er det lettere i fremtiden hvis du lager planene og avtaler at han kan bli med hvis han føler seg i form til det? Slik at det ikke blir noe press på han? F.eks. hver søndag finner dere på noe på samme tidspunkt, også sender han melding på morgenen hvis han kommer. Da blir det positivt for barnet uansett, og bare en ekstra overraskelse/ekstra positivt de gangene pappaen blir med:) Også har pappaen noe konkret å forholde seg til, og da er det gjerne enklere å forberede seg selv og det mentale på å faktisk bli med.
Takk:)
Ja, det har blitt litt slik nå. Jeg finner på ting som vanlig i helgene og har han mulighet så kommer han på besøk.
 
Hvordan går det?
Det er ikke mye forandring. Han var ikke interessert i å lage en fastere plan da han har mye annet på sin timeplan som trumfer besøk. Han om det. Vi har "avtalt" fast besøk en dag i helgene. Jeg lager vanlige planer for meg og vår datter, kan han så kommer han på besøk og lar det seg ikke gjøre sender han en melding dagen før.

Han avsluttet selv alt av terapi og hjelp han fikk i fjor. Det merker jeg har hatt en veldig negativ innvirkning på alt dette året. Lille er så liten ennå (blir 3 år om tre måneder) og skjønner selvfølgelig ikke hva som skjer 'bak kulissene' men hun merker det mer og mer ser jeg. Det siste jeg ønsker for henne er at deres relasjon skal ødelegge hvordan hun forstår verden og dermed skape mange utrygge og vonde erfaringer for henne i fremtiden, såkalte 'daddy issues', usunne tilknytningsformer, forholdt basert på traume bånd, dårlig selvtillit/selvfølelse av å ikke bli prioritert av egen forelder, bli selvdestuktiv og selvutslettende osv osv
 
Last edited:
Det er ikke mye forandring. Han var ikke interessert i å lage en fastere plan da han har mye annet på sin timeplan som trumfer besøk. Han om det. Vi har "avtalt" fast besøk en dag i helgene. Jeg lager vanlige planer for meg og vår datter, kan han så kommer han på besøk og lar det seg ikke gjøre sender han en melding dagen før.

Han avsluttet selv alt av terapi og hjelp han fikk i fjor. Det merker jeg har hatt en veldig negativ innvirkning på alt dette året. Lille er så liten ennå (blir 3 år om tre måneder) og skjønner selvfølgelig ikke hva som skjer 'bak kulissene' men hun merker det mer og mer ser jeg. Det siste jeg ønsker for henne er at deres relasjon skal ødelegge hvordan hun forstår verden og dermed skape mange utrygge og vonde erfaringer for henne i fremtiden, såkalte 'daddy issues', usunne tilknytningsformer, forholdt basert på traume bånd, dårlig selvtillit/selvfølelse av å ikke bli prioritert av egen forelder, bli selvdestuktiv og selvutslettende osv osv
Lykke til, håper ting blir godt for deg og datteren din. Det er ikke lett når en forelder er psykisk syk, og ikke vil ha behandlingen som kan hjelpe
 
Back
Topp