Trenger litt råd og tips!

B

Blivende mamma september2015

Glad i forumet
Er andre gangs fødende ! Gleder oss veldig til nr 2 kommer !
Samtidig nyter vi ukene med eldstemann før han blir storebror!

Fra jeg ble gravid med 1 mann har jeg vert livredd for at noe skal skje ! At jeg skal miste , at jeg skal skli på isen når jeg er gravid , at jeg spiser rett osv!
Når gutten kom til verden ble det jo ennå mer forsterket selvfølgelig!

Jeg som alle mødre regner jeg med, sov ikke på flere dager når vi lå på barsel, for man er så på vakt ! Og hele veien videre har jeg passet på ,og vert livredd for alt som kan skje !
Passe på å støtte hodet og at alle som holder gjør det! Maser ikke om det men sier ifra om jeg ser noe feil.
Sjekker hundre ganger om natten at han har det bra , livredd for at han skal ha det for kaldt eller varmt om natten !

Har hatt barnevakt osv men ønsker det helst ikke da jeg ikke føler for det og er så redd for han!
Og ja,-jeg vet det er å være litt vel hysterisk !
Jeg kjenner på den at : skulle ønske jeg slappet mer av!
Men får det ikke til! Og er jo spent på hvordan det blir når nestemann kommer!
 
Jeg var akkurat lik med førstemann. Utviklet barseldepresjon av det hele... nå var min største frykt krybbedød da. Jeg hadde alarm på hver time, hver natt i over et helt år, jeg holdte på å bli sprø av mitt eget hode og tankekjøret. Fortsatt kan jeg våkne midt på natta i vill panikk, løpe inn på rommet hans og han ligger jo å snorker som vanlig han.
Er veldig engstelig for å slite like mye med nr2.. altså slite med mitt eget hode.
Jeg har ikke så mange råd igrunn, har snakket med fagfolk og vet jo at det er noen ting vi mennesker ikke råder over uansett hvor mye vi prøver, men hodet mitt klarer ikke å koble det ut.

Jeg anser ikke meg selv eller andre mødre med samme frykt som "hysteriske småbarnsmødre", jeg har en frykt som spiser meg opp innvendig på samme måte som noen har sosial angst, redd for edderkopper osv. Den frykten for at barnet ditt skal dø fra deg uten grunn er altoppslukende.

Mitt eneste forslag og noe jeg skal benytte meg av er helsesøster. Veldig glad i vår og håper vi får samme til nr 2. Sist stengte jeg alt inne, og det er vel ikke det lureste. Denne gangen skal jeg prøve å få snakket jevnlig med hs, eventuelt et lavterskeltilbud hos psykolog via helsestasjonen om det blir like altoppslukende denne gangen.
 
Håper skuldrene senker seg når du får minstemann i hus. Sender deg en klem! :)
 
tonjecathrine skrev:
Jeg var akkurat lik med førstemann. Utviklet barseldepresjon av det hele... nå var min største frykt krybbedød da. Jeg hadde alarm på hver time, hver natt i over et helt år, jeg holdte på å bli sprø av mitt eget hode og tankekjøret. Fortsatt kan jeg våkne midt på natta i vill panikk, løpe inn på rommet hans og han ligger jo å snorker som vanlig han.
Er veldig engstelig for å slite like mye med nr2.. altså slite med mitt eget hode.
Jeg har ikke så mange råd igrunn, har snakket med fagfolk og vet jo at det er noen ting vi mennesker ikke råder over uansett hvor mye vi prøver, men hodet mitt klarer ikke å koble det ut.

Jeg anser ikke meg selv eller andre mødre med samme frykt som "hysteriske småbarnsmødre", jeg har en frykt som spiser meg opp innvendig på samme måte som noen har sosial angst, redd for edderkopper osv. Den frykten for at barnet ditt skal dø fra deg uten grunn er altoppslukende.

Mitt eneste forslag og noe jeg skal benytte meg av er helsesøster. Veldig glad i vår og håper vi får samme til nr 2. Sist stengte jeg alt inne, og det er vel ikke det lureste. Denne gangen skal jeg prøve å få snakket jevnlig med hs, eventuelt et lavterskeltilbud hos psykolog via helsestasjonen om det blir like altoppslukende denne gangen.
Klikk for å utvide …

Uff! Så slitsomt for deg også!
Helt umulig å koble ut! Helt sant! Livredd for at han skal bli for varm nå om sommeren, at han skal velte ut av senga , siden vi måtte ta den vekk ! Han klatra bare over ! Har nå en lavere seng da den andre ble så høy og skummel uten sprinkel!
Men ligger på vakt hele natta!

Gruer meg til hver gang vi lar folk passe han! Redd at de ikke alltid skjønner at ja - han klatrer over senga, låser opp ytterdører , klatrer på stoler osv

Bør nok kanskje ta opp temaet etterhvert viss det ikke blir bedre !

Håper det vil gå bedre for deg også ! For det er veldig slitsomt å være så redd hele tiden
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp