Trenger litt oppmuntrende ord

[NV94]

Hei!

Samboeren min og jeg har ikke prøvd så lenge, siden desember 2021, men det føles alikevel såå altfor lenge ut. Vi er inne i vår femte måned og jeg kjenner både frustrasjon og irritasjon.

Jeg loggfører hver menstruasjon i appen Flo, hver krampe, trøtthet etc. Tar eggløsningstester, vi har samleie før, etter og i eggløsningsperioden. Kjenner meg sliten mentalt.

Jeg er nok bare utålmodig, men trenger sårt noen oppmuntrende ord / tips / råd..

 

[Sille92]

Kan si at jeg er i akkuratt samme båt som deg! På absolutt alle punkt. Bare at vi har prøvd siden oktober. Jeg trøster meg med at dersom man faktisk treffer med EL og sex,så er det likevel "bare" 20-25% sjans for klaff. Altså kan man ha rimelig uflaks mange ganger, som i yatzy(første dårlige eksempel). For min del jobber også mannen borte annenhver uke,så vi kan av den grunn "miste" mange pp fordi vi rett og slett ikke har sjans til å treffe. Jeg tenker også at vi må prøve å snu tankegangen litt og se på de positive sidene de gangene det ikke går, feks. da kan du drikke vin, du kan spise all mulig mat, osv. Mange har skrevet gode lister i dagbøkene sine. Sist jeg ble gravid skjønte jeg ikke el-tester, og hadde bare sex i det jeg trodde var i midten av syklusen. Denne gangen har jeg tracket alt og tester osv.. vet ikke om jeg burde heller slappe av og kutte det ut. Vi har jo sex når mannen er hjemme,og når han ikke er her og jeg tilfeldigvis har el -ja, det er det ikke sjans likevel. Vet ikke om dette var oppmuntrende, men vertfall litt om vår situasjon - og mine tanker.God klem

 

[Babydream2022]

Hei!

Samboeren min og jeg har ikke prøvd så lenge, siden desember 2021, men det føles alikevel såå altfor lenge ut. Vi er inne i vår femte måned og jeg kjenner både frustrasjon og irritasjon.

Jeg loggfører hver menstruasjon i appen Flo, hver krampe, trøtthet etc. Tar eggløsningstester, vi har samleie før, etter og i eggløsningsperioden. Kjenner meg sliten mentalt.

Jeg er nok bare utålmodig, men trenger sårt noen oppmuntrende ord / tips / råd..

Jeg er usikker på om det jeg kommer med hjelper, men jeg var likedan som deg, noterte alt. Det tok til slutt helt av, og jeg uten at man er klar over det så tar det litt over dagen og stresset med at man ikke lykkes øker. Dette stresset hjelper ikke på. Prøv å legg prøvingen på hylla (men fortsett å ha sex), prøv å slappe av og nyt hverandre istede for å tenke på det som prøving. Jeg kan skrive under på at det er vanskelig, for min del så har det vært utallige måneder med prøving og hormonkurer og etter flere nedturer måtte jeg sette en stop. Jeg håper dere lykkes snart og at spiren sitter

 

[Eppie]

Vil bare gi deg en klem Selv om det er vanlig å bruke opptil et år, er det tungt at det ikke bare klaffer med en gang man er klar. Jeg er nå i pp9, noe jeg aldri i livet hadde trodd da vi begynte å prøve siden de to første kom på pp1..

 

[Máire29]

Hei!

Samboeren min og jeg har ikke prøvd så lenge, siden desember 2021, men det føles alikevel såå altfor lenge ut. Vi er inne i vår femte måned og jeg kjenner både frustrasjon og irritasjon.

Jeg loggfører hver menstruasjon i appen Flo, hver krampe, trøtthet etc. Tar eggløsningstester, vi har samleie før, etter og i eggløsningsperioden. Kjenner meg sliten mentalt.

Jeg er nok bare utålmodig, men trenger sårt noen oppmuntrende ord / tips / råd..

Det å føle seg sliten mentalt er nok veldig vanlig som prøvere. Det tar på å planlegge timingen og mye av romantikken forsvinner i spinninga. For ikke å nevnte symptomjakten og ventinga mot IKM

Nå etter ett år som prøvere bestemte vi oss for å kun ha sex når vi føler for det. Jeg klarer ikke helt å legge det fra meg likevel. Så vi har kun samleie de to dagene eggløsningen varer. All annet skal være fordi vi har lyst. Så fokuserer vi heller på å gjøre noe hyggelig sammen og pleie forholdet.

For meg hjalp det også å betro meg til ei venninne (som har barn) som jeg visste ville holde det hemmelig. Da har man noen andre enn partneren å snakke sammen med. Det er ikke alltid så lett for partner å sette seg inn i det vi kvinner gjør for at det skal klaffe.

Ønsker deg uansett lykke til og plutselig klaffer det for dere

 

[NV94]

Vil bare gi deg en klem Selv om det er vanlig å bruke opptil et år, er det tungt at det ikke bare klaffer med en gang man er klar. Jeg er nå i pp9, noe jeg aldri i livet hadde trodd da vi begynte å prøve siden de to første kom på pp1..

Takk Det gikk så fort første gangen jeg ble gravid at jeg virkelig håpet det gikk like fort denne gangen … må bare prøve å senke skuldrene, men ønsket er så stort

 

[NV94]

Det å føle seg sliten mentalt er nok veldig vanlig som prøvere. Det tar på å planlegge timingen og mye av romantikken forsvinner i spinninga. For ikke å nevnte symptomjakten og ventinga mot IKM

Nå etter ett år som prøvere bestemte vi oss for å kun ha sex når vi føler for det. Jeg klarer ikke helt å legge det fra meg likevel. Så vi har kun samleie de to dagene eggløsningen varer. All annet skal være fordi vi har lyst. Så fokuserer vi heller på å gjøre noe hyggelig sammen og pleie forholdet.

For meg hjalp det også å betro meg til ei venninne (som har barn) som jeg visste ville holde det hemmelig. Da har man noen andre enn partneren å snakke sammen med. Det er ikke alltid så lett for partner å sette seg inn i det vi kvinner gjør for at det skal klaffe.

Ønsker deg uansett lykke til og plutselig klaffer det for dere

Takk for fint tips!
Og jeg kjenner meg såååå igjen med symptomjakt, haha… løper alltid og kjøper meg en test etter at jeg i hue mitt har konkludert med at «jeg må jo være i uke 3 nå, basert på symptomene!!!» haha.. like skuffa hver gang

 

[NV94]

Kan si at jeg er i akkuratt samme båt som deg! På absolutt alle punkt. Bare at vi har prøvd siden oktober. Jeg trøster meg med at dersom man faktisk treffer med EL og sex,så er det likevel "bare" 20-25% sjans for klaff. Altså kan man ha rimelig uflaks mange ganger, som i yatzy(første dårlige eksempel). For min del jobber også mannen borte annenhver uke,så vi kan av den grunn "miste" mange pp fordi vi rett og slett ikke har sjans til å treffe. Jeg tenker også at vi må prøve å snu tankegangen litt og se på de positive sidene de gangene det ikke går, feks. da kan du drikke vin, du kan spise all mulig mat, osv. Mange har skrevet gode lister i dagbøkene sine. Sist jeg ble gravid skjønte jeg ikke el-tester, og hadde bare sex i det jeg trodde var i midten av syklusen. Denne gangen har jeg tracket alt og tester osv.. vet ikke om jeg burde heller slappe av og kutte det ut. Vi har jo sex når mannen er hjemme,og når han ikke er her og jeg tilfeldigvis har el -ja, det er det ikke sjans likevel. Vet ikke om dette var oppmuntrende, men vertfall litt om vår situasjon - og mine tanker.God klem

Takk fine deg
Skremmende hvor likt vi har det - samboeren min er også ute å farter mye så det er ikke alltid lett å ha sex når han kommer hjem fra reise og er idrettsutøver på heltid i tillegg. Håper virkelig det ikke blir lenge til det sitter. Jeg er veldig glad for at jeg har ei frisk og nydelig frøken på 2 år, men vil så gjerne berike livet hennes med en liten bror eller søster…

 

[Sille92]

Takk fine deg
Skremmende hvor likt vi har det - samboeren min er også ute å farter mye så det er ikke alltid lett å ha sex når han kommer hjem fra reise og er idrettsutøver på heltid i tillegg. Håper virkelig det ikke blir lenge til det sitter. Jeg er veldig glad for at jeg har ei frisk og nydelig frøken på 2 år, men vil så gjerne berike livet hennes med en liten bror eller søster…

Ja,mye likt! Hehe, og desto mer likt: vi har en jente som blir 2 år i oktober!! Vil så gjerne hun skal bli storesøster. Med henne satt det på pp1..

 

[BabyPrøver17]

Sier meg enig i det som ble sagt over om å finne noen andre enn samboer man kan betro seg til også. Den første tida, nærmere første året, vi prøvde var værst synes jeg. Hadde appen, tok EL tester, levde som gravid mtp mat og alkohol etter EL. Når jeg klarte å legge det fra meg, leve helt normalt og ikke bruke appen (men tok ELtester) kom det seg litt. Tror også det handla litt om at jeg var blitt så vant til at det ikke klaffa da. Er sykt vanskelig å ikke tenke på når ønsket er så stort!
Ønsker dere masse lykke til iallfall

 

[CanisBebis]

Med første vår slutta jeg på p-piller (etter 20 år på) i oktober, og hun satt i april. Viste seg at jeg surra litt med en syklus som ikke er helt etter boka, så hun satt på et bursdagsligg 5 dager etter da jeg trodde EL var. Nå er vi i pp1 med nestemann- og håper jo SÅ at den sitter. Nettopp hatt et halvt år prøveforbud pga celleforandring, så endelig er det lov! Første er 15mnd.

Da hun satt skjedde det i den måneden der jeg glemte monitor, dreit i el-strimler og drakk vin og kosa meg. Drakk vin dagen før jeg fikk positiv test 9-10dpo, gikk helt fint! (Dvs hun ble født med Downs og hjertefeil da, men det var jo ikke pga vina, hehe).

Det jeg prøver å si er prøv å slappe av- enda så vanskelig det er. Eller bli litt sinna og drit i alt en måned, så skal du se spiren sitter i et tilfeldig sengehopp.

 

[Stjernest0v]

Det er så ufattelig vanskelig å la være å tenke på det. Selv om vi enda ikke har prøvd så lenge kjenner jeg på frustrasjonen; mest fordi jeg ikke hadde en syklus fram til februar og de har vært lange. Sluttet på pillen i desember og har en på 15 måneder som jeg nattammer. Har ikke visst om EL skulle komme imorgen eller om et år liksom.

For å beholde en god mental helse har jeg lagt prøve-tankene på hylla i perioder. Det er vanskelig, men når jeg klarte det gikk tiden fort og jeg var mindre stressa. Nå er jeg i DPO-land så… er stressa igjen.

For noen kan nok forum hjelpe å slappe av, men jeg måtte ta en pause fordi man blir inni den prøve-bobla her inne. Man ser positive tester, snakk om prøving, babysnakk, osv. Er vanskelig å koble ut da. Så jeg personlig trengte en ordentlig pause fra alt. Da gikk måneden unna.

Stor klem! Dette er vanskelig, men jeg har virkelig håp for oss.