Trenger litt erfaringsdeling etter MA/SA

Spirenx

Glad i forumet
Novemberbarna 2021
Jeg ser meg litt lei på sykepleiere og leger som bare sier alt er normalt.. Så jeg trenger litt erfaringsdeling av dere som selv har opplevd en MA/SA.

Jeg hadde en MA, i uviss uke, som kroppen selv støtet ut 11+5 i en SA. Jeg hadde mye smerter og en såpass heftig blødning i 4 - 5 timer at jeg endte på legevakt og videre til sjekk på sykehuset. De kunne se at det var igjen litt rester på 2x4 cm som kroppen selv ville ordne opp i da det allerede «var i bevegelse».

På dag 10 fikk jeg økende murringer som forverret seg på dag 11 før det kom enda en runde med kraftig blødning. To runder i løpet av kvelden/natten bare rant blodet så det ble full vask av gulv og dusj på meg. Utpå natten avtok både blødning og smerter, men jeg har fortsatt relativt greie mensen murringer.
Var i kontakt med legevakt i natt som rådet meg til å ringe sykehuset i dag. Sykehuset sier at dette virker helt innenfor normalen og så lenge jeg ikke har feber må jeg bare holde ut.

Men så har man hørt at økende blødning og smerter ikke er innenfor normalen. Ja, man burde høre på sykehuset, men rart hvordan hode overtenker når man sitter mitt oppi det. Vil noen dele lignende erfaringer? Kanskje jeg kan bli beroliget på at dette er normalt og snart vil gå seg til :inpain:
 
Jeg ville ikke stol på det her, jeg ville ringt meg lege og fått henvisning til gynekolog for å sjekke om alt er ute, med tanke på blødninger, smerter og for egen psyke! Tull at man bare skal tenke på feber, kan ha rester uavhengig av det! Jeg har akkurat gått igjennom en senabort og har ikke hatt noen murringer etter aborten, men hadde jeg hatt plagsomme murringer hadde jeg tatt kontakt for en sjekk. Kjedelig om det drar seg ut også, en vil jo bare bli ferdig med det ❤️
 
Jeg ville ikke stol på det her, jeg ville ringt meg lege og fått henvisning til gynekolog for å sjekke om alt er ute, med tanke på blødninger, smerter og for egen psyke! Tull at man bare skal tenke på feber, kan ha rester uavhengig av det! Jeg har akkurat gått igjennom en senabort og har ikke hatt noen murringer etter aborten, men hadde jeg hatt plagsomme murringer hadde jeg tatt kontakt for en sjekk. Kjedelig om det drar seg ut også, en vil jo bare bli ferdig med det ❤️
Er litt det jeg kjenner også. Men er såååå vanskelig når både legevakt og sykehus sier at dette er helt normalt :arghh: Snakket med jordmor på helsestasjonen i går når mini var der på 15 mnd kontroll og hun også sa at dette hørtes helt normalt ut:sorry: Fælt at man skal sitte og føle seg så usikker på hele situasjonen på egenhånd. Kvinnehelse på sitt beste…

Huff ja, vi var i samme termingruppe nå, snek i dagboken din og leste om opplevelsen dun. Så lei meg på dine vegne! Håper terminspiren snart sitter for dere :Heartred
 
Er litt det jeg kjenner også. Men er såååå vanskelig når både legevakt og sykehus sier at dette er helt normalt :arghh: Snakket med jordmor på helsestasjonen i går når mini var der på 15 mnd kontroll og hun også sa at dette hørtes helt normalt ut:sorry: Fælt at man skal sitte og føle seg så usikker på hele situasjonen på egenhånd. Kvinnehelse på sitt beste…

Huff ja, vi var i samme termingruppe nå, snek i dagboken din og leste om opplevelsen dun. Så lei meg på dine vegne! Håper terminspiren snart sitter for dere :Heartred
Stol på magefølelsen din ❤️ jeg synes det er så trist det du sier der. Kvinnehelse blir virkelig ikke tatt på alvor, og så alene en står i og etter en abort.... skikkelig trist!
Men jeg hadde nok bestilt en privat UL om du ikke snakker med legen din om det forsetter sånn ❤️ bare for sin egen del!

Ja. Skikkelig trist :confused: håper vi får terminspire snart begge to ❤️❤️
 
De tok meg til slutt imot på legevakten likevel. Der møtte jeg en så ufølsom lege at makan.
Kommer inn der og han lurer på hva som feiler meg. Jeg forklarer så spør han og hva mener du jeg skal gjøre for deg? Så spør han om jeg vet hva som skjer ved en abort og hvordan livmor jobber med en abort og ved mensen. No shit mann! Takk! Så spør han om hvor sterke smerter jeg har. Jeg sier kanskje en 6 på skala. Hvis du nå hadde slått deg med en hammer i tommelen hadde den eller magen vært vondest da. Akkurat i øyeblikket hadde kanskje tommelen vært vondest sier jeg. Ja, det er på smerte skala 4, så da er kanskje ikke magen er så vond da… Sender meg ut for crp, glukose og blodprosent. Blodprosenten var lav så da fikk pipa en litt annen holdning med direkte henvisning til sykehuset i løpet av de neste to døgnene om blødning og smerter ikke avtar, med beskjed om: ja, du har nok blødd en del. Sunket fra 14,2 til 10 på 20 dager.

Fikk også en kur på 150 mg voltaren i døgnet, uten at jeg helt forstod hva den skal hjelpe mot. Smertene, blødningen? :dead:

Igjen: kvinnehelse er fantastisk :sorry:
 
De tok meg til slutt imot på legevakten likevel. Der møtte jeg en så ufølsom lege at makan.
Kommer inn der og han lurer på hva som feiler meg. Jeg forklarer så spør han og hva mener du jeg skal gjøre for deg? Så spør han om jeg vet hva som skjer ved en abort og hvordan livmor jobber med en abort og ved mensen. No shit mann! Takk! Så spør han om hvor sterke smerter jeg har. Jeg sier kanskje en 6 på skala. Hvis du nå hadde slått deg med en hammer i tommelen hadde den eller magen vært vondest da. Akkurat i øyeblikket hadde kanskje tommelen vært vondest sier jeg. Ja, det er på smerte skala 4, så da er kanskje ikke magen er så vond da… Sender meg ut for crp, glukose og blodprosent. Blodprosenten var lav så da fikk pipa en litt annen holdning med direkte henvisning til sykehuset i løpet av de neste to døgnene om blødning og smerter ikke avtar, med beskjed om: ja, du har nok blødd en del. Sunket fra 14,2 til 10 på 20 dager.

Fikk også en kur på 150 mg voltaren i døgnet, uten at jeg helt forstod hva den skal hjelpe mot. Smertene, blødningen? :dead:

Igjen: kvinnehelse er fantastisk :sorry:

altsåååååå..... Hva søren!? For en måte å møte noen som helst på, og da en kvinne som ikke er ferdig med ABORT. Kjenner jeg blir ordentlig provosert. Litt godt det faktisk var noe fysisk han kunne se for å ha noe tru på at det er noe. Og smerte kan ikke sammenlignes ds, herlighet. Virkelig kvinnehelse på sitt beste! Stakkars deg❤️ håper på time på sykehuset nå så du kan finne ut av det!

Voltaren er for smertene ❤️
 
Last edited:
De tok meg til slutt imot på legevakten likevel. Der møtte jeg en så ufølsom lege at makan.
Kommer inn der og han lurer på hva som feiler meg. Jeg forklarer så spør han og hva mener du jeg skal gjøre for deg? Så spør han om jeg vet hva som skjer ved en abort og hvordan livmor jobber med en abort og ved mensen. No shit mann! Takk! Så spør han om hvor sterke smerter jeg har. Jeg sier kanskje en 6 på skala. Hvis du nå hadde slått deg med en hammer i tommelen hadde den eller magen vært vondest da. Akkurat i øyeblikket hadde kanskje tommelen vært vondest sier jeg. Ja, det er på smerte skala 4, så da er kanskje ikke magen er så vond da… Sender meg ut for crp, glukose og blodprosent. Blodprosenten var lav så da fikk pipa en litt annen holdning med direkte henvisning til sykehuset i løpet av de neste to døgnene om blødning og smerter ikke avtar, med beskjed om: ja, du har nok blødd en del. Sunket fra 14,2 til 10 på 20 dager.

Fikk også en kur på 150 mg voltaren i døgnet, uten at jeg helt forstod hva den skal hjelpe mot. Smertene, blødningen? :dead:

Igjen: kvinnehelse er fantastisk :sorry:
Sniker
Jeg er så lei meg på dine vegne. Tenk å møte på slike folk i en så sårbar periode i livet.. Jeg har ikke ord. Sender deg mange varme tanker :Heartpink
 
De tok meg til slutt imot på legevakten likevel. Der møtte jeg en så ufølsom lege at makan.
Kommer inn der og han lurer på hva som feiler meg. Jeg forklarer så spør han og hva mener du jeg skal gjøre for deg? Så spør han om jeg vet hva som skjer ved en abort og hvordan livmor jobber med en abort og ved mensen. No shit mann! Takk! Så spør han om hvor sterke smerter jeg har. Jeg sier kanskje en 6 på skala. Hvis du nå hadde slått deg med en hammer i tommelen hadde den eller magen vært vondest da. Akkurat i øyeblikket hadde kanskje tommelen vært vondest sier jeg. Ja, det er på smerte skala 4, så da er kanskje ikke magen er så vond da… Sender meg ut for crp, glukose og blodprosent. Blodprosenten var lav så da fikk pipa en litt annen holdning med direkte henvisning til sykehuset i løpet av de neste to døgnene om blødning og smerter ikke avtar, med beskjed om: ja, du har nok blødd en del. Sunket fra 14,2 til 10 på 20 dager.

Fikk også en kur på 150 mg voltaren i døgnet, uten at jeg helt forstod hva den skal hjelpe mot. Smertene, blødningen? :dead:

Igjen: kvinnehelse er fantastisk :sorry:
Fy søren kjenner jeg blir forbanna og lei på dine vegne :Heartbigred Håper det går bra med deg, og at du nå får den hjelpen du trenger.
 
altsåååååå..... Hva søren!? For en måte å møte noen som helst på, og da en kvinne som ikke er ferdig med ABORT. Kjenner jeg blir ordentlig provosert. Litt godt det faktisk var noe fysisk han kunne se for å ha noe tru på at det er noe. Og smerte kan ikke sammenlignes ds, herlighet. Virkelig kvinnehelse på sitt beste! Stakkars deg❤️ håper på time på sykehuset nå så du kan finne ut av det!

Voltaren er for smertene ❤️
Sniker
Jeg er så lei meg på dine vegne. Tenk å møte på slike folk i en så sårbar periode i livet.. Jeg har ikke ord. Sender deg mange varme tanker :Heartpink
Fy søren kjenner jeg blir forbanna og lei på dine vegne :Heartbigred Håper det går bra med deg, og at du nå får den hjelpen du trenger.

Tusen takk for omtanken dere :Heartred

Ja, jeg er helt matt over hvordan man kan møte en person i en så sårbar og usikker situasjon. Skulle ikke vært lov. Og uansett hvor «normalt» det ene eller andre er, så er det ikke normalt for den som står midt oppi det. Og man kan likevel møte personen med respekt og en ide om å trygge og bevare den psykiske helsen oppi det hele.

Nå krysser jeg det jeg kan for at kroppen snart er ferdig med dette slik at vi slipper mer blødning, smerter og enda en tur blant lite forståelsesfulle leger.
 
Litt i tåka her enda, men mitt råd etter mine siste to uker er at man må stå på sitt og kreve! Jeg begynte en SA trodde jeg for to uker siden i uke 11+2. følte noe var galt. Fikk til slutt en UL av livmor (kun livmor ikke noe rundt) i 11+6, de sa det bare var noen rester igjen. Fikk piller. Blødde heftig fra 11+2 til 12+2…følte meg ikke komfortabel da jwg har hatt sa og ma før. så plutselig full kollaps, ekstreme smerter og ambulanse og nesten uten liv i meg… når jeg kom til sykehuset så sto det om livet da jeg hadde 2,5 liter blod i magen, sprukket eggleder og tydeligvis ett svangerskap utenfor livmor (her snakker vi Max uflaks for det skal ikke skje så sent). Men jeg har lært å kreve neste gang. Jeg snakket med 3 forskjellige sykehus og legevakt og lege i uken før dette skjedde. Mulig jeg skremmer folk her men vil bare si ifra om min erfaring disse to ukene.
 
Litt i tåka her enda, men mitt råd etter mine siste to uker er at man må stå på sitt og kreve! Jeg begynte en SA trodde jeg for to uker siden i uke 11+2. følte noe var galt. Fikk til slutt en UL av livmor (kun livmor ikke noe rundt) i 11+6, de sa det bare var noen rester igjen. Fikk piller. Blødde heftig fra 11+2 til 12+2…følte meg ikke komfortabel da jwg har hatt sa og ma før. så plutselig full kollaps, ekstreme smerter og ambulanse og nesten uten liv i meg… når jeg kom til sykehuset så sto det om livet da jeg hadde 2,5 liter blod i magen, sprukket eggleder og tydeligvis ett svangerskap utenfor livmor (her snakker vi Max uflaks for det skal ikke skje så sent). Men jeg har lært å kreve neste gang. Jeg snakket med 3 forskjellige sykehus og legevakt og lege i uken før dette skjedde. Mulig jeg skremmer folk her men vil bare si ifra om min erfaring disse to ukene.
Huff, for en opplevelse du har vært gjennom! Håper du nå er på bedringens vei og kommer deg raskt :Heartred Helt ille at du skulle være nødt til å kjempe så hardt for å bli hørt.
Masse god bedring :Heartred
 
De tok meg til slutt imot på legevakten likevel. Der møtte jeg en så ufølsom lege at makan.
Kommer inn der og han lurer på hva som feiler meg. Jeg forklarer så spør han og hva mener du jeg skal gjøre for deg? Så spør han om jeg vet hva som skjer ved en abort og hvordan livmor jobber med en abort og ved mensen. No shit mann! Takk! Så spør han om hvor sterke smerter jeg har. Jeg sier kanskje en 6 på skala. Hvis du nå hadde slått deg med en hammer i tommelen hadde den eller magen vært vondest da. Akkurat i øyeblikket hadde kanskje tommelen vært vondest sier jeg. Ja, det er på smerte skala 4, så da er kanskje ikke magen er så vond da… Sender meg ut for crp, glukose og blodprosent. Blodprosenten var lav så da fikk pipa en litt annen holdning med direkte henvisning til sykehuset i løpet av de neste to døgnene om blødning og smerter ikke avtar, med beskjed om: ja, du har nok blødd en del. Sunket fra 14,2 til 10 på 20 dager.

Fikk også en kur på 150 mg voltaren i døgnet, uten at jeg helt forstod hva den skal hjelpe mot. Smertene, blødningen? :dead:

Igjen: kvinnehelse er fantastisk :sorry:
Jeg blir så provosert når jeg leser dette. Må bare spørre om det ble tatt UL sist du var på legevakten?

Har ikke helt lik erfaring, men jeg hadde en medisinsk abort i desember hvor det ble tatt UL etterpå og de konkluderte med at den var vellykket (men helt på grensen innenfor definisjonen deres). Så gikk det tre uker, og så hadde jeg liknende smerter og blødninger som du beskriver. Måtte krangle meg inn på sykehuset for en sjekk («for dette høres jo helt normalt ut, og siden du ikke fossblør akkurat nå er det jo ikke fare for liv og helse») :smiley-angry002.

Da viste det seg at det var rester som hadde satt seg fast og måtte fjernes med utskrapning. (Hvis det høres dramatisk ut var det ikke det altså, utskrapningen var helt vellykket og jeg er blitt gravid igjen i ettertid). Poenget mitt er bare at min erfaring (fra flere SAer og MAer) er at man må stå på krava, og at hvis man har mulighet er det faktisk noen ganger riktig å gå privat fremfor å slå seg til ro med hva du får beskjed om hos fastlege/legevakt/sykehus. Dessverre :(
 
Jeg blir så provosert når jeg leser dette. Må bare spørre om det ble tatt UL sist du var på legevakten?

Har ikke helt lik erfaring, men jeg hadde en medisinsk abort i desember hvor det ble tatt UL etterpå og de konkluderte med at den var vellykket (men helt på grensen innenfor definisjonen deres). Så gikk det tre uker, og så hadde jeg liknende smerter og blødninger som du beskriver. Måtte krangle meg inn på sykehuset for en sjekk («for dette høres jo helt normalt ut, og siden du ikke fossblør akkurat nå er det jo ikke fare for liv og helse») :smiley-angry002.

Da viste det seg at det var rester som hadde satt seg fast og måtte fjernes med utskrapning. (Hvis det høres dramatisk ut var det ikke det altså, utskrapningen var helt vellykket og jeg er blitt gravid igjen i ettertid). Poenget mitt er bare at min erfaring (fra flere SAer og MAer) er at man må stå på krava, og at hvis man har mulighet er det faktisk noen ganger riktig å gå privat fremfor å slå seg til ro med hva du får beskjed om hos fastlege/legevakt/sykehus. Dessverre :(
Takk for erfaringsdeling! :Heartred Det er helt forferdelig hvor mye man må kjempe for noe som egentlig er helt vanlig. Skulle vært ren selvfølge at alle som er gjennom en abort får tilstrekkelig oppfølging underveis og i etterkant.

Godt å høre det var vellykket til slutt og at du er blitt gravid med ny terminspire :Heartred

Nei, ingen UL på legevakt. Var så vidt han kjente på magen min og da med en kommentar: jeg må vel gjøre det så jeg kan skrive det i papirene… Unnskyld, men for en idiot.

Aborten startet 11 februar. Var inne på sykehuset og fikk UL 13 februar. Da var det rester igjen ca. 2x4 cm mente legen, men legen sa at det, utfra hva hun så, var på vei ut og anbefalte ikke cytotec. Jeg skulle heller ta kontakt igjen om noe forandret seg.
Jeg fikk, som du, samme beskjed ved rekontakt til sykehuset, siden smerter og blødning har roet seg, trenger du ikke komme inn.

Blødningen roet seg heldigvis igjen utpå natt til fredag, men den har økt i «bølger» to ganger siden det. Da ved anstrengelse. Så jeg mistenker selv at det er to faktorer her: smertene og blødningen jeg opplevde på torsdag regner jeg med var «en ny runde abort» hvor livmor kvittet seg med restene. Blødningene jeg har nå i etterkant som kommer i bølger regner jeg med er såret i livmor som jeg provoserer ved anstrengelser. Så resten av helgen har jeg forsøkt å ta så rolig som mulig.

Jeg vet jo ingenting sikkert, men det er hvert fall hva jeg har reflektert meg frem til når jeg ikke står midt i situasjonen.
Uansett: når man står midt i situasjonen og trenger bekreftelse eller avkreftelse på om dette er ok burde man blitt møtt på en helt annen måte hos helsepersonellet. Med respekt og forståelse. Helt tragisk opplevelse på alle måter dette her.

Skal til legekontoret i morgen og sjekke blodprosenten siden den var nede på 10 på torsdag. Snakker med dem der da og hva de eventuelt tenker kan være lurt videre.
 
Takk for erfaringsdeling! :Heartred Det er helt forferdelig hvor mye man må kjempe for noe som egentlig er helt vanlig. Skulle vært ren selvfølge at alle som er gjennom en abort får tilstrekkelig oppfølging underveis og i etterkant.

Godt å høre det var vellykket til slutt og at du er blitt gravid med ny terminspire :Heartred

Nei, ingen UL på legevakt. Var så vidt han kjente på magen min og da med en kommentar: jeg må vel gjøre det så jeg kan skrive det i papirene… Unnskyld, men for en idiot.

Aborten startet 11 februar. Var inne på sykehuset og fikk UL 13 februar. Da var det rester igjen ca. 2x4 cm mente legen, men legen sa at det, utfra hva hun så, var på vei ut og anbefalte ikke cytotec. Jeg skulle heller ta kontakt igjen om noe forandret seg.
Jeg fikk, som du, samme beskjed ved rekontakt til sykehuset, siden smerter og blødning har roet seg, trenger du ikke komme inn.

Blødningen roet seg heldigvis igjen utpå natt til fredag, men den har økt i «bølger» to ganger siden det. Da ved anstrengelse. Så jeg mistenker selv at det er to faktorer her: smertene og blødningen jeg opplevde på torsdag regner jeg med var «en ny runde abort» hvor livmor kvittet seg med restene. Blødningene jeg har nå i etterkant som kommer i bølger regner jeg med er såret i livmor som jeg provoserer ved anstrengelser. Så resten av helgen har jeg forsøkt å ta så rolig som mulig.

Jeg vet jo ingenting sikkert, men det er hvert fall hva jeg har reflektert meg frem til når jeg ikke står midt i situasjonen.
Uansett: når man står midt i situasjonen og trenger bekreftelse eller avkreftelse på om dette er ok burde man blitt møtt på en helt annen måte hos helsepersonellet. Med respekt og forståelse. Helt tragisk opplevelse på alle måter dette her.

Skal til legekontoret i morgen og sjekke blodprosenten siden den var nede på 10 på torsdag. Snakker med dem der da og hva de eventuelt tenker kan være lurt videre.
Hva sa de på legekontoret i dag? Håper blodprosenten er på vei opp :Heartpink

Jeg synes du tenker fornuftig mtp blødningene. Og det er jo helt naturlig at man blør i ettertid, men bare til en viss grad. Det er helt uforståelig for meg at det offentlige ikke tilbyr kontroll med UL en uke eller to etter at man har hatt SA eller medisinsk abort. Første gang jeg tok medisinsk abort gikk jeg med småblødninger i flere måneder, fordi «alt er normalt». Så det bidrar nok til at jeg er litt mer på hugget nå.

Etter å ha lest her inne lurer jeg på om det er vanlig å bli møtt med mindre forståelse på legevakten enn på sykehuset… men har ikke vært på legevakt i forbindelse med graviditet så det blir bare synsing fra min side.
 
Hva sa de på legekontoret i dag? Håper blodprosenten er på vei opp :Heartpink

Jeg synes du tenker fornuftig mtp blødningene. Og det er jo helt naturlig at man blør i ettertid, men bare til en viss grad. Det er helt uforståelig for meg at det offentlige ikke tilbyr kontroll med UL en uke eller to etter at man har hatt SA eller medisinsk abort. Første gang jeg tok medisinsk abort gikk jeg med småblødninger i flere måneder, fordi «alt er normalt». Så det bidrar nok til at jeg er litt mer på hugget nå.

Etter å ha lest her inne lurer jeg på om det er vanlig å bli møtt med mindre forståelse på legevakten enn på sykehuset… men har ikke vært på legevakt i forbindelse med graviditet så det blir bare synsing fra min side.
Så hyggelig at du husker på meg :Heartred

Blodprosenten er fortsatt på 10, så skal tilbake hver dag frem til de ser den er økende. Godt å kjenne litt på at man blir tatt seriøst!

Men det er virkelig synd: at man må ha fått en form for erfaring som gjør at man selv er enda mer på neste gang. Skulle ikke vært nødvendig. En sjekk og etterkontroll burde vært helt vanlig for alle.

Men, noe interessant skjedde i dag. De ringt meg fra sykehuset og sa de hadde fått en henvisning fra legevakten. Så jeg er innkalt til utredning på fredag (sikkert bare et annet ord for kontroll). Det interessante oppi det hele er at jeg var på legevakten på torsdag og henvisningen er sendt fra legevakten på fredag. Kan se ut som legen «tok seg sammen» til slutt og fattet «alvoret». Krysser fingrene for at sykehuset kommer med positive «oppdagelser» på fredag :smiley-bounce012
 
Back
Topp