Trenger hjelp

[Emmisel]

Jeg og kjæresten ble uventet gravid selv om at jeg gikk på p-piller. Jeg er 4+4 i dag og har 4 gutter fra før av. Kjæresten min vil at jeg skal ta abort fordi han vil ikke at denne babyen skal hindre han i å bli kjent med guttene mine, og vil ikke sette denne babyen først. Han skal også studere i 14 mnd fra og med januar. (I London) Han vil veldig gjerne ha barn med meg, men nå er aldeles ikke den beste tiden. Han sier at om jeg absolutt vil ha det, så kommer han ikke til å studere, men han kommer til å holde det mot meg i det lange løp, og sier da at det blir opp til meg å gjøre han lykkelig og bare "ta imot" kjeft i fremtiden fordi at han ikke får studere. Jeg er veldig imot abort (for meg selv, i min kropp) og har mistet tre ganger før, så jeg vet hvor vondt det er. Han sier at det kommer til å bli verdt det å vente. Og at han kan gi meg barn senere, og at han vil studere så han kan gi meg og familien vår et veldig godt liv i motsetning til et vanlig liv.
Han vil også at vi skal dra til lege/gynekolog så fort som mulig for å være sikker på at det går bra med meg, og at graviditeten ikke skader meg på noen måte.
Tanker? Meninger? Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?
(Jeg syns det er vanskelig å tenke klart pga. hormonene og fordi jeg nå har vært 1 uke uten antidepressiva'ene mine)

 

[Mymelen]

Huff, synes det er vanskelig å komme med råd om slikt. Men jeg hadde nok tenkt som deg i din situasjon. Vi skulle egentlig ta abort med første som ikke var planlagt, ingenting var på stell, vi hadde ikke vært sammen i mange mnd, vi var veldig unge. Men planen var jo barn sammen, selvom vi ikke hadde snakket om det. På få mnd bare falt ‘alt’ plass, kanskje ikke i rekkefølgen man ser for seg når man planlegger. På de årene etter har vi studert, fått god råd, gode jobber og kunne ALDRI vært foruten mitt gull.

Kanskje konservativt av meg, men jeg synes det er feil å bruke abort som en ‘etter prevansjon’ når det først har skjedd, men tidligere enn man hadde planlagt. En ting er hvis barn ikke er planen i det hele tatt. Eller, jeg vet ikke, veldig vanskelig!! Men slik du beskriver han synes jeg han er litt for bastant på seg og sitt, ikke hele bildet..? Og han har faktisk vært uforsiktig her?

 

[Kakaoo]

Vanskelig situasjon. Det er veldig tidlig så dette kan være en «refleksiv» panikk fra hans side, når han får tid til å fordøye situasjonen litt. Jeg ser jo at det passer dårlig for han/dere, så det er en stor endring. Jeg må si det blinket litt varsellamper når noen sier noe a la «du må gjøre meg lykkelig og jeg kommer til å bære nag». Men det kan jo være en dårlig «panikk respons» fra han. Uansett tenker jeg dere bør ta kontakt med helsestasjon og kanskje få henvisning til familiekontor eller hva det heter så dere kan få snakket igjennom situasjonen med noen profesjonelle utenforstående og se hvordan dere tenker etter det.

 

[Siljean]

Tror ting vil ordne seg uansett hva du velger. Men vanskelig å si hva som er rett for dere.
Om du absolutt ønsker å beholde, så skjønner jeg at han ikke vil dra til london for å studere, for da har han ikke muligheten til å være der for deg og babyen. Så mtp studie så forstår jeg han, utdanning vil alltid gi høyere lønn og bedre mulighet for fast jobb. Men jeg forstår også ditt ønske om å beholde.
Så dere må egentlig bare snakke ordentlig om hva de ulike to alternativene og konsekvensene. Også må du begrunne til han skikkelig hvordor du evt ikke ønsker abort.
Om du har sluttet på antidepressiva brått pga funnet ut at du er gravid, så vil jeg absolutt anbefale at du ber om akutt time hos psykolog og lege, da det er farlig. Tenker det kan være greit med en time uansett også, for å lufte tankene dine.

 

[Kakedeig]

Oi.
Kjenner jeg blir sint på dine vegne.
At du skal bare godta at han vil holde det imot deg senere? Og få kjeft?
Hvis han kan ha sex så kan han og bli far.
Om du vil beholde så gjør du det. Så får han reise eller bli hjemme eller hva.
Men han har INGEN rett til å kjefte på deg for noe han selv har gjort, bare fordi han ikke får viljen sin etterpå.

 

[ShitHappens96]

Skal være så ærlig med deg å si at hva du gjør med den i magen er HEEEELT opp til deg. Men for all del; dump den fyren!
Nei, jeg sier ikke dette for å være sånn «gørrrl, u gotta dump that sombitch!». Jeg sier dette fordi jeg har selv vært i forhold med noen med samme innstilling. Uansett hva du velger nå, så kommer han alltid til å sette seg selv først.
Jeg lagde meg en million grunner til å ikke avslutte forholdet med min eks, og jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som endelig gav meg motet. Men det var først når jeg fikk han på avstand at jeg virkelig så mer og mer hvor ødeleggende det forholdet var for meg.
Om du vil beholde; ikke bli i forholdet fordi du frykter å være alene om det. Du kommer til å være mer alene om det hvis du velger å bli.

 

[Emmisel]

Tusen tusen takk til alle for støtte og råd.
Alt er blitt tatt til hjerte. Jeg er så utrolig takknemlig for at dere har tatt dere tid til å svare meg og komme med råd og anbefalinger. Jeg er så heldig som kan komme hit til forumet og få hjelp av dere fantastisk fine damer
Høyst sannsynlig så håper at jeg får følge dere på reisen til en søt liten Mai 22 baby

 

[Sitronjenta]

Denne var veldig vanskelig. Jeg er usikker på hva som blir rett for dere, og usikker på om kjæresten din sier det han sier som en slags trussel, eller om det heller er en selvinnsikt som ligger bak. Det å stoppe sånne planer som han har er jo noe som man kan bli bitter for i det lange løp, selv om man ikke ønsker det.

Jeg tenker dere må kommunisere godt rundt dette. Til syvende og sist er det du som bestemmer om din kropp skal gjennom en abort, og uansett hva du gjør der må han selv ta sin avgjørelse om hvorvidt han skal reise for å studere nå eller seinere. Den avgjørelsen er det han som må ta ansvar for, altså. Jeg vet ikke om det er noe du kan si for å gjøre det lettere for ham å dra til tross for baby, men det å åpne den døra litt tror jeg kan være lurt. Det å droppe utdanningen og utenlandsoppholdet er ikke en avgjørelse du skal bære, det må ha avgjøre og ta ansvar for selv, uten å være bitter mot deg i etterkant.

Også må jo du i tillegg tenke over om du vil ha en unge alene nå. Det høres ut som det er såpass mye her at forholdet ikke nødvendigvis vil tåle belastningen av en baby. Det er ikke en selvfølge for noen, men det virker for meg, ut ifra innlegget ditt, som at dere har litt ekstra fra før, mtp reaksjonen rundt hans planlagte studier og at du bruker antidepressiva.

 

[Totlaaa]

Hei!

jeg tenkte å skrive til deg da jeg var i en lignende situasjon tidligere i år. Da ble jeg og samboer gravid med nr 2, og han hadde tidligere sagt at han ikke ville ha fler (lang historie kort, han har 2 gutter fra før og vi ha en gutt sammen på snart 3 år).
Jeg var ganske bastant på at jeg ville ikke ta abort, for har vi blitt gravid, så er det like mye hans feil som min, da han var klar over at jeg ikke gikk på prevensjon.
De første ukene var det som om vi hadde en stor elefant i huset, men siden jeg var så bestemt på at jeg ikke kunne ta abort, ble han mer og mer klar over at det kom til å komme en liten baby i oktober. Så han ble med på ultralyd når jeg skulle vært 12 uker (ble satt tilbake) og han ble med på ultralyd i uke 13+5. da fikk vi dessverre beskjed om mange avvik, som endte opp med at vi måtte ta abort pga kromosomavvik (triploid). Det første samboeren min sa når vi fikk vite at det var så mange avvik, var om det var noen sjans for at det kunne gjenta seg eller om det var arvelig - for nå ville jo han ha en til Så han endret mening! Og vi endte opp med å bli enda sterkere sammen, for vi måtte gjennom helvette og så ble vi enige om å starte prøvingen i sommer etter ett par sykluser på 3 syklus ble vi gravid (pp2) og nå er jeg 9+4 og begge gleder seg (selv om vi er livredde for lignende som vi opplevde)

jeg tror at han trengte tid til å forstå hva som skulle skje, og så forstod han også at han ikke kan styre med min kropp når det er begges feil.

ta det opp om en liten stund, se hva han tenker men ikke la han styre hva DU gjør med DIN kropp. Det har han til syvende og sist ingenting med. Han er like mye delaktig i det å lage ett barn, enten det er med ett uhell eller med prøving

håper det ordner seg for deg/dere