Jeg vil bare si at jeg føler med deg. Alt virker så håpløst.
Tusen takkJeg vil bare si at jeg føler med deg. Alt virker så håpløst.
Jeg har ikke så mye gode råd annet enn du sikkert prøver å tenke på selv. Men i det lange løp så vil det jo omsider komme det man prøver så hardt for å få, en baby. På en eller annen måte.
Noen ganger så tenker jeg at det er så urettferdig at noen bare får det til, før de i det hele tatt prøver eller ved første pp. De blir nok glade selvsagt, men tenk så glade vi blir? Tenk hvor sinnsyk følelse det vil bli den dagen man oppnår det vi ønsker. En euforisk glede.
Prøver også å tenke på de små positive tingene. Bare så små ting som da skal jeg til gynekologen, eller da kommer det nye tester i posten.
Også har jeg gått til innkjøp av et lite nydelig nyfødt sett som jeg tar frem når jeg føler at alt håp er ute. Da tar jeg det frem også tenker jeg at en dag! En dag så skal min baby fylle dette settet.
Føler med deg! Og håper du får positiv test snart. Kanskje det er denne pp det hat klaffet? Sender deg en klem
er så lei at nå griner jeg bare av din omsorg
vi vil bare at han skal ha ett søsken som er nær hans alder, da resten er 11 og 16. også får jeg dårlig samvittighet for at vi vil ha en til, når det er så mange som ikke får én en gang
Man skal aldri ha dårlig samvittighet for å ønske seg et barn. Om det er det første eller 10ende barnetTusen takk
Er konstant sliten om dagen. Men vet at enten så klaffer det en dag, eller så stopper vi bare å prøve
Brukte 2,5 år før nr 2 satt, hun er min største stolthet. 1 kom som en lykke på jord, selv om han ikke var planlagt og 3 var ett ønske i 8 år før jeg fant han som er faren
Uff. Dette var rotete, beklager
Jeg forstår din situasjon, og man føler seg fryktelig alene. Og det er frustrerende og vondt Det er liv å være sliten og lei. For det er en påkjenning å prøve. For å få et slag i fjeset mnd er mnd gjør selvsagt noe men psyken! Jeg har troen på at det går
kjenner meg veldig igjen i alle følelsene du beskriver, vi har nå prøvd 1 år pluss på å få første, og begynner å tære på å ikke en gang ha fått positiv test. Det er lov å kjenne på at det er tungt! Uansett om man har barn fra før eller ikke. Har ikke funnet noen god måte å takle det på selv, det ER tøft, men for vår del hjelper det på at vi er i gang med å få utredning. Prøver også så godt jeg kan å glede meg over andre ting, feks. ferier, relasjoner, hobbyer, osv.
Tusen takk
Er konstant sliten om dagen. Men vet at enten så klaffer det en dag, eller så stopper vi bare å prøve
Brukte 2,5 år før nr 2 satt, hun er min største stolthet. 1 kom som en lykke på jord, selv om han ikke var planlagt og 3 var ett ønske i 8 år før jeg fant han som er faren
Uff. Dette var rotete, beklager
for vet det er utrolig tungt!
Ble avvist offentlig. For kort tid siden forrige barn (2021) og ble gravid, men mistet i august 2022. Vurderer privat, men det kosterHvis du og barnefar bare har 1 felles barn, så kan dere få offentlig hjelp også (IVF), dersom det kan være et alternativ..? Har ikke fulgt med på hvilken hjelp dere evt har hatt allerede men bare nevner det i tilfelle det ikke er tenkt på.
Forøvrig, skjønner godt du er lei. Det tar på å prøve lenge uten resultater. Man blir litt knust hver måned, og det blir så altoppslukende.. ufattelig tungt, rett og slett! Det kommer jo gjerne til å gå til slutt, det gjør det jo for de fleste. Men å ikke vite om det tar 1 måned til, eller fem år.. er tungt...!! (Det var vår beskjed etter utredning. Vi kommer til å greie det selv en gang, men om det tar 1mnd eller fem år... Derfor vi gikk for ivf).
Sender uansett en klem,
Ble avvist offentlig. For kort tid siden forrige barn (2021) og ble gravid, men mistet i august 2022. Vurderer privat, men det koster
Ev så prøver vi selv og går det så går det. Men går det ikke, vet jeg ikke om vi kanskje setter en stopper for det
Er så kjedelig å bare vente på at ingenting skjer..
Får se om vi ber om henvisning igjen etter april. Er tross alt 37 i april, så klokka tikkerÅåh.. men da kan dere sikkert søke på nytt i sensommer kanskje...?
