dette diktet har vi på inbydelsene feks:
To sjeler møtes i måneskinn
Den ene sier Vil du bli min?
Hånd i hånd igjennom livet
skal jeg gå med deg ved min side.
Kom og ta min hånd, min kjære
Sammen skal vi alltid være.
For endelig har dagen kommet
Da to skal bli til en
Marit Cress
blir kansje ikke helt det samme å ha det i talen[:D]
men her er noen forslag:
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd:
La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begere, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene,
Slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den
samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt.
For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre:
For templets pilarer står adskilte,
Og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.
Utdrag fra Profeten av Kahlil Gibran
«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannhet. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»
1.kor, 13,4–7
«Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»
1.kor, 13,13
Samlivsgartnerfaget
Et samliv er ei plante
av det sarte, skjøre slaget,
som med riktig pleie
kan få vokse til et tre.
Det er bare det at selve
samlivsgartnerfaget
bygger på en viten
det er lett å overse.
Mange tror at lykken
er det vakreste i hagen
det som dufter deiligst
som er fargerikt og frekt.
Men det viktigste av alt
er det du ikke ser i dagen
at rotsystemet slynger seg
i tillit og respekt.
Det kan være fristende
å luke bort det meste
alt som virker vissent
alt som tørker inn og dør.
Men husk at tomme greiner
eier kimen til det neste,
og kanskje er det vakrere
enn det du hadde før.
Tommy Rodahl
De lykkelige to
De enes om det samme navn og bygger seg et bo,
så blir de i hverandres favn De lykkelige to.
De pynter hus og eiendom med stas av alle slag,
men vet så vel at ikke Rom, ble bygget på en dag.
Og over deres dør skal stå: I godt og ondt vær tro!
da vil det vonde aldri nå, De lykkelig to!
Herman Wildenwey
