Trenger desperat tips! *lang*

[*Huldra*]

Jeg skrev et innlegg her for noen måneder siden, om lillebror her i hus som sliter med noe. Han er en stor frisk gutt på 19måneder, spiser godt, er som regel BARE blid og fornøyd, de i barnehagen sier at han utmerker seg på den måten, fordi han bare ler og smiler hele dagen og er visst en av de mest aktive. Kjempe gøy å høre. Det virker jo som han har det bra. Han sover veldig godt på dagtid(2-3timer), legger seg uten problemer. Samme på kveldstid, aldri noe tull med leggingen, når klokken er 7 MÅ han i seng.

Men, han våkner mellom 04-06 gråtende. Og han gråter og gråter. Han vil absolutt ingenting. Kaster seg rundt i senga, vrenger seg ut av armene våre, hyler hysterisk, vi prøver gi tutt, vann, synge sang, bære på han. Men ingenting nytter. Han kan holde på sånn i opp mot en time før han plutselig "våkner til" og blir glad og fornøyd, og da er det morgen. Ikke sjangs at han skal sove igjen.

Han våkner ofte også mellom 22-02 en gang, og gråter, men roer seg når vi gir tutten igjen.

Så nå må det skje noe.

Jeg krangla litt med sambo for jeg mener han bare skal få ligge i senga og skrike seg ferdig, for desto mer vi prøver desto høyere og mer intenst skriker han. Så vi prøvde det i morges da, når han våknet kl 05. Han var ferdig å gråte og var blid og fornøyd innen klokken 05.20. Men likevel så er det en jævlig start på dagen for oss alle. Ikke noe gøy å høre han skrike sånn.

Jeg tenker å bytte rom på guttene(virker som han trives bedre inne på storebror sitt rom,er alltid der han vil være), vurderer til og med kaste han over i stor seng(han klatrer ikke utav sprinkelsenga enda). Vurderer også å si at de ikke skal la han sove lenger enn halvannnen time i bhg, vet ikke hva som er normalt når de er i den alderen. Men er igjen redd for at han skal bli overtrøtt da, siden han er stuptrøtt kl 19. Og om han blir overtrøtt så risikerer vi gråtegreiene i 2tiden istedenfor(av erfaring).

Jeg har vurdert nattskrekk(storebror hadde det innimellom), men kan det virkelig komme hver natt, trodde også det pleide å komme etter kun ett par timer med søvn?

Jeg har vurdert magevondt/ørevondt/tenner, men da er det vel rart at dette kommer kun på natten/tidlig morgen, han burde vel vært plaget med dette på dagtid?

Og så tenker jeg, bør jeg ta han med til legen? Få han sjekket? eller overdramatiserer jeg? Han har visstnok 3-4 bæsjebleier i bhg, gjerne en hjemme mot kvelden. Har tenkt matallergi, men igjen, han har jo aldri vondt på dagtid.

Noen tips der ute???

 

[Bella83]

Høres litt ut som min sønn.. Vi trodde lenge at han hadde nattskrekk. Prøvde alt, lot han gråte, satt inne sammen med han, tok han inn i vår seng osv.
Ingenting funket. Til slutt ringte jeg etter en dame som kom å renset huset vårt. Viste seg at det var mye dårlig energi i 2etg etter de som bodde der før oss.
Man kan ha troa på sånt eller ikke, men kiddo sluttet å gråte den samme natten

 

[*Huldra*]

Høres litt ut som min sønn.. Vi trodde lenge at han hadde nattskrekk. Prøvde alt, lot han gråte, satt inne sammen med han, tok han inn i vår seng osv.
Ingenting funket. Til slutt ringte jeg etter en dame som kom å renset huset vårt. Viste seg at det var mye dårlig energi i 2etg etter de som bodde der før oss.
Man kan ha troa på sånt eller ikke, men kiddo sluttet å gråte den samme natten

Hehe, jeg har hatt akkurat det samme soverommet i en periode for noen år tilbake da jeg flytta hjem etter et studieår(vi har kjøpt mine foreldres hus), og jeg følte selv at det var litt annen energi i det rommet. Moren min liker det heller ikke. Det stod så ubrukt til vi flytta inn og vi pussa det opp til lillebror skulle komme, og jeg følte jo at det ble mer koselig der inne, men gjerne energien er den sammen. Er derfor tanken har slått meg at vi bør prøve å bytte Om noe plager storebror så kan han jo bare si i fra, men det kan jo ikke minsten. Er verdt et forsøk, jeg er jo desperat

 

[Saskia]

Vi har hatt samme problem med en gutt som går i barnehagen der jeg jobber. Der skjedde det om natten og i tillegg når han sov i vogn i barnehagen. Akkurat som du beskriver så var han helt ute av seg, umulig å få kontakt med, og ingenting hjalp før han plutselig ble seg selv igjen etter en halvtime el. Vi fant vel heller aldri ut hva det var, men løsningen ble noe så banalt som en kosebamse. Han fikk velge en kosebamse som skulle "passe på ham mens han sov", og vips så var problemet løst både i barnehage og hjemme. Så her tror jeg det var en form for nattskrekk som han hadde slitt med så lenge at det var blitt en uvane som han trengte hjelp til å bryte. Vi brukte forholdsvis lang tid på å snakke om det i barnehagen før han la seg, at bamsen skulle passe på så han fikk sove godt, og foreldrene gjorde det samme hjemme. Er ikke sikker på at det er akkurat dette som er problemet for din sønn, men det er kanskje et forslag til en løsning?
(Gutten hadde en kosebamse fra tidligere, men denne ble da byttet ut med den nye som skulle passe på, siden den gamle ikke gjorde susen.)

 

[♥Tullerusk♥]

Høres i grunn litt ut som nattskrekken/mareritt.

Er helt forferdelig. Mine mellomste sliter med det innimellom. Helt ute av seg. Kommer ut i stua, setter seg i sofaen, reiser seg går/løper rundt i leiligheten, samtidig som hun hun gråter/skriker. Prøver vi å få kontakt med henne blir hun mer livredd. Ser skrekken i øya hennes. Hun ser oss, men ikke oss men noe annet. Helt j*** må jeg si...

Holder på en times tid, før hun enten roer seg og/eller "våkner" opp. Og til slutt så sovner hun igjen. Sover natta videre. Har spurt henne om hun husker hva som skjedde i natt osv, men hun husker ingenting. r og er seg selv igjen.

Mulig å høre med helsesøster hva som kan gjøres. Siden han er så liten. Men det går over etterhvert. Bare veldig slitsomt når det først holder på. Og man er veldig hjelpesløs når det først holder på.

 

[tahiti]

det du beskriver er akkuratt som om du beskriver sønnen min. Det startet rundt når han var 9 måneder, og ja, det holdt på hveeer natt fram til han var 16 måneder å da slutta det plutselig! Å han hadde nattskrekk!
Det som ble reddningen her var faktisk at vi flytta å han fikk nytt soverom.
Ellers var det ikke annet å gjøre enn å la han gråte fra seg, for han var jo ikke våken, å heller huska han det ikke når han plutselig våkna, det er jo det som er typiske tegn på natttskrekk, di vet ikke om det selv!

ikke noe kjekkt, håper det ordner seg!

 

[*Huldra*]

Tusen takk for gode råd og erfaringer litt godt å høre at andre har slitt med det samme, at det ikke er noe "galt" med han sånnsett. Det kan se ut til på rådene deres at det ofte bedrer seg etter en forandring. Jeg har snakket med samboer nå, og vi er enige om å hive han inn på storebroren sitt rom, og se om det har noe effekt. Var ikke så dumt med kosebamse-ideen heller. Han har "kosi" da, sånn flanellgulpekluter som han er avhengige av, men jeg kan jo stille opp kosebamsene hans og se om han vil velge en han vil ha med i sengen.