Trenger barn 13 ukers ferie i året?
- Trådstarter Klatremus Lillemann
- Opprettet
Nettopp det jeg også tenker.Tja. Vinterferien og høstferien dro vi alltid til besteforeldre. Det var liksom dems sine uker i året
Men skal man tilrette legge alt for alle i Norge vil det ikke bli ferie for ungene
Og bhg og Sfo er jo åpent for de minste, så skjønner ikke helt logistikkproblemene til småbarnsmoren. Det er jo bare å ha dem i bhg og skole det vel?
Men jeg ser jo det på mine barn, at de sårt trenger det avbrekket i høstferien og vinterferien. Og 5-6 uker fri om sommeren. De har også fri jul og påske. Men nå er min samboer lærer da, så vi klarer oss jo fint ;-)
Eldste begynte på skolen i høst, og han har vært sliten før hver ferie.
Jeg har ikke tro på at slitne barn lærer godt, så et avbrekk trenger de.
Og som barnehagelærer ser jeg selv på de ungene som omtrent aldri har fri, at de er slitne og at de absolutt skulle hatt litt fri innimellom. De får ingen god hverdag når de er slitne.
Muskatt
Langtidsbruker men ingen fanatiker :-)
Har ikke lest sakene da, men hørt debatten. Og tenker at det hadde vært fint å legge litt mer til rette for logistikken enn det som er nå.
• Vi har ingen besteforeldre som kan ta barna.
• Ja, skolebarna går på SFO, men det er ikke akkurat underverker for mammahjertet å oppleve at de så og si er alene der. Alle de andre har reist.
•Jeg tar meg mye fri sammen med ungene jeg, men særlig praktisk med en uke fri så tett på påskeferien er det rett og slett ikke.
• Dette er egentlig en ferie som ble innført for å spare brensel på skolene under krigen.
Jeg jobber i et såkalt fritt yrke. Jeg kan ta med jobben egentlig hvor som helst, men jeg skjønner ikke hvordan de arme som ikke har det like romslig får dette til. For ikke å snakke om alle forventningene barn har fått til hva som skal skje i disse feriene.
I klassen til min tredjeklassing er to i New York, en er på skiferie i alpene, en har reist til Tailand, tre er på Gran Canaria, og resten er åpenbart på en eller annen hytte på fjellet. Jeg syns det er litt voldsomt for å være ærlig.
Makko med 3 gull
Gift med forumet
Barnehagen og sfo her er stengt 7 uker i året... (vi betaler for 11 fulle mnd). Jeg har 5 uker ferie.
Problemet er vel størst når de er ferdig med sfo (mange har ikke behov for det i hverdagen i 3-4klasse). Skal de være hjemme alene betyr vel det for mange 9 timers spilling/skjerm hver dag hele ferien....
Problemet er vel størst når de er ferdig med sfo (mange har ikke behov for det i hverdagen i 3-4klasse). Skal de være hjemme alene betyr vel det for mange 9 timers spilling/skjerm hver dag hele ferien....
Det tror jeg også, basert på mine erfaringer som elev.
Uten feriene hadde barn blitt utbrent før de begynner på vgs... Mange begynner jo i barnehage før de er ett år. Et jag i hverdagen fra før de lærer seg å gå.
Akkurat denne vinterferien har ikke vært noe problem siden mannen er i permisjon.
Ellers prøver vi å få nok +tid slik at vi kan avspasere og slik få lenger sommer-, høst- og juleferie
Ellers prøver vi å få nok +tid slik at vi kan avspasere og slik få lenger sommer-, høst- og juleferie
Jeg ser i hvert fall på gutten min at han absolutt har behov for disse ferieukene. Hadde jeg jobbet uten mulighet for å ta fri i ferieukene på skolen hadde han gått på SFO. Enkelt og greit, fordi jeg da ikke hadde noe annet valg. Det er høyt læringstrykk på barna, de har gjerne travle, lange dager med skole og aktiviteter samt venner som skal tas vare på. Dermed er det gull verdt med noen friperioder i løpet av året. Da jeg var barn var det knapt nok SFO, vi hadde like lange ferier da og det fungerte faktisk veldig greit. Foreldrene byttet på å være hjemme med flere barn (altså at barna som var venner var hjemme hos hverandre på omgang i feriene). Null problem. Vi har et ansvar selv, som foreldre, å forsøke å tilrettelegge i forhold til skolens ferier dersom vi ikke kan ta ut ferie/har en turnus som passer med skolens ferier. Vi kan hjelpe hverandre i større grad. Det meste går dersom man er litt fleksibel og ser de mulighetene som faktisk er der. Ja, da, noen bor på steder med lite venner/familie i nærheten, men da må man prøve å løse dette på andre måter. Det er vel på de fleste steder fullt mulig å kjøpe plass på SFO for noen uker i feriene om man ikke har andre muligheter. Ferie er gull verdt for (de fleste) barna selv om man ikke reiser bort. Slik ser i hvert fall jeg på det .
.
Det er ikkje like lett for alle og få hverdagen til og gå opp. Vi har heldigvis noen og spør om pass. Men ikkje mangen da besteforeldrene fortsatt er unge og i full jobb. Det er ein liten skole så SFO blir flytta til ein Anna skole med andre ansatte. Og jenta mi går i ein liten klasse så tvile på at noen av dei går på SFO der. Så eg nekter og sende ho på SFO i ferien og andre fri dager i frykt for at ho skal sitte alene med ukjente voksne og barn. Her tar eg fri når eg kan og bruker litt oldeforeldre. Men dei begynner og bli gamle så kan ikkje bruke dei for mye. I skole ferien var ho på ferieklubb i 1 uke. Men det var og nye folk og barn. Hadde med ei i fra klassen for og føle seg trygg men dei blei delt inn i ulike grupper så det blei veldig dumt.. Men eg ser at ho blir sliten og trenger pause. Men kunne godt vore lettere og få fri fra jobb. Spesielt sommerferien er veldig lang.. Lettere når dei er store nokk til og vær hjemme alene. Men lenge til vi er der...
Vet ikke. Har ikke barn i bhg eller skole ennå. Husker ikke at jeg var sliten og trengte ferie som barn!
Selv om det aldri blir et alternativ syntes jeg heller det skulle vert flere ferie uker fra jobb (med samme lønn). Samfunnet har blitt et veldig stresset og jaget samfunn, der barna allerede fra barnehagen må har et press over seg. 1-3ferieuker mer for voksene istede for å kutte inn på ferien til barna. SFO i ferien blir jo ikke like mye ferie og fri for de små. Er ikke lett å lære når en er sliten. (Nå er jeg veldig gammeldags da og syntes hele samfunnet har rivd vekk familieholdet. Familier er mer splittet og barn ser mye mindre til sine foreldre og det syntes jeg er feil.)
Absolutt enig med deg.
Ja, det synes jeg de trenger.
Å stå som voksen og si at "jeg vil heller at de kutter ferien til barna, fordi ellers må jeg tape penger på jobben min" er helt feil.
Vi snakker hele tiden om at man må ta seg tid til barna, man må ta seg råd til barna, de står som førsteprioritet. Hvor er prioriteten her da?
Små barn har veldig mye de skal lære på kort tid. De blir slitne de også. De blir trette, og stresset.
Når sommeren kommer, så sier de vksne "aaah endelig, 4 uker ferie! Dette har jeg ventet på i hele år!".
Men barna da? De har ikke tidsperspektivet de voksne har, de har bare hverdagen. De vet ikke når ting begynner eller tar slutt, de må bare høre på de voksne og høre på at "snart".
En time for et barn kan være veldig lang eller veldig kort, alt etter hva de gjør på. Akkurat som for voksne. Men de voksne har noe å se frem til, barn bare vet at det er noe.
Jeg klarte ikke som 4-åring å vite hvor lenge det var til sommerferien. Jeg vet at jeg gledet meg og var utålmodig, men ikke når den kom. Jeg gledet meg til andre ferier også. Det var deilig å ikke måtte i barnehagen hver dag. Jeg husker jeg sa til mamma at jeg ikke ville gå mer i barnehagen for det var mye bedre å være hjemme. Men jeg måtte i barnehagen.
Jeg husker selvsagt ikke så mye, men jeg tror jeg satte pris på feriene. For barn trenger å koble ut de også. De får mye mer inntrykk og mer å bearbeide enn det vi voksne gjør, og hjernen deres er ikke ferdig utviklet enda.
Ja jeg synes de fortjener 13 uker i året med ferie. Så får vi voksne finne en måte og løse det på.
Å stå som voksen og si at "jeg vil heller at de kutter ferien til barna, fordi ellers må jeg tape penger på jobben min" er helt feil.
Vi snakker hele tiden om at man må ta seg tid til barna, man må ta seg råd til barna, de står som førsteprioritet. Hvor er prioriteten her da?
Små barn har veldig mye de skal lære på kort tid. De blir slitne de også. De blir trette, og stresset.
Når sommeren kommer, så sier de vksne "aaah endelig, 4 uker ferie! Dette har jeg ventet på i hele år!".
Men barna da? De har ikke tidsperspektivet de voksne har, de har bare hverdagen. De vet ikke når ting begynner eller tar slutt, de må bare høre på de voksne og høre på at "snart".
En time for et barn kan være veldig lang eller veldig kort, alt etter hva de gjør på. Akkurat som for voksne. Men de voksne har noe å se frem til, barn bare vet at det er noe.
Jeg klarte ikke som 4-åring å vite hvor lenge det var til sommerferien. Jeg vet at jeg gledet meg og var utålmodig, men ikke når den kom. Jeg gledet meg til andre ferier også. Det var deilig å ikke måtte i barnehagen hver dag. Jeg husker jeg sa til mamma at jeg ikke ville gå mer i barnehagen for det var mye bedre å være hjemme. Men jeg måtte i barnehagen.
Jeg husker selvsagt ikke så mye, men jeg tror jeg satte pris på feriene. For barn trenger å koble ut de også. De får mye mer inntrykk og mer å bearbeide enn det vi voksne gjør, og hjernen deres er ikke ferdig utviklet enda.
Ja jeg synes de fortjener 13 uker i året med ferie. Så får vi voksne finne en måte og løse det på.
1.klassingen her hadde ønsket det var 50 uker med ferie han
Da jeg sa at det var omtrent ett helt år skjønte han at det ikke gikk
Men han var overlykkelig for 9 dager nå, og gleder seg veldig til lang sommerferie. Selv om han syntes 8 uker var litt for lite
Fullt 8 uker får han nok ikke, jeg har ferie i 4. Samboer har 8 uker ferie, men han skal få lov å få noen dager alene han også, han har sjelden alenetid.
Jeg har i det minste en dag i uka til meg selv ;-)
Men poenget er som du sier at barna trenger den ferien.
Ja, det trenger de! Ser det veldig tydelig på gutten min. Har SFO. Må ha fri 4 uker og 1 uke med planleggingsdager (ikke en uke i strekk da)
Er veldig glad jeg er i permisjon og kan ja han hjemme nå i vinterferien. Kjeder seg litt da, da alle andre er på SFO. Den dagen han ikke har SFO mer er han og stor nok til å klare seg hjemme.
Er veldig glad jeg er i permisjon og kan ja han hjemme nå i vinterferien. Kjeder seg litt da, da alle andre er på SFO. Den dagen han ikke har SFO mer er han og stor nok til å klare seg hjemme.
I
Ingenbruker
Guest
Ja det vil jeg så absolutt si de trenger. Jobber selv i skolen og vi ser at barna blir slitne og mindre motiverte etter mange uker på skolen. Da er det deilig med en ferie de er jo barn, det er mye for de når de er i skolealder. Pausene og feriene trenger de så absolutt og det er som å møte "nye" barn etter ferien
Ser ikke helt dette med problemer ift foreldrene og jobb, de minste barna som ikke kan være alene har mulighet til å gå på sfo. Tilbudene varierer vel noe men som regel har sfo ekstra aktiviteter i feriene
de er jo barn, det er mye for de når de er i skolealder. Pausene og feriene trenger de så absolutt og det er som å møte "nye" barn etter ferien Ser ikke helt dette med problemer ift foreldrene og jobb, de minste barna som ikke kan være alene har mulighet til å gå på sfo. Tilbudene varierer vel noe men som regel har sfo ekstra aktiviteter i feriene
Har ikke barn i skole og barnehage ennå så ikke satt meg inn i det i så stor grad. Men husker vi hadde kun høstferie og vinterferie torsdag til søndag og vi klarte oss veldig fint med det. En hel uke vinter og høstferie kom da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående og vi gjorde ikke noe mer spesielt enn ellers siden foreldrene mine allikevel måtte jobbe. Kanskje en liten langhelg til fjellet. Så kan ikke helt forstå hvorfor dagens unge trenger 1 uke av disse feriene når de var kortere før. Mange barn må nok allikevel på sfo noen av disse dagene da foreldre har kun 5 uker ferie som skal fordeles. I tillegg kommer også planleggingsdager hvor foreldrene må ta seg fri eller bruke besteforeldre o.l. Da jeg jobbet på sfo så jeg det nesten gikk presisje blant barna på hvem som hadde gjort mest, reist lengst og vært lengst borte så kan være like mye press der som å være på skolen noen dager ekstra å lære. Var ett veldig press på å ha de flotteste feriene hvor de var reist langt bort og gjerne 1-2 uker i syden på sommeren, storbyferie og skitur til utlandet i vinterferie. Og gjerne utlandet i høstferie.