Trenger bare å klage litt

[Caccy]

Heisann.
Beklager på forhånd for langt innlegg, og alle skal vite at min historie IKKE er normalen, så ikke bli redd for det samme om du er i en lignende situasjon.
Trenger bare å klage litt her, da jeg prøver alt jeg kan å være positiv ovenfor alle rundt meg. Nå er jeg så sliten og lei! Hadde en MA (uke 8-9, skulle vært 9-10 uker) i starten av april med medisinsk abort og rester. Så blødde i nesten fem uker før jeg ble tatt på alvor og det ble konstatert. Fikk da utskraping i narkose og det ble raskt bedring. Det føles som en veldig lang prosess, da jeg hadde blødd omtrent to mnd før jeg var ferdig. Ble gravid igjen i juni/juli, hadde en styrtblødning i uke 6, de fant ut at jeg mistet en tvilling, men hadde en igjen med hjerteslag. På ny kontroll etter uke 8 var det ny MA. Fikk medisinsk abort som ikke fungerte, selv etter 11 runder cytotec. Det ble derfor ny utskraping på dag tre. Blødde så mye og økende i tre uker. Det var så mye blod at jeg var ikke sikker på om jeg hadde nok, ble så dårlig, svimmel, kvalm, hodepine og kroppsverk osv. Prøvde å ta kontakt med sykehuset to ganger og ytre min bekymring, men siden jeg hadde hatt utskraping var det bare å vente det av, ta kontakt ved feber. Etter tre uker med massive blødninger fikk jeg endelig inn på kontroll, det var ikke overraskende (for legen veldig overraskende) rester! Så den som utførte utskrapningen hadde rett og slett gjort alt for dårlig jobb… fikk beskjed om at det ble ny runde med cytotec hjemme og avvente en uke til. I redsel for å dø om jeg gjorde det (blødde jo allerede mer enn noe bind klarte å holde på i 15 min) fikk jeg grått meg til ny utskraping. Så nå bør virkelig alt være ute og jeg føler meg allerede 30 kilo lettere og på bedringens vei. Livredd for hvordan vi skal gå frem på veien videre. Begge gangen har fosteret dødd på omtrent samme tid, så vil tro faren er der for at det skjer igjen, og jeg tror ikke jeg kommer meg gjennom en ny MA. Vi skal helt klart vente noen pp, men usikker på hvordan vi skal tørre å prøve igjen. Så langt i år har livmoren vært gjennom to graviditeter, to medisinske aborter og tre utskrapninger, det er jo ikke sikkert den vil tåle mer heller.

 

[Frkd]

Heisann.
Beklager på forhånd for langt innlegg, og alle skal vite at min historie IKKE er normalen, så ikke bli redd for det samme om du er i en lignende situasjon.
Trenger bare å klage litt her, da jeg prøver alt jeg kan å være positiv ovenfor alle rundt meg. Nå er jeg så sliten og lei! Hadde en MA (uke 8-9, skulle vært 9-10 uker) i starten av april med medisinsk abort og rester. Så blødde i nesten fem uker før jeg ble tatt på alvor og det ble konstatert. Fikk da utskraping i narkose og det ble raskt bedring. Det føles som en veldig lang prosess, da jeg hadde blødd omtrent to mnd før jeg var ferdig. Ble gravid igjen i juni/juli, hadde en styrtblødning i uke 6, de fant ut at jeg mistet en tvilling, men hadde en igjen med hjerteslag. På ny kontroll etter uke 8 var det ny MA. Fikk medisinsk abort som ikke fungerte, selv etter 11 runder cytotec. Det ble derfor ny utskraping på dag tre. Blødde så mye og økende i tre uker. Det var så mye blod at jeg var ikke sikker på om jeg hadde nok, ble så dårlig, svimmel, kvalm, hodepine og kroppsverk osv. Prøvde å ta kontakt med sykehuset to ganger og ytre min bekymring, men siden jeg hadde hatt utskraping var det bare å vente det av, ta kontakt ved feber. Etter tre uker med massive blødninger fikk jeg endelig inn på kontroll, det var ikke overraskende (for legen veldig overraskende) rester! Så den som utførte utskrapningen hadde rett og slett gjort alt for dårlig jobb… fikk beskjed om at det ble ny runde med cytotec hjemme og avvente en uke til. I redsel for å dø om jeg gjorde det (blødde jo allerede mer enn noe bind klarte å holde på i 15 min) fikk jeg grått meg til ny utskraping. Så nå bør virkelig alt være ute og jeg føler meg allerede 30 kilo lettere og på bedringens vei. Livredd for hvordan vi skal gå frem på veien videre. Begge gangen har fosteret dødd på omtrent samme tid, så vil tro faren er der for at det skjer igjen, og jeg tror ikke jeg kommer meg gjennom en ny MA. Vi skal helt klart vente noen pp, men usikker på hvordan vi skal tørre å prøve igjen. Så langt i år har livmoren vært gjennom to graviditeter, to medisinske aborter og tre utskrapninger, det er jo ikke sikkert den vil tåle mer heller.

Uff, helt forferdelig å høre hva du har måtte gå igjennom. Fryktelig dårlig av sykehuset.

Livmoren tåler mer enn du skulle trodd. Hvis du føler deg opp for det og legen mener det er ok, så tenker Jeg det ikke er noe i veien for å prøve igjen. Noen påstår til og med at det er lettere å bli gravid i månedene etter SA/MA, ettersom kroppen er "innstilt" på graviditet. Men det er altså bare en teori jeg har hørt folk komme med.

Jeg er i min 9. graviditet nå, har to levendefødte. Det har vært SA/MA/abort i uke 5-16, noen med utskrapning, noen med cytotec, og noen som har gått naturlig. Nå er jeg gravid i uke 24. Jeg blir med andre ord lett gravid, men mister også fort.
Skjønner det er lett å miste motivasjonen og håpet, men jeg har helt troen på at til slutt sitter spiren Hos de aller aller fleste så gjør det det

 

[Astrantia]

Heisann.
Beklager på forhånd for langt innlegg, og alle skal vite at min historie IKKE er normalen, så ikke bli redd for det samme om du er i en lignende situasjon.
Trenger bare å klage litt her, da jeg prøver alt jeg kan å være positiv ovenfor alle rundt meg. Nå er jeg så sliten og lei! Hadde en MA (uke 8-9, skulle vært 9-10 uker) i starten av april med medisinsk abort og rester. Så blødde i nesten fem uker før jeg ble tatt på alvor og det ble konstatert. Fikk da utskraping i narkose og det ble raskt bedring. Det føles som en veldig lang prosess, da jeg hadde blødd omtrent to mnd før jeg var ferdig. Ble gravid igjen i juni/juli, hadde en styrtblødning i uke 6, de fant ut at jeg mistet en tvilling, men hadde en igjen med hjerteslag. På ny kontroll etter uke 8 var det ny MA. Fikk medisinsk abort som ikke fungerte, selv etter 11 runder cytotec. Det ble derfor ny utskraping på dag tre. Blødde så mye og økende i tre uker. Det var så mye blod at jeg var ikke sikker på om jeg hadde nok, ble så dårlig, svimmel, kvalm, hodepine og kroppsverk osv. Prøvde å ta kontakt med sykehuset to ganger og ytre min bekymring, men siden jeg hadde hatt utskraping var det bare å vente det av, ta kontakt ved feber. Etter tre uker med massive blødninger fikk jeg endelig inn på kontroll, det var ikke overraskende (for legen veldig overraskende) rester! Så den som utførte utskrapningen hadde rett og slett gjort alt for dårlig jobb… fikk beskjed om at det ble ny runde med cytotec hjemme og avvente en uke til. I redsel for å dø om jeg gjorde det (blødde jo allerede mer enn noe bind klarte å holde på i 15 min) fikk jeg grått meg til ny utskraping. Så nå bør virkelig alt være ute og jeg føler meg allerede 30 kilo lettere og på bedringens vei. Livredd for hvordan vi skal gå frem på veien videre. Begge gangen har fosteret dødd på omtrent samme tid, så vil tro faren er der for at det skjer igjen, og jeg tror ikke jeg kommer meg gjennom en ny MA. Vi skal helt klart vente noen pp, men usikker på hvordan vi skal tørre å prøve igjen. Så langt i år har livmoren vært gjennom to graviditeter, to medisinske aborter og tre utskrapninger, det er jo ikke sikkert den vil tåle mer heller.

Huff, så fælt! Sender deg en stor klem Godt vi har dette forumet hvor man kan få det ut når det trengs

Ikke lett å si noe som kan hjelpe, men har vært gjennom en SA og en MA/SA, og nå etter sistnevnte har det tatt tre måneder å få ut alt, så jeg kjenner også på noe av det samme som deg. Vi har valgt å prøve igjen, men vil være veldig nervøs neste gang det klaffer, jeg har jo bare negative opplevelser å sammenlikne med.

Selv synes jeg det er godt å følge med flere inne på gravidforumet som har vellykkede svangerskap etter flere tap. Så det er håp tenker jeg Masse lykke til!