Tredje tap andre MA

[GardsHulder]

Som tittelen sier.
Nå har det skjedd for tredje gang. Kjenner jeg er utrolig sliten mentalt. Trodde virkelig det skulle gå denne gangen, hadde så god følelse helt fra PP begynte. Kjente det omtrent på meg at det ville bli to streker den mnd.
Og så går verden i tusen knas, igjen. Hadde det ikke vært for sønnen vår så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
Dere som har gått igjennom flere tap er laget av sterke saker altså, jeg kjenner at sømmene slites.
Nesten så det ikke frister å prøve igjen, føles som om det ikke er meningen at jeg skal få flere barn.
Trenger vel egentlig bare å bearbeide dette tapet også og kjenner at det trengs sterkere lut en forrige gang.

*End rant*

 

[Akimdai]

Dette er så trist

 

[FruHåpefull82]

Så lei meg på dine vegne, dette var trist å lese Kjenner meg igjen i tankene dine, men kanskje trengs det bare å bearbeides. Sender deg en stor styrkeklem

 

[Alma<3]

Ånei... Så trist!! Ikke du også! Synes det er så mange som mister nå... MA her også nå... Sender masse varme klemmer og gode tanker håper du får sørget godt, og at du har god støtte rundt deg, og etterhvert gravd fram motet for å prøve igjen. Kjenner meg litt tafatt der selv akkurat nå... Er så vondt dette huff, sender mange virtuelle klemmer!!

 

[GardsHulder]

Dette er så trist

Tusen takk
Ja, det er ikke mye som er verre

 

[GardsHulder]

Så lei meg på dine vegne, dette var trist å lese Kjenner meg igjen i tankene dine, men kanskje trengs det bare å bearbeides. Sender deg en stor styrkeklem

Takk det samme Syntes det var mange fallne stjerner i stjerneskuddgruppa

Jeg har fortsatt veldig lyst på en til, det mangler bare litt på motet foreløpig.
Vi skal nok få regnbuebabyene våre til slutt

Takk for klem, sender en stor en rett tilbake til deg

 

[GardsHulder]

Ånei... Så trist!! Ikke du også! Synes det er så mange som mister nå... MA her også nå... Sender masse varme klemmer og gode tanker håper du får sørget godt, og at du har god støtte rundt deg, og etterhvert gravd fram motet for å prøve igjen. Kjenner meg litt tafatt der selv akkurat nå... Er så vondt dette huff, sender mange virtuelle klemmer!!

Ånei, så trist å høre Sender deg en stor klem!
Ja det er skummelt mange som mister nå. Og jeg som trodde at vi nermet oss trygg grunn. Dette er jo omtrent like ille som de første nervepirrende ukene etter positiv test.

Sorgen er i full sving. Satt og hulket i den tomme spisesalen her ved frokosten. Fikk en støttende trøstemelding fra faren min og begynte å grine. Det blir nok sånn noen uker

Det er kjempevondt, det blir som å miste et barn, man hadde jo begynt å planlegge et nytt lite liv. Håper du også har god støte rundt deg som kan ta vare på deg i denne tunge tida

 

[FruHåpefull82]

Takk det samme Syntes det var mange fallne stjerner i stjerneskuddgruppa

Jeg har fortsatt veldig lyst på en til, det mangler bare litt på motet foreløpig.
Vi skal nok få regnbuebabyene våre til slutt

Takk for klem, sender en stor en rett tilbake til deg

Dessverre alt for mange, skjønner det ikke ... Men ja, når vi får motet oss opp igjen, så får vi nok regnbuebabyene våre. Her kom aborten skikkelig i gang i morges. Syke smerter og alt som hører med ... Håper alt er ute på kontroll i ettermiddag.
Styrkeklemmer

 

[GardsHulder]

Dessverre alt for mange, skjønner det ikke ... Men ja, når vi får motet oss opp igjen, så får vi nok regnbuebabyene våre. Her kom aborten skikkelig i gang i morges. Syke smerter og alt som hører med ... Håper alt er ute på kontroll i ettermiddag.
Styrkeklemmer

Dette må da være langt over statistikken. Vi får håpe og be for de som er igjen at spirene er friske og trygge helt til termin

Så godt, på en måte, at du er i gang. Det er ikke noe gøy å stå i, men det er liksom litt lettere når det skjer noe synes jeg. I stedet for å måtte sitte og vente, venting har du jo gjort mer enn nok av stakkars
Styrkeklemmer til deg og Vi kommer oss igjennom dette også.

 

[Pepsii007]

Dette gjør så vondt å lese Kjente jo på panikken selv når man leste om så mange som opplevde MA, men så nærmet jeg meg uke 12 og trodde jeg var safe. Så feil tok jeg, og her sitter jeg selv mandagen etter den medisinske aborten på fredag, og lurer på hvilken veg jeg skal gå.

Leser at du har opplevd dette flere ganger, og jeg må si at du er utrolig sterk som har vært gjennom dette flere ganger nå Jeg kjenner bare hvor knust jeg er som har opplevd dette 1 gang…

Jeg har laget meg en plan, og føler det hjelper litt. Sorgen blir nok en stund, men, jeg skal til fastlegen min i dag, få ordnet med blodprøver osv. Jordmoren min ringte meg i dag også, for hun ville høre hvordan det gikk. Føler jeg er heldig med jordmora jeg hadde. Og hun sa jeg bare måtte ringe igjen neste gang jeg ble gravid.

Vi tenker å starte å prøve så fort jeg er ferdig å blø. Vi vil ikke vente, og har egentlit fått klarsignal også.

Skjønner du trenger tid til å sørge. Og det føles motløst nå, kjenner til den. Selv om vi har bestemt oss for å prøve så kjenner jeg på den motløsheten selv. Håper du kommer deg gjennom det, og at neste spire sitter til termin kanskje kommer vi i samme termingruppe igjen

 

[GardsHulder]

Dette gjør så vondt å lese Kjente jo på panikken selv når man leste om så mange som opplevde MA, men så nærmet jeg meg uke 12 og trodde jeg var safe. Så feil tok jeg, og her sitter jeg selv mandagen etter den medisinske aborten på fredag, og lurer på hvilken veg jeg skal gå.

Leser at du har opplevd dette flere ganger, og jeg må si at du er utrolig sterk som har vært gjennom dette flere ganger nå Jeg kjenner bare hvor knust jeg er som har opplevd dette 1 gang…

Jeg har laget meg en plan, og føler det hjelper litt. Sorgen blir nok en stund, men, jeg skal til fastlegen min i dag, få ordnet med blodprøver osv. Jordmoren min ringte meg i dag også, for hun ville høre hvordan det gikk. Føler jeg er heldig med jordmora jeg hadde. Og hun sa jeg bare måtte ringe igjen neste gang jeg ble gravid.

Vi tenker å starte å prøve så fort jeg er ferdig å blø. Vi vil ikke vente, og har egentlit fått klarsignal også.

Skjønner du trenger tid til å sørge. Og det føles motløst nå, kjenner til den. Selv om vi har bestemt oss for å prøve så kjenner jeg på den motløsheten selv. Håper du kommer deg gjennom det, og at neste spire sitter til termin kanskje kommer vi i samme termingruppe igjen

Kjære deg, jeg tenkte sånn på hvor urettferdig det var at du skulle oppleve dette. Du var førstemann i ikm gruppa med positiv test og gleden var så stor da flere og flere av oss fulgte på med to streker. Det føltes som om vi hadde vunnet jackpotten.
Og så endte så mange av oss heller med å gjennomgå marerittet
Så godt å høre du er ved godt mot! Det er bra du har jordmor og lege som spiller på lag og hjelper deg. Jordmødre er en egen rase altså, jeg har bare møtt fantastiske eksemplarer og det høres ut som om din også er det

Det går bedre i dag, sånn mentalt sett, og jeg ser litt lysere på framtida. Men jeg tror virkelig jeg trenger å bearbeide denne opplevelsen altså. Nå har vi jo fått henvisning til utredning for habituell abort så det er jo bra. Og vi kommer ikke til å la være å prøve for å si det sånn
Det hadde vært super artig å komme i samme termingruppe igjen, det hadde vi fortjent Kanskje det blir vår/sommerbabyer på oss alle

 

[GardsHulder]

Må vist bare bruke denne tråden til litt ventilering også...

Skulle nettopp ned i kantina for å finne middag, men idet jeg åpner døra hører og ser jeg flere nybakte foreldre med sine nydelige små nyfødte. Noen av de små sover mens en ligger og gråter som bare nyfødte kan. Hjertet brister
Jeg unner disse foreldrene dette så voldsomt for de opplever det aller beste i livet. Men jeg ble helt fysisk uvel og matlukta gjorde meg kvalm. Måtte gå derfra og sitter nå på rommet og sipper og har fått kramper i livmora. Hvorfor måtte min dø? Det er så jævlig trist.

 

[Pepsii007]

Kjære deg, jeg tenkte sånn på hvor urettferdig det var at du skulle oppleve dette. Du var førstemann i ikm gruppa med positiv test og gleden var så stor da flere og flere av oss fulgte på med to streker. Det føltes som om vi hadde vunnet jackpotten.
Og så endte så mange av oss heller med å gjennomgå marerittet
Så godt å høre du er ved godt mot! Det er bra du har jordmor og lege som spiller på lag og hjelper deg. Jordmødre er en egen rase altså, jeg har bare møtt fantastiske eksemplarer og det høres ut som om din også er det

Det går bedre i dag, sånn mentalt sett, og jeg ser litt lysere på framtida. Men jeg tror virkelig jeg trenger å bearbeide denne opplevelsen altså. Nå har vi jo fått henvisning til utredning for habituell abort så det er jo bra. Og vi kommer ikke til å la være å prøve for å si det sånn
Det hadde vært super artig å komme i samme termingruppe igjen, det hadde vi fortjent Kanskje det blir vår/sommerbabyer på oss alle

Livet er brutalt noen ganger… og det gjør så vondt å kjenne på det

Nå krangler jeg med sjefen ift sykemelding… hun vil overprøve sykmelding og anbefaling fra lege… jeg blir målløs.

Satser på vår/sommerbaby ja

Blir spennende å følge med deg videre

 

[GardsHulder]

Livet er brutalt noen ganger… og det gjør så vondt å kjenne på det

Nå krangler jeg med sjefen ift sykemelding… hun vil overprøve sykmelding og anbefaling fra lege… jeg blir målløs.

Satser på vår/sommerbaby ja

Blir spennende å følge med deg videre

Tenk å måtte krangle med sjefen om sjukemelding i ei sånn tid Hvordan er det mulig? Og kan hun virkelig gjøre det?
Like målløs her.

Takk det samme

 

[Pepsii007]

Tenk å måtte krangle med sjefen om sjukemelding i ei sånn tid Hvordan er det mulig? Og kan hun virkelig gjøre det?
Like målløs her.

Takk det samme

Jeg er sjokkert selv. Jeg har vært åpen og ærlig med sjefen hele veien. Men det lønner seg tydeligvis ikke…

 

[GardsHulder]

Jeg er sjokkert selv. Jeg har vært åpen og ærlig med sjefen hele veien. Men det lønner seg tydeligvis ikke…

Tydeligvis ikke.
Nei, dette går ikke. Jeg hadde heller ikke maktet å begynne i jobb igjen rett etter et sånt tap. Driter i hvor vanlig det er å oppleve.

Håper du får ordnet lett opp i dette

 

[FruHåpefull82]

Må vist bare bruke denne tråden til litt ventilering også...

Skulle nettopp ned i kantina for å finne middag, men idet jeg åpner døra hører og ser jeg flere nybakte foreldre med sine nydelige små nyfødte. Noen av de små sover mens en ligger og gråter som bare nyfødte kan. Hjertet brister
Jeg unner disse foreldrene dette så voldsomt for de opplever det aller beste i livet. Men jeg ble helt fysisk uvel og matlukta gjorde meg kvalm. Måtte gå derfra og sitter nå på rommet og sipper og har fått kramper i livmora. Hvorfor måtte min dø? Det er så jævlig trist.

Gråter når jeg leser dette. Det er klart vi unner andre babyene deres, og å være vellykket gravide. Men det er så sårt og bittert å miste sin egen. Kjenner at jeg fremfor alt er bitter. Med første MA oppsto komplikasjoner og jeg havnet på akutten på sykehuset her. Det var på en måte svangerskapsakutten. Det var gravide og ferske foreldre, og det var ferske babyskrik, små knøtt som var knapt dager gamle. Og så satt jeg der med livmoren full av blod og kroppen full av hormoner, og unnskyld språket: Det var helt for jævlig.

Stoor klem

 

[GardsHulder]

Gråter når jeg leser dette. Det er klart vi unner andre babyene deres, og å være vellykket gravide. Men det er så sårt og bittert å miste sin egen. Kjenner at jeg fremfor alt er bitter. Med første MA oppsto komplikasjoner og jeg havnet på akutten på sykehuset her. Det var på en måte svangerskapsakutten. Det var gravide og ferske foreldre, og det var ferske babyskrik, små knøtt som var knapt dager gamle. Og så satt jeg der med livmoren full av blod og kroppen full av hormoner, og unnskyld språket: Det var helt for jævlig.

Stoor klem

Ja, det er akkurat sånn. Det føles så urettferdig å se andre få oppleve det vi selv nettopp har fått revet fra oss. Men igjen, det er dem så vel unt og de har ennå det beste i vente

Huff, stakkars deg som opplevde så mye dramatikk rundt MAen Kan bare tenke meg alt som gikk igjennom hodet ditt da og ikke minst det emosjonelle. Jeg skjønner jo at vi må til samme sted som friske gravide, men gu' så vondt det gjør.
Selv sterkt språk kan knapt dekke hvor ille det er.

Takk for klem, den trengtes
Sender en tilbake til deg

 

[Mimino]

Er det virkelig sånn at vi er veldig mange som har mistet den siste tiden? Jeg har ikke vært noe innpå her før positiv test, men ut i fra det jeg leser skjønner jeg at vi er uvanlig mange som har gått gjennom MA nå?
Det er så utrolig trist
Håper virkelig at vi alle går bedre tider i møte og kan følge hverandre inn i termingrupper om ikke lenge

 

[Renzy]

Er det virkelig sånn at vi er veldig mange som har mistet den siste tiden? Jeg har ikke vært noe innpå her før positiv test, men ut i fra det jeg leser skjønner jeg at vi er uvanlig mange som har gått gjennom MA nå?
Det er så utrolig trist
Håper virkelig at vi alle går bedre tider i møte og kan følge hverandre inn i termingrupper om ikke lenge

Godt spørsmål. Jeg har vært med i andre termingrupper og synes ikke det har vært så mange der. Men så kan det også være at jeg legger mer merke til alle det skjer med nå fordi det rammet meg selv også?
Jeg føler meg forbi tristheten nå, og er mer forbannet, bitter og veldig utålmodig etter å prøve på nytt.