Treåring, samsoving og ønske om endring

[PlippPlopp]

Vi har en jente på snart tre år og en nyfødt gutt. Vi har det siste halvåret kommet inn i et sovespor for jenta som aldri har vært helt ideelt, og enda mindre nå.

I starten sov hun i egen seng hele natten da hun flyttet til eget rom, men våknet vanligvis 1-3 ganger der vi måtte inn og trøste. I denne perioden sluttet vi med sprinkelseng og på et tidspunkt begynte hun å komme inn av seg selv. I starten ble hun bært tilbake, men i noen svake øyeblikk fikk hun sove i vår seng. Da var det gjort og ny praksis ble at hun sov hos oss når hun våknet på kveld/natt. Mor prøvde en gang å få henne til å sove i egen seng etter at hun hadde våknet, men etter over en time skriking og grining endte det opp som vanlig.

Med en nyfødt er ikke dette så heldig, så inntil videre går jeg (far) inn og sover med henne når hun våkner på natten. Dårlig seng og sover dårligere med henne, men får nok mer søvn enn i vår seng. Kan derimot bidra lite med hjelp til mor og den nyfødte.

En potensiell bakenforliggende årsak til noe av dette er kanskje hvordan vi legger henne. Der ble det også etablert en praksis som ikke var så heldig med at vi må sitte ved sengen til hun sovner. Avhengig av tidspunktet og dagen hennes kan legging ta fra fem minutter til over en time. Har lest eller hørt at det kan påvirke reaksjonen til barnet når det våkner på natten og skal finne søvnen igjen. Når de alltid sovner med en av oss til stede så blir det vanskelig for dem å sovne igjen på egenhånd.

Jenta har mye vilje og når hun sover i samme seng som en eller begge så ligger hun tett på og helst med en arm rundt en av oss eller en hånd på et øre. Selvsagt veldig koselig med intimitet, men jeg vil helst sove på natten.

Jeg er innstilt på å gjøre en innsats for å få endret på saker og ting, men vil i så fall ha en god plan først.

Tips eller erfaringer mottas med takk. Både mer og mindre vellykkede. Det gjelder både å få henne til å klare å sovne på egenhånd ved leggetid og finne søvnen igjen selv på natten. Ev. slagplan for at hun skal akseptere å sove alene på sitt rom når hun våkner.

 

[Mia_mini]

Vi har hatt samme rutine for vår eldste og behov for endring da hun ble storesøster.
Ingen problemer med legging her, men sliten mor som ikke orker noe om natten

Her ble løsningen at far sover under sengen til eldste (hun har køyeseng)
Hva med å prøve det? At noen ligger på rommet hennes om natten? Da slipper kanskje vanen med å gå ut av sengen hver kveld og det blir mer trygghet på eget rom?

Eldste kommer fortsatt over i vår seng nå, men kanskje en gang i uka, så stor forbedring.
Frem til yngste sover lengre i egen seng, så sover også far på eget rom. Så da havner hun der og ikke hos meg.
God løsning for oss i allefall

Det er forøvrig også mer prosjekt å komme seg ut av køyesengen, så det er sjelden eldste gidder det. Blir heller liggende og rope på pappa/mamma, og da kan vi ofte overtale henne til å bli eller synge en sang til hun sovner igjen.

 

[Veivalsa]

Vi har en god enkeltseng inne på rommet til sønnen vår hvor far sover. De sover i hver sin seng.
Min gutt sov gjennom natta stabilt fra 2 år og ved oppvåkning var vi inne hos han til han sovna igjen, fordi han av en eller annen grunn bare ble liggende å glo i vår seng og pirke meg i øret i stedet for å sove så ikke hatt den utfordringen. Men han har likevel sovnet i vår seng i armkroken vår, også bar vi han over til egen seng etterpå. Så det er ikke sikkert innsovningsmetoden deres er ødeleggende.
Min ble storebror rett etter 3 år, han sovnet fortsatt med oss tilstede men vi begynte så smått å snakke om at han er stor gutt nå og kan sovne på rommet sitt i senga si. Vi var inne hos han i starten også introduserte vi at vi måtte ned på do eller gjøre husarbeid. Kom opp med jevne mellomrom i starten eller hvis han ropte. De første ukene var vi litt ute, men lå vi på rommet med han til han sov etter å ha vært litt utenfor. Men det ble gradvis mer akseptert. Han ropte mye i starten eller kom ned i stua, men vi gjorde ikke så mye ut av dette og nå roper han eller kommer nesten aldri ned. Men sånne ting går i perioder så han kan vel sikkert starte opp det prosjektet igjen senere

uansett, vi prøvde dette med inn og ut av rommet i laasange perioder da han var mindre også, mellom 1-2 år. Null fremgang etter mange måneder. Han var ikke klar for ikke å ha nærhet ved innsovning. Mens nærmere 3,5 år var set plutselig helt uproblematisk.


Vi har en baby som sover ekstremt dårlig om nettene, så her samsover jeg og baby (10mnd) fortsatt mens far sover med sønnen min. Er det krise på natt vekker jeg far for hjelp, ellers så står han ofte opp med begge to når det er mulig så jeg kan sove litt Åå morgenen i stedet.
Lykke til uansett hvilken fremgangsmåte dere går for

 

[Apekatter]

Jeg sov med begge barna og far på gjesterom da eldste ble storebror. Det ble veldig tungt for storebror å sove alene når babyen lå med oss. Vi flyttet begge inn på eget rom da yngste var 2 år (tror jeg). Begge våkner fortsatt de fleste netter, men nå sovner de igjen selv, eller trenger ikke mye hjelp for å sove igjen. De kommer stort sett inn til oss i femtiden om morgenen, kort tid før de står opp

 

[Minibo]

Vi har hatt mykje utfordring med søvnen til eldste her også. Vi må framleis synge heilt til ho sovner (ho er 5,5 år nå), men no ligger i si eiga seng heile natta (95% av tida).

Då vi skulle venne ho til å sove på eige rom etter ein periode i der ho berre ville sove i vår seng, satte vi inn ei ekstra enkeltseng på hennar rom der ein av oss sov kvar natt. Først sto den heilt inntil hennar seng, etter kvart flytta vi den lengre bort. Og etter nokre månader avtalte vi at ein av oss vaksne sov på gjesterommet som er rett ved hennar rom, og at ho kunne komme inn der om ho vakna. Så når lillesøster vart fødd vart det fast at pappa sov på gjesterommet og eg og baby sov på vårt soverom.

 

[PlippPlopp]

Takk for gode svar! Har gått i ett det siste, så ikke fått svart enda.

Når jeg fikk tenkt over det forsto jeg jo hvor urettferdig dette virket for storesøster. Ikke nok med at hun skulle slutte å sove i vår seng, men lillebror skulle få ligge der.

Jeg sover fremdeles med storesøster og det er kanskje ikke så dumt for å få en bedre natt. Lillebror sover 2-3 timer i strekk, men jeg hadde blitt en del forstyrret. Vi har bestilt ny 120-seng hun skal få, som vi også kan sove på. Jeg sov de første par ukene på IKEA-sovesofa, men selv med nykjøpt overmadrass var ikke det noe særlig. Har derfor delt vår 180-seng så vi begge (voksne) har 90cm god seng som vi ligger på og en 75cm-del av sofesofaen hver ved siden av. Det gjør nytten inntil ny seng er på plass.

Får ta det litt etter hvert. Vi har ikke flere soverom pt., så rommet til storesøster er nok det mest fredfulle for min del en god stund fremover.

 

[To be announced]

Hvordan gjør egentlig enslige mødre dette? Ser bestandig at far tar jobb 1 og mor jobb 2 - tenker med gru på min manns jobbreiser og lurer på om barn 2 blir starten på min undergang!? (Vi har samme problemer som det som beskrives her).

 

[PlippPlopp]

Jeg jobber offshore, så det er en utfordring vi også møter på. Nå i starten får vi hjelp fra familie som kan sove her når jeg er borte, men på lengre sikt må vi finne metoder som får ting til å gå rundt.

Jeg tenker at det blir viktig å forberede de periodene så godt som mulig mtp. alt det praktiske, som mat, måltid, handling osv.

Nettene kan bli en utfordring en ikke får planlagt seg bort fra, så jeg antar de bare må sove i samme seng eller i det minste på samme rom så lenge vi driver på som vi gjør nå, og håpe at den eldste sover noen lunde greit gjennom bråk fra den minste. På sikt håper jeg den eldste kan sove for seg selv, og at hun er mulig å få i sin egen seng igjen på natten. Går ikke det så må det bare bli samsoving, i alle fall når jeg er borte.

 

[Cosacita]

Hvordan gjør egentlig enslige mødre dette? Ser bestandig at far tar jobb 1 og mor jobb 2 - tenker med gru på min manns jobbreiser og lurer på om barn 2 blir starten på min undergang!? (Vi har samme problemer som det som beskrives her).

Samboeren min har vært i Nordsjøen siden før alle ungene ble født, så vi vet ikke om noe annet Man gjør det som funker slik at alle får søvn, rett og slett. Eldste har sovet MYE inne hos meg når mannen er borte. Også lagt seg der for natta, men forklarte at sånn er det bare når pappa er på jobb. Har sittet inne med søsken og ammet for å få de til å sovne. Ikke tenk på hva som er «riktig» og «etter boka». Og på noen ting så finnes det ingen perfekt løsning. Man må trøste seg med at det er ikke for alltid

 

[Tigerlilje]

Her endte det med at pappa'n flyttet inn til eldstemann sitt rom. Før det var det jeg som sov der inne da eldste alltid har trengt mye nærhet. Babyen kom brått et par uker før termin og vi fikk derfor aldri avvent eldste med samsovingen. Derfor tenkte vi det var best å gjøre det på den måten slik at det ikke ble så mange store forandringer på en gang. Pappa'n sover der enda fordi han mener at barnet ikke er klar for at han "flytter ut". Selv mistenker jeg at han sover mye bedre der inne enn i dobbeltsenga