Trassen...

[Trekløveret <3]

Noen av dere som merker noe til trassalderen..??

Her kan jeg virkelig si den har slått til... Og med mann borte 4uker av gangen og jeg gravid så er det en dåååårlig kombinasjon...[:o]
For det meste er hun jo snill og god, hun har stooor interesse for lillesøsteren i magen og viser forståelse for at jeg er trøtt og sliten..har rollelek om at hun er mammaen og passer på meg osv..vi er bestevenner og forteller hverandre ofte at vi er glad i hverandre, og koser oss sammen!![:D]
Men så er det enkelte ting/situasjoner/perioder som bare er helt krise... Hun sitter seg så på bakbeina, er krakilsk og hyler og skriker, sier dumme mamma og er ofte da umulig å få kontakt med igrunnen...Dæven for et temperament en 3åring kan ha...!!! Staesel...
Hormonbombe som jeg er for tiden så blir jo jeg veldig lei meg i disse situasjonene, og med mangel på overskudd og dårlig tålmodighet så blir jo det også fort krangling og dagene rett og slett ødelagt..[&o]
Hadde en slik dag igår...var vel hakket før naboen ringte bv så mye grining, skriking og slamring med dører som det var her...[:o] Skulle nesten tro hun var 14år med den skrikingen og slamringen med dører....[:o][8|]

 

[giggsy]

Jada, har trassa en stund han her. Hatt en bedre periode en stund men nå er trassen tilbake for fullt igjen, hyler og sutrer for alt og ingenting. Er så kos atte. Jeg har kort lunte fra før og den er ikke bedre nå ettersom jeg hadde svært lave jernverdier og er drittrøtt for tiden. Tror forresten han har arvet temperamentet mitt. [X(] Han er heldigvis mer god iløpet av dagen enn han er trassete ellers hadde jeg blitt tussete. [8D]

 

[*Eternal*]

Jepp..! Han har ett så stort ordforråd nå, og det er som å diskutere med en tenåring!!
 
Ellers er det mye surmuling, og mamma er dumming hele tida, og han elsker meg ikke like ofte lengre[8D]
 
nekter å høre, gjøre....ja, myyyyye å ta tak i. Men alt i alt den deiligste gutten i verden[:D]

 

[Bøllefrø*]

her trassa han fra han var 1,5år til våren i fjor, så drøyt 2,5 år når trassen var "over"
det som fungerte til slutt var rett å slett å overse han, også ta en kort alvorsprat når han hadde roet seg.
Nå er han heldigvis over det verste så langt, men kan nok hende det blir litt trøbbel når tvillingene kommer ut.
Går veldig bra nå som de er i magen, men han skjønner nok ikke helt det at det kommer 2 små til som han må dele mamma med[&:]

 

[Trekløveret <3]

"Godt" det ikke bare er her da...[&o][8D]

Føler jeg har prøvd litt av det meste...problemet er jo når det er andre enn meg her...
Når vi er aleine så tror jeg at jeg klarer å håndtere det greit nok, hun får advarsler og jeg følger det, altså hun får oppleve konsekvenser.. Når hun har roet seg litt så sitter jeg ned med henne og forklarer rolig hvorfor jeg ikke liker det/blir sint/osv.. Ber hun gjenta det jeg har sagt slik at jeg vet hun har forstått, så sier hun unnskyld og gir meg en klem og vi er venner igjen.. Dette er jo "drømmen", men er jo ikke alltid jeg klarer å gjennomføre det slik.. Om det er andre folk rundt så er hun skikkelig lur og bruker de endel..det kan jo gjøre meg ennå mer sint og frustrert, så da er jo krisen der...[:o]

Føler av og til hun er som de ungene i supernanny e.l.[:o][&:] Men sekundet etterpå kan hun være den drømmeungen! Blir ikke klok på denne trassen jeg..[8D]

 

[Athravil]

Trassen kommer og går i bølger.

Har merket at vi løser en del konflikter med at jeg gjør ting motsatt. Må bare minne meg selv om at nå begynner jeg å bli sint/irritert/lei osv og trekke pusten dypt.
F.eks i forbindelse med å kle på seg - noe hun fint klarer selv og som jeg ønsker at hun skal gjøre selv uten mas. Blir det bare tull og trass så har jeg sagt at ja, da får jeg kle på deg da- og så kler jeg truse på hodet, for det er hull for ørene jo, og sokker på hendene osv. Da løser konflikten seg opp i latter og vesla må vise meg hvordan klærne egentlig skal være på.
I går fikk hun beskjed om å tisse på gulvet, siden det var der hun satt og hun ikke ville sette seg på do. Da var det ei som fikk fart på seg, for å tisse på gulvet, nei det gikk ikke an!

Og så bruker vi mye tid på å få henne til å fortelle oss hva det er hun vil før hun blir sint, og det har hjulpet mye det også. Og å gi beskjed om hva som skal skje før hun må gjøre noe f.eks veksler vi på å la henne klatre inn i bilen selv eller løfte henne, har vi det travelt har vi kanskje lettere for å bare løfte uten å gi henne beskjed først, det blir det ofte hyl og skrik av.

Håper dere finner noe som hjelper på deres situasjon. Noen ganger tror jeg ikke det er noe som nytter, og man må bare la dem skrike ut og så heller snakke om det etterpå. Men, det er jo ikke så lett om man skal et sted eller har det travelt osv. Og så mener jeg det også er nyttig for dem å se at handlingene deres også har konsekvenser.

 

[*Fie og Rangen*]

Joda, been there får jeg vel si...Hos oss var det helt jævlig fra 2-3 år-Like før hun fylte 3 ble hun roligere og er det forstatt. Så tror vi har hatt værste perioden.
 
men var som du beskrev ja med raserianfall osv flere ganger hver ettermiddag i laaaaang tid. Vi diskuterer fortsatt, for all del, men hun har sjelden disse anfallene nå og gir seg lettere på ting hun ikke får lov til.
Føler virkelig med deg, slitsomt med en trassunge og gravid ja. Og samme med ett spedbarn og en 2,5 åring. Du får holde ut, er ikke annet å gjøre. [;)]

 

[*L*A*I*]

.