Trassalderen

[*Carine*]

Kjenner jeg blir litt utslitt av Håvard om dagen... Han vil ikke ta av bleien/ta på bleien, ikke ta av klær/ ikke ta på klær, ikke bade/ikke opp av badekaret, vil ikke kjøre bil/ vil ikke ut av bilen, vil ikke til barnehagen/vil ikke hjem fra barnehagen.... og sånn fortsetter det.
 
Igår ville han først ikke ha medisin, så ville han ha mer etterpå. Så forklarer jeg at det er ikke bra for han å ta for mye medisin. Han fortsetter å hyle etter mer medisin. så sier jeg " Mamma sa nei!", så får jeg tilbake: "Håvard så JOOOOO!"
 
Andre trassige unger?
 

 

[magelykke]

Jepp... Her er trassalderen i gang for fullt... Vi har ca like gamle babyer også ser jeg,- det gjør det ikke akkurat lettere å håndtere en illsint og bestemt to-åring... Heldigvis går det som regel å overtale/forklare Victoria at dette MÅ gjøres, men er hun trøtt og sliten kan hun gå helt i vranglås... Prøver å tenke at dette er en fase, og at det er sunt med egenvilje:-) Men det er ikke så lett bestandig...

 

[return]

Det er til tider ganske slitsomt, ja, og tålmodigheten strekker ikke alltid til. Nå ser jeg at min sønn gjør akkurat slike ting jeg ikke liker med andre barn.
Når det står på som verst og han bare skriker fordi han ikke får viljen sin pleier jeg å sette han i trappa og si at han kan sitte der til han er ferdig med å skrike. Pleier å gråte litt til før han roer seg og det er lettere å prate "fornuft" med han. Det er veldig forskjell på dagene -både mine og han sine dager :-)

 

[almara]

Åja! Masse trass her og. Men jeg syns ikke vi har hatt de aller verste episodene enda, bortsett fra én. Da ble vi stående på t-banestasjonen her vi bor og jeg kom meg ingen vei med henne. Hun hadde tatt av seg jakka og skoene på t-banen og nektet å ta dem på seg igjen. Jeg prøvde å være vennlig men bestemt og ta på henne jakka, men det gikk ikke, hun skrek og vred og vrei seg alle veier, var helt hysterisk. Hun skrek :" bære deg" og nektet å sitte i vogna eller stå på beina. Jeg spurte frivillighetssentralen på stasjonen om vi fikk låne en stol, så der satt vi... i 20 minutter til pappaen kom og kunne hjelpe meg. Hun skrek og skrek, men roet seg på fanget mitt. Ville imidlertid ikke gå videre, og jeg kunne ikke bære henne og trille vogn samtidig med den magen jeg har nå.. holdt på å begynne å gråte jeg også. Heldigvis var altså pappaen på vei hjem fra jobb og kom ikke så altfor lenge etterpå.

Trassen her syns jeg stort sett går bra når jeg bare har tid til å avlede, anerkjenne følelsen hennes, foreslå noe annet eller gi henne medbestemmelse på en annen måte en det hun ønsker der og da. Det er verre om vi har dårlig tid eller jeg holder på med noe som krever at hun må vente. Fra hennes side handler mye om medbestemmelse, og det er jo bare sunt, men kan være utrolig slitsomt. Vi har nå f.eks. lært at hun bare vil bruke én type t-skjeer (vi har noen som har treskaft, de andre vil hun IKKE ha). Vi har også lært at hun kan skrike 20 minutter etter yoghurt eller banan rett før middag, og at hun kan holde det gående lenge når hun ikke får. Men hun gir seg til slutt! Og da spiser hun stort sett middagen. Så får hun heller banan eller yoghurt etterpå.

Det er ganske slitsomt, men jeg tenker ikke på det som noe jeg "ikke liker" ved barn at de er trassige, heller en nødvendig del av å finne ut av hvem de er.. klart jeg blir irritert mange ganger og noen ganger klarer jeg ikke la være å la det få utløp. Hun ser at jeg blir frustrert og sint, og da prøver jeg å sette ord på det. Jeg er ikke perfekt jeg heller:)

 

[almara]

ORIGINAL: *Carine*

Kjenner jeg blir litt utslitt av Håvard om dagen... Han vil ikke ta av bleien/ta på bleien, ikke ta av klær/ ikke ta på klær, ikke bade/ikke opp av badekaret, vil ikke kjøre bil/ vil ikke ut av bilen, vil ikke til barnehagen/vil ikke hjem fra barnehagen.... og sånn fortsetter det.

Igår ville han først ikke ha medisin, så ville han ha mer etterpå. Så forklarer jeg at det er ikke bra for han å ta for mye medisin. Han fortsetter å hyle etter mer medisin. så sier jeg " Mamma sa nei!", så får jeg tilbake: "Håvard så JOOOOO!"

Andre trassige unger?

JEg må smile litt av søte Håvard da, selvom jeg vet hvor slitsomt det er! Her en dag i bhg skulle jeg ta med regntøyet til Alma hjem. Hun fant da ut at hun ville ha på seg regntøyet. Jeg prøvde å forklare at man bruker regntøy når det regner, og at "nå regner det ikke".
"Jo, det regner!" sa hun da så bestemt at det ikke nyttet å diskutere. Noen ganger svarer jeg ting som "ok, det regner" når det ikke regner, rett og slett fordi hun sier det med så stor overbevisning at jeg nesten blir redd for å motsi henne[:)] Litt komisk. Syns jo det er herlig og. Det blikket hun setter opp når hun sier hvordan ting er og skal være! Mamma, dette må du forstå, liksom[:)]. Så det endte med at hun tok på seg regntøyet.. ikke alle kamper er like viktige!

 

[Sukkertopp]

Har ikke sett noe ordentlig trass ennå heldigvis, han er stort sett veldig samarbeidsvillig. Derimot så ser jeg mer og mer at han må forberedes veldig grundig på alt som skal skje. Hvis noe blir annerledes enn han har forestilt seg, så ramler hele verden sammen for ham. Når vi av forskjellige grunner må forandre på planene våre, så må jeg stoppe alt annet, og rolig og grundig forklare hvorfor, selv om det virker som bagateller for meg. Da godtar han det heldigvis, så vi har ikke problemer ennå.

Ellers trenger han ofte en evighet med tid for alt som skal gjøres. Siden jeg er hjemme i permisjon har jeg mer enn nok tid til å vente mens han gjør alle de viktige valgene sine. Han kan fint bruke 3-4 minutter bare på å velge hvilken bleie han skal ha på, selv om alle bleiene er helt like.[8D] Det fungerer dårlig å skynde på ham, så jeg tenker vi hadde hatt det vanskeligere her dersom vi skulle ut tidlig om morgenen.

 

[Eskimoen]

Her er den store kampen å få ham inn i bilstolen! OMG så sterk han er[8|] Må løfte ham inn i bilen da, og når han har rumpa nesten ned i setet hopper han opp og tar tak i det håndtaket i taket! Da kan kampen vare til ho mor blir svett og trett[8|][8D] Og han bare gliser og ler, hjelper ingeting hva jeg sier eller gjør, om jeg har forbredt ham eller ikke. Han elsker å kjøre bil, og har ingen problem med bilstolen heller, men synst tydeligvis det er veldig gøy[8|]

I helgen var jeg hos en venninne og lot gutta regjere hjemme, fikk en telefon på lørdagen om at Henry hadde tegnet med tusj på vegger, gulv, seng, dyne og madrass på rommet sitt[8D] Glad jeg ikke var hjemme, for jeg knakk sammen av latter[:D][8D] Og når jeg kom hjem fant jeg ikke stearinlysene mine som står i peisen til vanlig, de hadde mannen tatt opp i ett skap fordi Henry smakte på et[:D][8D]

 

[Tutta]

her går det i grunn ganske greit, enda...[:)] hun viser sterk vilje, hva hun vil og ikke vil, men aldri noen skikkelige "trass-anfall" her.. hun er mer sånn at hun står og tramper å gjentar det hun vil og ser STYGT på meg, nesten på gråten/griner om hun skjønner at det ikke funker... (såååå søøøøt[:D])

 

[Trultemor86]

joda.. trassen går i bølgedaler. noen uker og dager er bedre og så er det på'an igjen.

jeg er veldig tolmodig. mitt motto er å forklare. jeg forklarer og forklarer og prater rolig.
okei, nå lyver jeg litt da.
jeg PRØVER ihvertfall. noen ganger fungerer det, forklarer at hvis vi ikke tar på klærne så kan vi ikke reise i barnehagen, og da kan vi hvertfall ikke reise på besøk til bestefar etter barnehagen.
eller hvis hun ikke vil legge seg og bare hyler i senga - da forklarer jeg at alle de andre barna i barnehagen sover på puten sin, for hvis hun ikke legger seg og sover, da kan vi ikke gjøre det vi skal neste dag (drar opp noe hun har lyst til å gjøre).

men NOEN ganger er det klin umulig. og ja, jeg prøver så godt jeg kan å ikke bare si "NEEEEIII" men å gi en grunn. men tolmodigheten blir testet. heldigvis er jeg ikke alene [:D]

haha, jeg kan tenke meg vi var underholdning på butikken når hun sto og HYLTE og ville ha sjokomelk og jeg sa at vi hadde det hjemme, men hun ville ikke gi seg.
der satt jeg på huk og prøvde å forklare til en 2åring som var illrød og galsint og bare skreik og slo.
så da tok jeg henne under armen og bar henne ut i bilen, med mange lange blikk etter meg.[8D]

 

[merete_80]

Her ser det ut til at trassen har startet for fullt, og det hjelper jo ikke på humøret til mini at han nesten ikke har språk. Er ikke mye som skal til før han er skikkelig sint - heldigvis så snur det like fort tilbake.
 
Merker godt at han blir ekstra sint og frustrert når folk som ikke kan tegnene hans ikke forstår hva han mener.