• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold mars 18. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Trassalderen-trenger tips

Nr3påvei

Forelsket i forumet
Noen som har noen tips til hvordan vi skal komme oss gjennom den?  Er nok kanskje også for at jeg er gravid at den har slått inn, men vet jo ikke sikkert. Å merker godt at han har begynt i bhg igjen etter sommerferie. Nå har han lært seg ordet: dumming. Å det går han rundt og sier hele dagen, er vanskelig og overse hele tida. Kom med masse tips til meg!!  :-)
 
Velg hvilke kamper du tar - bare de viktigste sakene er verdt det! Vanlige eksempler er: ungen kan velge om h*n vil ha rød eller blå genser, men du bestemmer om h*n må ha lue på. Og så ofte som mulig bør konsekvensene være fornuftige: på en liten ettermiddagstur er valget enten ut MED lue på, eller inne - med eller uten lue :-) Dette lar seg selvsagt ikke gjennomføre om morgenen når alle skal ut døra - da må det dessverre tvang til :(
 
Jeg skriver flere svar, jeg, fordi den dumme Iphonen ikke lar meg lage avsnitt. Mitt andre tips er å unngå eller løse opp så mange konflikter som mulig, for å unngå at stemningen blir alt for anspent hjemme. Hvis klærne må tøyses og tulles på eller av, så gjør det :-) Dersom det hjelper å gi ungen valget mellom to alternativer, gjør det så ofte som mulig. Og si til ungen at du er glad i ham/henne ofte! Også midt under trassanfallene :-)
 
Stønn, trassalderen er knallhard.... Særlig når man er gravid! Gulp! Kan jo ikke akkurat ta ungen under armen og bære den vekk heller.
Trassalderen er en viktig fase for barnet, det er jo greit å ha i bakhodet. Det høres ut som en klisjé og kan føles meningsløst når man står midt oppi det, men det ER viktig for ungen å lære og teste ut egen selvstendighet.
Det er jo også forskjell på hvordan man håndterer en toåring som trasser, og en tre og et halvtåring. Aldersforskjellen og modenhetsnivået er stort.

Men ja, velg dine kamper med omhu. "Dumming" hadde jeg ikke giddet å bry meg om en plass. Hvis mine unger sier det, sier jeg bare "åja, men jeg synes du er verdens fineste" eller "du er heldigvis ikke dum!" eller jeg sier ingenting. De bare tester for å se hva som skjer. Og av og til ER jeg jo dum, og da har de jo rett... de må få lov å gi uttrykk for følelsene sine også. 

Jeg hadde en viss suksess med å la dem få viljen sin av og til, hehe. Altså, hvis de hylte og skrek (jeg har tvillinger, så to trassunger på en gang) og f.eks. ikke ville komme på badet, så sa jeg "okei, da får dere ikke lov til å komme på badet. Da må dere stå her i gangen hele natta." Prøvde de å løpe avgårde sa jeg "nei, dere må stå her hele natta, for du vil jo ikke på badet", og løftet dem tilbake. Etc etc. TIl slutt snudde de jo og ville på badet, for alt var bedre enn å stå helt i ro...

Jesper Juul sier forresten mye fint i denne saken: http://www.babyverden.no/Blogg/Jesper-Juul-pa-Babyverden/Dates/2010/11/Jesper-Juul-Fins-det-en-trassalder/

Hang in there!! JEg trodde aldri det skulle gå over her, men det gjorde det til slutt!!


 
Mitt beste tips er tålmodighet...Er i grunnen det eneste som funker
 
Takk for tips:-) når han sier dumming overser jeg han. Er bare litt kjedelig når han sier det om og om igjen, sånn 50 ganger på rad og vi går i byen med masse folk:-)
 
Back
Topp