Startet for fullt denne uka. Plutselig har det skjedd en forandring hos mini.
Han var syk forrige uke..kastet opp og var sjaber i formen. Var da hjemme og fikk både mamma og pappa for seg selv i nesten 5 dager. Denne uka var det tilbake i barnehagen igjen, men makan til grinete unge før og etter barnehagen skal man lete lenge etter.
I tillegg er både jeg og gubben syke (noe influensa lignende greier) selv om vi er nogenlunde oppegående i formen. Vi har begge vært på jobb og skole hele uka, men er da naturlig nok ganske slitne på kvelden når vi kommer hjem og på morgene når vi må stå opp i 06-07 tiden. Men her møter vi ikke mye sympati fra en liten rakker. Og om han ikke får viljen sin så legger han seg ned på gulvet og gråter og roper (for det er visst veeeldig synd på han at han ikke får leke med komfyren f.eks.). Kjenner at jeg må lete i hver minste krok for å samle opp nok tålmodighet..
Når jeg drar for å hente han i barnehagen har han begynt å løpe i motsatt retning når han ser meg. Han tar to skritt mot meg og strekker armene opp før han etter 2 sekunder kommer på at, nei.. forresten, jeg gjør det motsatte.
Har jo følt litt på det, og tenkt at de i barnehagen må jo tro jeg er en slem mamma, når ungen løper i motsatt retning når jeg kommer for å hente han
Og når jeg spør om han er sånn der så er svaret nei. Men de kunne berolige meg med at denne type oppførsel var helt normal når han er i denne alderen. Og at det var naturlig å starte trassen hjemme i kjente omgivelser først.. deretter vil også denne type oppførsel komme i barnehagen (i litt mindre grad da kanskje).
Jaja.. så er vel trassalderen offisielt i gang da *sukk*
Heldigvis har vi og mange gode øyeblikk med latter og kos, og for en stakket stund så er alle tanker om trass glemt
hehe.. de har oss jaggu rundt lillefingeren!
Flere som har det sånn?
Han var syk forrige uke..kastet opp og var sjaber i formen. Var da hjemme og fikk både mamma og pappa for seg selv i nesten 5 dager. Denne uka var det tilbake i barnehagen igjen, men makan til grinete unge før og etter barnehagen skal man lete lenge etter.
I tillegg er både jeg og gubben syke (noe influensa lignende greier) selv om vi er nogenlunde oppegående i formen. Vi har begge vært på jobb og skole hele uka, men er da naturlig nok ganske slitne på kvelden når vi kommer hjem og på morgene når vi må stå opp i 06-07 tiden. Men her møter vi ikke mye sympati fra en liten rakker. Og om han ikke får viljen sin så legger han seg ned på gulvet og gråter og roper (for det er visst veeeldig synd på han at han ikke får leke med komfyren f.eks.). Kjenner at jeg må lete i hver minste krok for å samle opp nok tålmodighet..
Når jeg drar for å hente han i barnehagen har han begynt å løpe i motsatt retning når han ser meg. Han tar to skritt mot meg og strekker armene opp før han etter 2 sekunder kommer på at, nei.. forresten, jeg gjør det motsatte.
Har jo følt litt på det, og tenkt at de i barnehagen må jo tro jeg er en slem mamma, når ungen løper i motsatt retning når jeg kommer for å hente han
Og når jeg spør om han er sånn der så er svaret nei. Men de kunne berolige meg med at denne type oppførsel var helt normal når han er i denne alderen. Og at det var naturlig å starte trassen hjemme i kjente omgivelser først.. deretter vil også denne type oppførsel komme i barnehagen (i litt mindre grad da kanskje).
Jaja.. så er vel trassalderen offisielt i gang da *sukk*
Heldigvis har vi og mange gode øyeblikk med latter og kos, og for en stakket stund så er alle tanker om trass glemt
hehe.. de har oss jaggu rundt lillefingeren! Flere som har det sånn?
