Trassalder og grensetesting

[Aaavinter]

Et lite hjertesukk i kveld.

snart tre åringen har gått inn i et helt nytt nivå av trassalder og grensesetting.

hun har tidligere grått og sutret veldig om hun ikke har fått viljen sin, nå en stund har hun startet å slå, sparke, kaste ting og utagere fysisk.

har forsøkt å beholde roen og evnt fjernet oss/barnet fra situasjonen. Har nå også gitt henne en time out et annet sted, altså fjerner henne fra situasjonen helt med en gabg det begynner med fysisk nedsmelting, hun får være litt i fred til hun roer seg så snakker vi om det.

men jeg føler ikke det blir noe bedre, har holdt på en stund med dette nå, må vi bare fortsette å stå i det? Det går over etterhvert? Eller andre tips vi kan prøve som vi ikke har prøvd enda?

hva er deres erfaring?

 

[Mamma til G]

I hvilke situasjoner slår hun seg vrang?

 

[Stolt mamma]

Her har vi sett at det roer seg når de nærmer seg 4 år. Her fant vi ut at overgangssituasjoner var spesielt risikoutsatte for emosjonelle utbrudd. Så det å forberede i forkant tok bort mye. Ellers er det dessverre ingen annen løsning enn å være rolig, stå i det og snakke om situasjonen i etterkant. Her hjalp det også for oss voksne å tenke at denne trassen er veldig viktig for identitets utviklingen og ikke er av vond vilje

 

[Veivalsa]

Vi opplevde også forverring rundt 3 år, litt roligere nå som han nærmer seg 3,5 år. Ting kunne være veldig krise veldig fort, og vi hadde en periode der det også kunne ende med at han slo oss.
Vi kan fortsatt få endel sammenbrudd, særlig i kombo sliten etter bhg+ ikke helt vandt med å dele oppmerksomhet med lillesøster. Eller bare at han er sliten etter barnehagen og må gjøre noe han ikke vil. Kan være så lite som at vi må gå inn for å forberede middag og ikke kan være ute hele tiden, eller at han må vaske hendene. Det som har fungert best her når han begynner å vræle er å si «hva er inni deg nå?» han har som regel ikke svaret selv, så da sier jeg «er du lei deg og sinna». Og da sier han som regel ja, så spør jeg om han vil ha en kos og det vil han nesten alltid. Det pleier å roe ned ting endel her.
De utbruddene som førte til mer fysisk utagering pleide jeg å trekke meg unna fremfor å flytte han (fordi han da slo/sparket mer i forbindelse med det), også si at han kan komme til meg når han vil ha en klem.
I det siste har det hjulpet å være litt i forkant om jeg ser at han er litt på nippet til å bikke over, og spørre om han er sliten inni seg? Også si at nå må vi finne ut hva han kan gjøre for å slappe av. Her er det enten å ligge i senga/sofaen å høre på lydbok eller at han sitter i sofaen og leker noe greier sammen med 10-12 kosedyr

Så om jeg skal oppsummere er min erfaring så langt at det «er noe» rundt 3 år som gjør at alt bare blir sykt krise skikkelig fort, følelser virker plutselig vanskeligere å håndtere enn før og i forbindelse med at barna blir mer klar over sin egen identitet og evne til å kunne bestemme over seg selv (språk og kommunikasjon er jo mye bedre enn feks ved 2 år), så blir det vanskeligere å ikke få bestemme alt man vil selv. Men det virker hvertfall veldig som at det er en fase og at det går over. Vi så også at han var mindre selvstendig på andre områder, så ganske tydelig type utviklingssprang hvor det virker som utvikling går litt bakover i forbindelse med at det skjer så mye oppi topplokket.

Kom akkurat over den siden her, men jeg har ikke sjekket ut helt hva det er selv. Men kanskje det er noe lurt
https://drageimagen.no/

 

[Karejo]

Anbefaler først og fremst gruppa Foreldremestring på fb! Den har iallefall hjulpet meg med å se på "trassen" med nye øyne. Jeg skulle virkelig ønske jeg visste det jeg gjør i dag, da de tre største var små ...

Her hjelper det enormt å validere og anerkjenne følelsene barnet har (2,5 år).
Et eksempel: "Du hadde svært lyst til å være lenger ute, men så sa mamma at vi må gå inn. Da ble du sint/lei deg, og det forstår mamma godt." Det må kanskje gjentas/evt gjøres kortere, men jeg forholder meg alltid rolig. Noen ganger blir det bare "jeg ser du er sint".
Til å begynne med, så hen bare på meg, men raste videre. Nå når jeg raskere "inn", hen nikker gjerne, eller sier ja. Jeg merker og at gråten endrer seg etter denne "enigheten". Jeg tilbyr kos. Hvis hen skriker nei, sier jeg at hen kan si ifra når hen ønsker det. Som regel går det kun noen sekunder før hen ber om det. Jeg unngår å være påtrengende, men holder meg likevel nær.

Nå skjer det at barnet selv gråtende sier "mamma skjønner", og ber om kos, før jeg gjør det (i de tilfellene jeg selv "må telle til 10, evt 100" - for fy søren det er til tider tungt å stå i det!), og jeg skynder meg alltid å bekrefte.

Det blir kanskje ikke færre "trassanfall" av dette, men situasjonen løser seg raskere. Det betyr heller ikke at jeg, i dette eksempelet, går inn med et barn som er smørblid, men hen har skjønt at det blir slik jeg har sagt. Det å møte barnet mitt på denne måten, har i alle fall endret mye for oss

 

[Karejo]

Nå husket jeg forresten på dette, som jeg kom over for litt siden - om eventyr som visstnok kan stoppe trassen. Planen er å prøve det ut for å se om det kan fungere også for oss, men jeg har bare ikke kommet så langt enda. Kan jo være verdt å se på

https://babybloggerne.no/barn/trass...G-Yy0MGymXEcBk74WMSOJYDOv9dxgtgCJdIM#comments

 

[B]

Et lite hjertesukk i kveld.

snart tre åringen har gått inn i et helt nytt nivå av trassalder og grensesetting.

hun har tidligere grått og sutret veldig om hun ikke har fått viljen sin, nå en stund har hun startet å slå, sparke, kaste ting og utagere fysisk.

har forsøkt å beholde roen og evnt fjernet oss/barnet fra situasjonen. Har nå også gitt henne en time out et annet sted, altså fjerner henne fra situasjonen helt med en gabg det begynner med fysisk nedsmelting, hun får være litt i fred til hun roer seg så snakker vi om det.

men jeg føler ikke det blir noe bedre, har holdt på en stund med dette nå, må vi bare fortsette å stå i det? Det går over etterhvert? Eller andre tips vi kan prøve som vi ikke har prøvd enda?

hva er deres erfaring?

Det blir ikke egentlig bedre før denne fasen er over, og barnet har utviklet seg videre. Vi kan som foreldre håndtere det bra eller dårlig, og det gir dem lærdom for fremtiden og påvirker båndet mellom oss og dem. Men det er ikke noen magisk oppskrift som får slutt på det, det er et utviklingstrinn (i mangel av bedre ord) som ikke går over før barnet har modnet.

Kjenner jeg også kan bli både lei og håndtere situasjonen dårlig innimellom, men forsøker mer enn alt å holde roen. Spørre hvorfor han er sint, si at jeg forstår. Tilby nærhet, men akseptere avstand. Og så får han ikke lov å slå, sparke eller skrike så høyt som han kan. Da tar jeg han rolig bort og sier at han ikke må slå osv, eller går vekk selv hvis det er mer praktisk. Prøver samtidig å vise han at jeg bestemmer over min kropp, og at jeg bestemmer at ingen får slå meg feks. og prøver å vise han at han også bestemmer over seg på samme måte.

Det bølger litt frem og tilbake, er mer når han er sliten. Tenker at dette er noe som i stor grad går over av seg selv uansett hvordan vi som foreldre håndterer det, for det har ikke med oppdragelse å gjøre med med barnets utvikling. Samtidig, sol nevnt kan man håndtere det på gode måter eller mindre gode måter.

 

[Aaavinter]

I hvilke situasjoner slår hun seg vrang?

vi kan vel så godt som si det nå skjer hver gang hun ikke får viljen sin, eller om et hendelsesforløp er annerledes enn hennes oppfatning:-/

men det blir helt klart aller verst om hun er sliten, sulten eller har vondt i magen(er kronisk forstoppet).

hun hadde en periode tidlig i vår som var veldig vanskelig, men hun var da aldri «fysisk» utagerende slik som nå, bare gråt å lå på gulvet å hylte, det var jo travelt, men vi løste det jo greit med å bare holde roen å vente til hun hadde fått det ut å var klar for trøst + snakket litt sammen pm det etterpå, så bedret det seg en stund ført det nå har utviklet seg til å bli myyyye verre enn sist rude

 

[Mamma til G]

vi kan vel så godt som si det nå skjer hver gang hun ikke får viljen sin, eller om et hendelsesforløp er annerledes enn hennes oppfatning:-/

men det blir helt klart aller verst om hun er sliten, sulten eller har vondt i magen(er kronisk forstoppet).

hun hadde en periode tidlig i vår som var veldig vanskelig, men hun var da aldri «fysisk» utagerende slik som nå, bare gråt å lå på gulvet å hylte, det var jo travelt, men vi løste det jo greit med å bare holde roen å vente til hun hadde fått det ut å var klar for trøst + snakket litt sammen pm det etterpå, så bedret det seg en stund ført det nå har utviklet seg til å bli myyyye verre enn sist rude

Jeg kan på ingen måte si noe på effekten av denne metoden, da jeg ikke har så stor unge. Men en vennine av meg hadde god effekt.

De er en «be clear» og «make them choose» tilnærming. Den handler kort fortalt om at man skal være konsekvent på handlingen man skal gjøre, for å gi de ett valg i henhold til handling.
Noen eksepler kan være: «nå skal vi ha middag. Skal du ha grønn eller rød tallerken» da får ungen ett valg, og tenker «å ha middag var mitt valg, jeg har valgt dette. Hvis man skal ut sier man «nå skal vi kjøre en tur, skal du ha på joggeskoene eller sandalene».
Verdt ett forsøk ialf.

 

[Stolt mamma]

Jeg kan på ingen måte si noe på effekten av denne metoden, da jeg ikke har så stor unge. Men en vennine av meg hadde god effekt.

De er en «be clear» og «make them choose» tilnærming. Den handler kort fortalt om at man skal være konsekvent på handlingen man skal gjøre, for å gi de ett valg i henhold til handling.
Noen eksepler kan være: «nå skal vi ha middag. Skal du ha grønn eller rød tallerken» da får ungen ett valg, og tenker «å ha middag var mitt valg, jeg har valgt dette. Hvis man skal ut sier man «nå skal vi kjøre en tur, skal du ha på joggeskoene eller sandalene».
Verdt ett forsøk ialf.

det med å gi de et valg der hvor jeg har bestemt valgalternativer har fungert godt her hjemme, men det fungerer kun hvis jeg er i forkant.

 

[Aaavinter]

Jeg kan på ingen måte si noe på effekten av denne metoden, da jeg ikke har så stor unge. Men en vennine av meg hadde god effekt.

De er en «be clear» og «make them choose» tilnærming. Den handler kort fortalt om at man skal være konsekvent på handlingen man skal gjøre, for å gi de ett valg i henhold til handling.
Noen eksepler kan være: «nå skal vi ha middag. Skal du ha grønn eller rød tallerken» da får ungen ett valg, og tenker «å ha middag var mitt valg, jeg har valgt dette. Hvis man skal ut sier man «nå skal vi kjøre en tur, skal du ha på joggeskoene eller sandalene».
Verdt ett forsøk ialf.

Takk for tips. Nå har vi mer eller mindre praktisert dette siden hun klarte å formidle meninger, kan ikke si det hjelper veldig mye egentlig på selve trassen, men tror det i enkelte situasjoner hjelper i å «komme i gang» raskere med det vi skal fordi hun får et valg selv. Så alt i alt så hjelper det nok på endel situasjoner

 

[Aaavinter]

det med å gi de et valg der hvor jeg har bestemt valgalternativer har fungert godt her hjemme, men det fungerer kun hvis jeg er i forkant.

helt klart hjelper det endel situasjoner altså men det er jo ikke i alle situasjoner det funker like godt og alder har kanskje endel å si

feks jenta mi nå kan jeg gi henne to valg. So feks at hun får valget mellom to kjoler, men tror du hun vil ha en av de? Nope for hun husker at hun har en anen kjole hun liker godt og det er KUN den hun skal ha, det at den er i vaskemaskina spiller ingen rolle, hun skal hun ha den og ingen anen gjett om det kommer til å komme en komplett nedsmelting i denne situasjonen sååå 3 av 10 ganger funket det her i dette eksempelet de resterende 7 har hun husket noe annet hun heller ville ha og lager drama for det ikke er tilgjengelig

 

[Stolt mamma]

helt klart hjelper det endel situasjoner altså men det er jo ikke i alle situasjoner det funker like godt og alder har kanskje endel å si

feks jenta mi nå kan jeg gi henne to valg. So feks at hun får valget mellom to kjoler, men tror du hun vil ha en av de? Nope for hun husker at hun har en anen kjole hun liker godt og det er KUN den hun skal ha, det at den er i vaskemaskina spiller ingen rolle, hun skal hun ha den og ingen anen gjett om det kommer til å komme en komplett nedsmelting i denne situasjonen sååå 3 av 10 ganger funket det her i dette eksempelet de resterende 7 har hun husket noe annet hun heller ville ha og lager drama for det ikke er tilgjengelig

som jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Teknikken fungerer godt her, men ikke alltid. Her har mine (etter flere sammenbrudd) lært at når det gjelder klær så er det kun de alternativene mamma kommer med som er aktuelle. De kan fremdeles protestere heftig, men det blir ikke full nedsmelting.

 

[FrøkenØ]

Jeg har ei som blir 3 år i september og jeg føler at jeg har feilet som mor. Jeg har gitt opp tror jeg. Føler at jeg bare kjefter og krangler med henne hele tiden.
Mulig at jeg gjør noe riktig innimellom, men det blir overdøvet av alle de gangene jeg ikke når inn.

Spent på utviklingen, for å si det sånn.

 

[HCS]

Jeg har ei som blir 3 år i september og jeg føler at jeg har feilet som mor. Jeg har gitt opp tror jeg. Føler at jeg bare kjefter og krangler med henne hele tiden.
Mulig at jeg gjør noe riktig innimellom, men det blir overdøvet av alle de gangene jeg ikke når inn.

Spent på utviklingen, for å si det sånn.

Huff, det er ikke noen god følelse. Da ville jeg tatt kontakt med hjelpeapparatet og fått litt foreldreveiledning. Kanskje gjør du alt rett, det er bare at barn er vanskelige, og at det hjelper å få bekreftet det du gjør riktig.

 

[Mamma til G]

Jeg kom over ett innlegg på instagramsiden til «biglittlefeelings» som fikk meg så til å tenke på dette innlegget. Bilde nr. 3 (fra jeg legger dette ut), hadde en lang og god forklaring på hva som kan være med å hjelpe. Synes de forklarte det så veldig godt, men klarer ikke kopiere det som står, så anbefaler å sjekke ut akkurat det innlegget

 

[Aaavinter]

Jeg kom over ett innlegg på instagramsiden til «biglittlefeelings» som fikk meg så til å tenke på dette innlegget. Bilde nr. 3 (fra jeg legger dette ut), hadde en lang og god forklaring på hva som kan være med å hjelpe. Synes de forklarte det så veldig godt, men klarer ikke kopiere det som står, så anbefaler å sjekke ut akkurat det innlegget

ah takk for tips denne siden var jo ganske kjekk

siden sist synes jeg det har bedret seg en liiten smule, vi har jo fremdeles disse utbruddene, men vi har gått fra å ha det 10 ganger om dagen til 1-2 ganger om dagen og det er litt lettere å lede henne ut av de så ikke de varer så lenge stort sett.

men vi har jo fremdeles endel av disse, feks. For to dager siden sto jeg å smurte nistepakken hennes og hun satt å lekte litt før bhg (vanlig rutine) jeg er ferdig å smøre nisten og lukker igjen matboksen og setter den til sides på benken, mens jeg rydder opp etter meg på kjøkkenet, plutselig kommer hun rasende og i full gråt legger seg ned å gulvet sparker hyler og full trass, da har vi gått fra glad lek å gulvet til full raserianfall fra 0-100 og jeg står der som et stort spørsmålstegn, hvorpå etter et 20 min langt raseriutbrudd får jeg endelig en forklaring fra henne at hun ville lukke lokken på matboksen og det at jeg gjorde dette var trigger for raserianfallet, det er ikke noe hun har brydd seg om tidligere så det er jo noe hun plusselig har funnet ut uten å si fra om. Så utrolig å ikke være tankeleser noen ganger menmen vi jobber med saken

 

[Aaavinter]

Jeg har ei som blir 3 år i september og jeg føler at jeg har feilet som mor. Jeg har gitt opp tror jeg. Føler at jeg bare kjefter og krangler med henne hele tiden.
Mulig at jeg gjør noe riktig innimellom, men det blir overdøvet av alle de gangene jeg ikke når inn.

Spent på utviklingen, for å si det sånn.

huff sender deg en klem

ja den perioden det sto på som verst tenkte jeg faktisk flere ganger om dagen at jeg hadde totalt misslykket og var sikker på jeg hadde ødelagt ungen men her ble det rett og slett unntakstilstand en stund.

vi har jo lest oss opp på endel og forsøkt å følge div råd fra fagpersoner som kommer med råd i some og bøker etc, men de rådene er fine og flotte og var «lett» å følge når det var et eller to raserianfall om dagen- en håndfull i uken.

Men vi hadde noen uker hvor vi hadde raserianfall opp mot 10 ganger om dagen, altså skikkelig gråt til hun kaster opp omtrent, laaaaaaaaaange anfall som bare tapper helt for krefter, da er det jammen ikke like enkelt å holde et kaldt hode på trass anfall nr 5 etter man har kommet hjem fra jobb å allerede er utslitt:-/

vi har bare prøvd å stå i det, og heldigvis (bank i bordet) ser det ut til å ha løsnet litt nå

Lykke til

 

[B]

ah takk for tips denne siden var jo ganske kjekk

siden sist synes jeg det har bedret seg en liiten smule, vi har jo fremdeles disse utbruddene, men vi har gått fra å ha det 10 ganger om dagen til 1-2 ganger om dagen og det er litt lettere å lede henne ut av de så ikke de varer så lenge stort sett.

men vi har jo fremdeles endel av disse, feks. For to dager siden sto jeg å smurte nistepakken hennes og hun satt å lekte litt før bhg (vanlig rutine) jeg er ferdig å smøre nisten og lukker igjen matboksen og setter den til sides på benken, mens jeg rydder opp etter meg på kjøkkenet, plutselig kommer hun rasende og i full gråt legger seg ned å gulvet sparker hyler og full trass, da har vi gått fra glad lek å gulvet til full raserianfall fra 0-100 og jeg står der som et stort spørsmålstegn, hvorpå etter et 20 min langt raseriutbrudd får jeg endelig en forklaring fra henne at hun ville lukke lokken på matboksen og det at jeg gjorde dette var trigger for raserianfallet, det er ikke noe hun har brydd seg om tidligere så det er jo noe hun plusselig har funnet ut uten å si fra om. Så utrolig å ikke være tankeleser noen ganger menmen vi jobber med saken

Jeg har en teori som er at det ikke handler.im matboksen eller det de forklarer i alle tilfellene. De har følelser inni seg som de enten må.få ut eller det å forsøke å leve ut en følelse. Dermed konstruerer de konflikt i en bagatell. Så du kan ikke lese tankene deres, det med matboksen ble påskudd til å få reagere slik og å prøve ut ulike "roller" eller følelser.

Ser det på min yngste. Eldste er i samme alder som din, blir sint og fornærmet, sparker ig slår litt etter oss, sier nei, eller nei mamma. Går.og setter seg ved veggen og sparker litt i stolene og alle henvendelser fra oss møtes med "nei". Når han da kommer ut av det, går lillesøster på snart 2 årog setter seg ved veggen, liksomgråter og sier "nei" og sparker litt mot stolene. Hun prøver ur hvordan det er å være "den sinte", selv om hun ikke egentlig føler det inni seg. De som er litt eldre har større forestillingsevne og føler derfor i større grad ekte sinne og frustrasjon, men tenker fortsatt at mye av dette er å prøve ut rollen som "sint".