Trassalder gutt 2 år og 10 mnd. Slår og sjalusi

S

SN94

Betatt av forumet
Maiskolbene 2023 :-)
Har en gutt som blir 3 år i juni som er vanskelig å håndtere hjemme om dagen. Han har ei lillesøster på snart 1 år. Hun har vært innlagt på sykehus 3 ganger denne vinteren og hatt sonde hjemme i 3 uker. Vi har tenkt at han kom til å reagere på det men han har ikke fått noe reaksjon på det. Nå er det 2 uker siden sist lillesøster var innlagt.

Denne siste uken har han hatt mye sinne. Kaster på lekene, maten, tallerkner. Slår oss og lillesøster. Skriker mye. Dette skjer minst 20 ganger til dagen. Vi prøver å ikke ha så mye fokus på slåing men at vi får «aua» og at han må være snill og bare kose. Han har blitt satt i «time out» i trappen bak grinden i perioder. Liker ikke det, men virker som at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet for han. Han ler og smiler på streng tilsnakk. Noe som er sykt frustrende.

Ellers er han sein i språket, elsker fart og spenning. Klarer ikke sitte å se på barne-TV, som for såvidt er greit, men i noen tilfeller skulle jeg ønske han ville det.

De har ikke sett denne siden i barnehagen i det hele tatt og sier han bare smiler og koser seg, så dette skjer tydeligvis bare hjemme.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre når han slår og skader lillesøster. Jeg innrømmer at jeg også har flippet på han noen ganger pga hun har skikkelig slått seg. Jeg føler ingenting fungerer og akkurat nå tærer dette på all energien min. Noen andre som har eller har hatt lignede situasjoner? Når gikk det over? Andre tips?
 
Har ingen erfaring å dele, men lurer på det samme som deg egentlig…
Har det skikkelig vanskelig med kommende storebror om dagen.. Han blir 3 år i Juli, og storebror om maks 5 uker…..
vet ikke om det er pga spysyken, men helt siden han ble frisk igjen fra den for noen uker siden har han hatt raserianfall konstant, vi bruker glatt 2 timer på å komme oss i barnehagen, han vil ikke gjøre noe, og leggerutinene som før har gått ganske fint, er helt grusomme.. i går grein han i 1 time etter genseren som vi tok av fornå ha på pysj..
et eksempel; jeg vil se tv, vi sier ok, skrur på tv, så blir han illsint, slår å sparker for han skal jo ikke se tv…
Jeg blir helt rådvill, og lurer på hvordan i all verden dette skal gå når lillebror kommer..
har noen samme erfaring med «trassalderen» eller bør vi søke hjelp med han? Han spiser jo ikke heller, bare klikker på maten.. skal ha yoghurt, når han får den han har spurt etter blir han skikkelig sint osv..
Snakket med pedleder i barnehagen i dag, de skulle hvertfall gjøre det de kan for å tilrettelegge og følge med på han der.. :)
 
Jeg tenker bare høyt: de sliter så med å uttrykke seg i denne alderen. Kaos. De klarer ikke styre følelsene sine. Møt barna deres i den nøden de står i, se dem, gi dem oppmerksomhet. Ellers står de der om 25år og roper ukvemsord på byen mens de drikker sorgene sine vekk, satt på spissen selvfølgelig, men alt har jo sine røtter ett sted.

Slåing er søken etter nærhet hos barn. At de ler og smiler er et tegn på redsel, barnepsykologene snakker om dette fenomenet som en «will to please» hos barn. De vet at når de smiler og ler så smiler og ler mamma - så når mamma kommer brølende og ropende og tar hardt tak i armen så blir instinktet å gjøre det som alltid får mamma til å smile og le. Dessverre trigges mange av oss til å bli enda mer aggro da. I stedet for å regulere oss selv først (vårt ansvar, hvordan skal vi forvente at barna regulerer seg, når vi koker og bobler over), og deretter gå på barnets høyde og forsøke å forstå hva de trenger. De trenger ikke å bli isolert enda lengre vekk fra familien sin, i timeouts eller utestengelser. Det gir enda mer nød inni barnet, «jeg blir utstøtt».

En hard alder, har selv en 3,5åring som har tendenser til ADHD og ekstreme emosjonelle utbrudd. Utrolig vanskelig å holde roen selv, men så ofte jeg klarer brøler jeg til meg selv: du er den øde øya i denne stormen - du må stå stabilt. Du er voksen, du kan regulere deg, du har ansvaret her, barnet ditt er ikke ansvarlig for å regulere seg selv og deg.
 
SN94 skrev:
Har en gutt som blir 3 år i juni som er vanskelig å håndtere hjemme om dagen. Han har ei lillesøster på snart 1 år. Hun har vært innlagt på sykehus 3 ganger denne vinteren og hatt sonde hjemme i 3 uker. Vi har tenkt at han kom til å reagere på det men han har ikke fått noe reaksjon på det. Nå er det 2 uker siden sist lillesøster var innlagt.

Denne siste uken har han hatt mye sinne. Kaster på lekene, maten, tallerkner. Slår oss og lillesøster. Skriker mye. Dette skjer minst 20 ganger til dagen. Vi prøver å ikke ha så mye fokus på slåing men at vi får «aua» og at han må være snill og bare kose. Han har blitt satt i «time out» i trappen bak grinden i perioder. Liker ikke det, men virker som at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet for han. Han ler og smiler på streng tilsnakk. Noe som er sykt frustrende.

Ellers er han sein i språket, elsker fart og spenning. Klarer ikke sitte å se på barne-TV, som for såvidt er greit, men i noen tilfeller skulle jeg ønske han ville det.

De har ikke sett denne siden i barnehagen i det hele tatt og sier han bare smiler og koser seg, så dette skjer tydeligvis bare hjemme.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre når han slår og skader lillesøster. Jeg innrømmer at jeg også har flippet på han noen ganger pga hun har skikkelig slått seg. Jeg føler ingenting fungerer og akkurat nå tærer dette på all energien min. Noen andre som har eller har hatt lignede situasjoner? Når gikk det over? Andre tips?
Klikk for å utvide …
Føler med deg❤️ Det er skikkelig frustrerende. Vi har en gutt som er litt eldre enn din - 3 1/2, men han er ganske sen i språket og utvikling generelt (dårlig hørsel, skal operere inn dren om tre uker). Han har ingen søsken enda, vi venter nr 2 i november. Han er skikkelig umulius om dagen.. skriker, kaster ting, slår oss, «rømmer» fra oss når han ikke får viljen sin osv. Det er utbrudd mange ganger i løpet av dagen, men i barnehagen er han ikke sånn i det hele tatt.

Jeg kan ikke si at jeg har funnet noe som hjelper veldig mye, men forberedelse hjelper litt så han vet hva vi skal. Jeg lar han også velge og medvirke mye, men innenfor rammer sånn at han føler han har mer kontroll. F.eks. Vil du ha laks eller kylling? Vil du leke med tog eller bil? Vil du ha på paw patrol pysj eller traktorpysj?

Og så velger jeg kampene jeg tar med omhu. Vi sliter mye med å få i han nok og riktig mat, han vil helst småspise hele tiden. Her har vi blitt strengere og han får ikke lov til å spise feks yoghurt eller andre ting han finner i skapene før middag. Da blir det helt meltdown ca hver dag, men vi står i det.. etterhvert ble det bedre.

En annen ting er at når han blir sint eller lei seg vil han være alene og skriker «gå vekk» osv. Dette gjør han både hjemme og ute. Jeg har funnet ut at det beste er å respektere dette, for han vil virkelig ikke ha kontakt og trenger alenetid virker det som. Når han er klar er vi alltid der for en kos og trøst.

Ellers prøver vi å gi han mye positiv oppmerksomhet, legge lista lavt og ikke ta for mange kamper som egentlig ikke har noen stor betydning. Om han absolutt vil gå i jogggesko i regn til barnehagen får han gjøre det, bli våt og så skifter vi heller når vi kommer inn i bhg.

Ble litt hopp og sprett dette her, men kanskje du finner noen tips du ikke har prøvd. Hold ut❤️
 
tusen takk for alle som har delt sine erfaringer og kommet med gode råd og tips! Har hatt 2-3 intense måneder nå. Men heldigvis har ting roet seg og stabilisert seg. (Vertfall for en stund) vet jo at det kan gå opp og ned. Nå er han bare snill med lillesøster. Han får masse positiv tilbakemelding hver gang han koser med henne. Ellers så er han såpass aktiv at vi er mye ute med han, og det fungerer ypperlig. Da er han i sitt ess og i kjempehumør. Er ofte inne det skjærer seg. Språket har også løsnet masse den siste måneden. Så tror og håper at ting blir lettere framover. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp