Trassalder eller nysgjerrighetsalder?

[Moderator Eve]

Høres det kjent ut?
Trass alder eller nygjerrighetsalder?

Barn med sterk vilje. Kall det gjerne stahet og trass. Noen fortalte meg en gang at viljesterke barn ble interessante voksne. Hva betyr et barns iboende viljestyrke for dem? Og hva med dem som ikke har denne egenskapen?

Hør mer om dette i podcasten vår her.

 

[Ccaa]

Er ikke noe glad i uttrykket trass. Men hvis man tenker på trassoppførsel, så kan man se den igjen på mange voksne også. Men den utarter seg ikke med skriking og grining.

Min på 2 har veldig sterk vilje, han er også veldig flink til å utforske. Men tror ikke det folk kaller trass er det samme som nysgjerrighet.

Min er nå 2 år og 4 mnd og jeg har aldri opplevd det negativt at han har kastet seg rundt og blitt sinna, lei og sier nei. Det er faser hvor det noen ganger er mer sterk vilje, men uavhengig av hvor kraftig reaksjon man må jo være rolig, se, snakke med, forstå og roe ned barnet sitt. Hjelper ikke kommentere «åhh, nå er barnet mitt i trassalderen»

 

[FruBritt]

Eldstemann her har akkurat kommet inn i den alderen. Går i nei og han er streng og skal ikke høre etter. Og mye rampestreker. Og jeg ser det at selv om han er en håndfull så lærer han utrolig mye nå. På 3 mnd siden bhg start har han omtrent sluttet med flaske, skravler som enn foss og er høyt og lavt her og der. Og blitt veldig hjelpsom i perioder. Har fått nesten en mini voksen i hus. Han blir 2 år nå neste måned.

 

[SoriaMoira]

Vi prøver å ikke bruke nedsettende ord om barnets naturlige utviklingsstadier.

 

[Ccaa]

Vi prøver å ikke bruke nedsettende ord om barnets naturlige utviklingsstadier.

Vi prøver også unngå det

 

[Mamma_C]

Vi prøver å ikke bruke nedsettende ord om barnets naturlige utviklingsstadier.

Helt enig. Samme gjør vi [emoji4]

 

[Elisabethh]

Jeg syns det blir litt feil å kalle det trass. Sånn jeg ser på det, så ønsker barnet noe. Og da må vi foreldre lytte i stedet for å bare skjære gjennom at sånn blir det. Jeg har en veldig bestemt ettåring som vet hva hun vil, og viser tydelig hva hun ønsker, både hjemme og i barnehagen. Om hun har lyst til å gå hjem i stedet for å sitte i vogna, så vil ikke jeg kalle det trass, selv om andre foreldre har sagt til meg «nå er hun i trassalderen». Hun uttrykker bare sine ønsker, og forstår ikke grunnen om jeg nekter henne å gå og stropper henne fast i vogna. Så da får hun gå noen hundre meter da, det går helt fint. Og hun er strålende fornøyd. Jeg som forelder må ikke få vilja mi hver gang, og jeg ser jo hvor glad hun blir for å få gå. I tillegg får hun bygd muskler av å gå, så for meg ser jeg ikke problemet der. Dette er bare ett eksempel på at det går an å la barnet få viljen sin. Det er ikke trass, og man ender nok ikke opp med en bortskjemt unge om ungen får gå hjem fra barnehagen selv. Om jeg skal vinne alle kamper, så tror jeg at vi ender i en stor konflikt til slutt.[emoji4]

 

[AnneS]

Jeg syns det blir litt feil å kalle det trass. Sånn jeg ser på det, så ønsker barnet noe. Og da må vi foreldre lytte i stedet for å bare skjære gjennom at sånn blir det. Jeg har en veldig bestemt ettåring som vet hva hun vil, og viser tydelig hva hun ønsker, både hjemme og i barnehagen. Om hun har lyst til å gå hjem i stedet for å sitte i vogna, så vil ikke jeg kalle det trass, selv om andre foreldre har sagt til meg «nå er hun i trassalderen». Hun uttrykker bare sine ønsker, og forstår ikke grunnen om jeg nekter henne å gå og stropper henne fast i vogna. Så da får hun gå noen hundre meter da, det går helt fint. Og hun er strålende fornøyd. Jeg som forelder må ikke få vilja mi hver gang, og jeg ser jo hvor glad hun blir for å få gå. I tillegg får hun bygd muskler av å gå, så for meg ser jeg ikke problemet der. Dette er bare ett eksempel på at det går an å la barnet få viljen sin. Det er ikke trass, og man ender nok ikke opp med en bortskjemt unge om ungen får gå hjem fra barnehagen selv. Om jeg skal vinne alle kamper, så tror jeg at vi ender i en stor konflikt til slutt.[emoji4]

Jeg er enig i at man må se ann hvilke "kamper" man skal ta og ikke f.eks blir det et spetakkel uten like hvis hun får vann og ikke saft til middag, men den gir jeg meg ikke på da hyler hun, begynner å gråte, kaster ting osv. Forklarer hvorfor, og sier at hun kan få en klementin e.l etter middag istedenfor. Det har vart en stund, men hun syns det går fint å få vann nå

 

[Elisabethh]

Jeg er enig i at man må se ann hvilke "kamper" man skal ta og ikke f.eks blir det et spetakkel uten like hvis hun får vann og ikke saft til middag, men den gir jeg meg ikke på da hyler hun, begynner å gråte, kaster ting osv. Forklarer hvorfor, og sier at hun kan få en klementin e.l etter middag istedenfor. Det har vart en stund, men hun syns det går fint å få vann nå

Her har hun smakt eplejuice, men likte det ikke. Ville heller ha vann. Så vi gir vann. Jeg tenker det er helt greit å nekte saft til middag om ungen vil ha det. Også går det an å forklare hvorfor om ungen er stor nok til å forstå det, i stedet for å si «fordi jeg sier det», for det er ikke en grunn barn skjønner. Jeg syns kommunikasjon er viktig med barn. Så helt enig! Noen kamper må man ta, men vær tydelig på hvorfor. Jeg prøver å forklare hvorfor hun ikke får gå når det regner, at vi blir våt og hun kan sitte under regntrekket. Jeg sier ikke at du ikke gjør dette, sier bare at det er sånn jeg tenker om å løse disse kampene altså (mest for de andre som leser også).

 

[AnneS]

Her har hun smakt eplejuice, men likte det ikke. Ville heller ha vann. Så vi gir vann. Jeg tenker det er helt greit å nekte saft til middag om ungen vil ha det. Også går det an å forklare hvorfor om ungen er stor nok til å forstå det, i stedet for å si «fordi jeg sier det», for det er ikke en grunn barn skjønner. Jeg syns kommunikasjon er viktig med barn. Så helt enig! Noen kamper må man ta, men vær tydelig på hvorfor. Jeg prøver å forklare hvorfor hun ikke får gå når det regner, at vi blir våt og hun kan sitte under regntrekket. Jeg sier ikke at du ikke gjør dette, sier bare at det er sånn jeg tenker om å løse disse kampene altså (mest for de andre som leser også).

Hun er 2,5 og forstår mye, men det er jo alltid lov for henne å prøve seg selv om hun får det forklart gang på gang men nå er det bare et spørsmål fra henne "saft?", jeg sier at jeg kan finne vann og da er det helt greit men jammen ikke lett med denne alderen, utfordrende uansett hva man kaller det

 

[Elisabethh]

Hun er 2,5 og forstår mye, men det er jo alltid lov for henne å prøve seg selv om hun får det forklart gang på gang men nå er det bare et spørsmål fra henne "saft?", jeg sier at jeg kan finne vann og da er det helt greit men jammen ikke lett med denne alderen, utfordrende uansett hva man kaller det

Ja, det er til tider hyl, skrik, sprelling og tårer her. Men jeg prøver å forklare så godt jeg kan. De sier hun er utrolig bestemt i barnehagen også, og jeg er ikke overrasket. Før har hun nesten aldri grått, gråt sjelden som baby for behovene ble alltid møtt tidlig. Nå er det grining for å få vilja si, og tydelig et annet støynivå i huset. Det er utfordrende ja, men jeg tenker at det også er det for henne. Hun vil bare bli forstått, og hun skjønner ikke hvorfor hun ikke får det hun ønsker til enhver tid. Jeg tenker at det ikke alltid er så enkelt å være liten, og man må jo lære seg sosiale koder, hvordan ting henger sammen og lære forskjell på rett og galt til enhver tid. Kjempeviktig at vi foreldre hjelper barna i riktig retning. Et barn forstår jo ikke hvorfor en ikke kan spise sjokolade til hvert måltid, om det er det barnet ønsker. Det er vår oppgave som foreldre å lære dem alt, og at de ikke kan kaste seg ned på gulvet og hylskrike ute blant folk f.eks.

 

[Babynrto]

Vi prøver å ikke bruke nedsettende ord om barnets naturlige utviklingsstadier.

Samme her [emoji4]