Trassalder - anyone?
- Trådstarter Snickers
- Opprettet
Merkelig, vi hadde tre helt sinnsyke dager, så gikk det over..? Eller, å si at det gikk over er kanskje å dra den litt langt, men det var tre helt grusomme dager, så plutselig gikk det over til å bli...hva skal jeg si...helt håndterbart. Sjeldnere og mildere, liksom. Ikke at vi er enige om alt, men det skjer liksom ikke hver dag og det er ikke de sinnsyke utbruddene som det var nærmest kontinuerlig de dagene. Jeg ble seriøst bekymret, jeg! Skal det vøre slik det neste halve året, liksom? Tenkte jeg måtte melde meg på sinnemestringskurs eller et eller annet for ikke å gå helt av skaftet. Ikke bare, bare...
Det kan jo hende at det var noe mer som plaget lille de dagene? Mini her blir hvertfall myyyye verre hvis han er sulten, sliten, trøtt eller lignende...
Hvordan oppførte hun seg da?Hva sa hun og gjorde?
Tja, hun fikk liksom raserianfall for alt, følte vi. Hun er egentlig veldig lett å legge, men nå ville hun plutselig ikke. Hylte og skrek i sengen, som hun aldri har gjort. Så var det ifm stell og påkledning, avreise til bhg, måltider... Det var liksom alt på en gang. Kastet hele tallerkenen på gulvet, helte vannet sitt utover bordet...jeg har ikke sett på maken, fikk helt sjokk. Jeg ble helt fortvilet og kjente at jeg tok hardere i henne enn jeg ønsket, hevet stemmen og begynte å gråte selv. Jeg opplever meg selv som en tålmodig sjel, men ble virkelig kjent med mine verste sider. Fikk superdårlig samvittighet og begynte å gråte foran henne, ba om unnskyldning osv. Så der satt vi da i kaoset, begge gråt og...nei huff, det var ikke bra. Hun har vel ikke sett meg gråte før, så hun ble litt rar og lurte fælt på hva som skjedde. Det jeg er litt redd for nå er at hun kanskje kuttet hele trassen så tvert fordi hun opplevde at det ble skummelt, at hun fikk dårlig samvittighet fordi mamma begynte å gråte eller noe sånn. Jeg er jo lykkelig for at det tok slutt såpass fort, men lurer jo litt på hva min adferd gjorde med henne. Huff, skal ikke være lett å være foreldre... Mannen er minst like tålmodig som jeg, men han mistet også tålmodigheten. Jeg kan knapt huske å ha hørt han heve stemmen, men det skjedde et par ganger ila de dagene. Det er virkelig ikke slik vi ønsker å ha det og jeg syntes det var skikkelig kjipt. Jeg er gravid igjen og mine gravidhormoner gjorde ikke omstendighetene særlig mye bedre heller... Nå er det på et helt håndterbart nivå og vi klarer å handle fornuftig når situasjoner oppstår. Det er godt, men jeg lurer jo fælt på hva som egentlig skjedde de dagene.
Rart det var så voldsomt og plutselig over ja. Kan ikke finne noen god forklaring på det selv.
Hadde det ikke gitt seg ville det vært noe annet eller hun ofte var sånn.
Kan det ha vært noe i barnehagen? Noe nytt hjemme? Så kom hun seg over det fort...hmm..pussig.
Hvor langt er du på vei nå
?
Ja, vi har tenkt og tenkt, men ikke funnet noen fornuftig forklaring. Hun var litt forkjølet, så hun kan ha vært litt sliten de dagene, men hun har aldri reagert slik når hun har vært syk tidligere. Ikke noe spesielt som vi vet om i bhg, men det kan jo ha vært noe. Er nok en naturlig forklaring på det, et eller annet hvor språket hennes ikke strakk til. Bare glad det gikk over. Trodde brått vi skulle ha det slik et halvt år fremover...Rart det var så voldsomt og plutselig over ja. Kan ikke finne noen god forklaring på det selv.
Hadde det ikke gitt seg ville det vært noe annet eller hun ofte var sånn.
Kan det ha vært noe i barnehagen? Noe nytt hjemme? Så kom hun seg over det fort...hmm..pussig.
Hvor langt er du på vei nå
Jeg er i 22+ noen dager
Ja, hun litt forkjølet de dagene. Det var bare på en helt annen skala enn det vi har opplevd tidligere. Må jo ha vært noe. Sikkert noe bunnlinjen fortalt om hvis språket var bedre utviklet. Usjameg, det er ikke så greit
Stort sett bare glad og fornøyd nå om dagen i alle fall, og det er godt!
Hun er glad i å teste grenser når hun har bestemt seg for en ting 
Glemte helt svare her igjen ser jeg.Ja, vi har tenkt og tenkt, men ikke funnet noen fornuftig forklaring. Hun var litt forkjølet, så hun kan ha vært litt sliten de dagene, men hun har aldri reagert slik når hun har vært syk tidligere. Ikke noe spesielt som vi vet om i bhg, men det kan jo ha vært noe. Er nok en naturlig forklaring på det, et eller annet hvor språket hennes ikke strakk til. Bare glad det gikk over. Trodde brått vi skulle ha det slik et halvt år fremover...
Jeg er i 22+ noen dager
Ikke vært noe mer siden heller?
Det pleier jo som regel ha en naturlig forklaring.
Nei, det gikk fort over, gitt - heldigvis for oss alle! Nå er det mer sånn helt vanlig trassalder, og det lever vi veldig godt med