Trass

[Lykkelig1985]

Hei Jeg prøvde å finne en tråd om dette, men fant det ikke så da lager jeg en ny.

Miniputten har så voldsomt med trass for tiden. Livet går virkelig under hvis ting ikke blir akkurat slik han har sett for seg. Mye henger nok sammen med at han ikke får forklart alt han vil enda (snart 2). Han har mange ord, men ikke alt jeg forstår samt alt henger ikke alltid på greip.

Blir sinna om det det var feil pålegg på brødskiven, han er ferdig å spise men blir sinna når vi skal vaske hender, ikke la meg starte med bleieskiftingen...

Hva gjør dere når minien legger seg ned å hyler? Jeg prøver å overse, men litt vanskelig når kommer bort for så å slå Sier bestemt nei det er ikke lov, så er det en ny runde på gulvet med hyling.

Uff ikke lett denne grensetestingen. Vil ikke at han skal bli et barn som tror han kan få viljen sin med litt hyling.

Hilsen sliten og litt oppgitt mor.

 

[Lykkelig1985]

Ingen med lignende "problemer"?

 

[Moderator Stine]

Flytter denne til generelt for litt flere svar =)

 

[NikkiNickeløs]

Merker viljen til 2åringen min blir sterkere for hver dag og. Vanskelig av og til, noe annet enn en er vant til merker det funker å få fokus på noe annet, lett å avlede stort sett.
Han har ofte "møkk i øra", og følger meg aldri om jeg ber han være med hit eller dit. Da sier jeg ofte at da får jeg gå da (sikkert ikke etter boka,men det funker her), og da svarer han "jeg være med" og kommer han har godt språk, så vet han stort sett forstår også.. han hater å skifte bleie/klær/ta på pysj, så der blir jeg ofte varm i topplokket hjelper å si hva vi kan gjøre etter vi har skiftet. Å tulle og tøyse funker ofte.
Prøver å holde det om jeg har sagt nei, det er av og til veldig vanskelig men jeg regner med det er best å ta det nå
Om han slår, klorer o.l. så tar jeg han vekk fra meg og sier at da kan du leke/gå alene, uten å gjøre noen stor greie av det. Skjer ganske sjelden, mest under skifting igrunn.
Dette ble rotete, men det er iallfall mye likt av det som du nevner..

 

[Mrs. Lynch]

Jeg tenker at du har en helt sunn og normal 2åring, og at det som pågår nå er en viktig og nødvendig del av utviklingen

Hold ut er mitt tips

 

[Først en sønn, nå en datter <3]

Hold ut Det som funket her i huset var timeout. Så fort barnet mitt begynte å hyle/trasse/slå, var det rett i skammekroken (som var i stua der jeg kunne se han). Så forklarte jeg hvorfor han satt der, og sa at når han kan oppføre seg, kan han gå. Litt sånn som på nannyhjelpen Etterhvert skjønte han at det er kjedelig å sitte der, og at jeg var konsekvent. Pleide også å telle til tre før jeg satte han i timeout for å gi han noen sekunder på å roe seg ned. Dette praktiserte jeg overalt, uansett om det var utendørs eller hos andre på besøk Tok bare et par uker så var trasse over

 

[Nufletufsa]

Timeout funket her også. Ut i gangen, og fikk komme inn igjen når hun var ferdig å skrike. Satt MAKS 15 sek i gangen før hun kom tuslende tilbake like blid Å være konsekvent tror jeg er alfa omega

 

[Lutzern]

Mitt beste tips er å være en tydelig og rolig voksen når du må (feks bleieskift, bare si du skal og gjennomfør uten mulighet for å utsette) og legge til rette for at barnet får medvirke når det passer. Forberedelser er mer viktig enn forklaring synes jeg. Jo mer streng eller nølende du blir, jo værre kan det bli. Når måltidet er ferdig sier du "da går vi å vasker hender", protesterer han så bær han med å vask hendene og ferdig med det. Uten å bli følelsesmessig påvirket (sint, sliten, oppgitt, frustrert, usikker).

Ellers anbefaler jeg å lese denne: http://www.babyverden.no/blogg/Jesp...s/2010/11/Jesper-Juul-Fins-det-en-trassalder/

 

[Oh Dear]

Ignorerte når hun raste, hvis hun slo satte vi henne i time out i trappa (som jo var i gangen). Kunne evt. avlede, eller styra unna en del småkriser ved å gi et par alternativ. Heller enn å spørre f.eks. "hva vil du ha på brødskiva" spurte jeg: Vil du ha makrell eller leverpostei på brødskiva?". Samme med klær og alt mulig hvor vi kunne få slike problemer. Andre ganger, som da hun nektet å gå hjem fra barnehagen fordi hun ville bæres (vi bodde rett over veien), tok vi kampen på ulike måter. En gang hun fysisk LÅ i grusen og hylte, holdt jeg bare ut til jeg etter en time (!!!) var så tissatrengt at jeg bare slengte ungen over skuldra, skulle ikke ha det komfortabelt og vinne krigen. Så det var en kombinasjon av å ta en del kamper, og unngå andre, samt la henne rase så lenge hun ikke var slem. Det går seg. Mitt råd er å være tydelig, konsekvent, og prøv å bevar roen.