Trass og opposisjon

[2725020070603]

Hjelp! Har ei datter på snart 3 år, som virkelig utfordrer meg om dagen. Hun gjør ALT stikk motsatt av hva hun får beskjed om. Sier jeg "kom så skal vi kle oss/spise/stelle oss osv, så løper hun fra meg og nekter. Når vi har en hyggelig stund med lek og kos, kan hun plutselig slå. Også når jeg skal snakke til henne om ting hun har gjort galt, på en rolig måte, slår hun ofte mens jeg prater. Hun hyler hvis jeg skal gi henne en beskjed, og dunker med glasset i tallerken eller bordplata mens vi spiser, ofte uten grunn. Ser bare ut til at hun vil se åssen vi reagerer. Når hun er mett, kaster hun maten i gulvet, og flere ting har blitt knust. Når jeg sier "slik er ikke lov", rekker jeg ikke å si mer før hun hyler av full hals for å overdøve min stemme. Vi snakker stort sett rolig for forklarende til henne når hun reagerer slik, og har prøvd ulike metoder for å få henne til å stoppe med slik atferd. Vi prøver å fokusere på naturlige konsekvenser, f.eks at hun må på rommet sitt når hun hyler, for på kjøkkenet er det kun lov å prate rolig til hverandre. Problemet er sosiale arrangementer... Hun hyler ved bordet, dunker med skjea på glasset og lager mye støy og uro. Når jeg sier Stopp, eller ber henne legge fra seg skjea, reagerer hun med å dunke enda hardere, eller evt kaste den bortover bordet. Jeg blir jo rasende innvendig, men forsøker å holde meg tydelig, men rolig utad. Men jeg vet ikke lenger hvordan jeg kan stoppe henne. Det er kommet dit at jeg nesten gruer meg til dagene vi har fri sammen, og vil helst ikke ta henne med i selskaper fordi alt er en kamp. Noen som gode råd å komme med?? Jeg føler jeg har forsøkt alt, og ingenting hjelper...

 

[Ikke i bruk]

Oj, sen er vanskelig.

Har det skjedd noen endringer i livet hennes i det siste som kan være utfordrende for henne?

 

[Tigerbaby]

Går hun i barnehagen? Kan du be dem om litt hjelp? Kanskje de har merket det og har noen gode tips og triks? Evt helsesøster?

 

[B]

Hjelp! Har ei datter på snart 3 år, som virkelig utfordrer meg om dagen. Hun gjør ALT stikk motsatt av hva hun får beskjed om. Sier jeg "kom så skal vi kle oss/spise/stelle oss osv, så løper hun fra meg og nekter. Når vi har en hyggelig stund med lek og kos, kan hun plutselig slå. Også når jeg skal snakke til henne om ting hun har gjort galt, på en rolig måte, slår hun ofte mens jeg prater. Hun hyler hvis jeg skal gi henne en beskjed, og dunker med glasset i tallerken eller bordplata mens vi spiser, ofte uten grunn. Ser bare ut til at hun vil se åssen vi reagerer. Når hun er mett, kaster hun maten i gulvet, og flere ting har blitt knust. Når jeg sier "slik er ikke lov", rekker jeg ikke å si mer før hun hyler av full hals for å overdøve min stemme. Vi snakker stort sett rolig for forklarende til henne når hun reagerer slik, og har prøvd ulike metoder for å få henne til å stoppe med slik atferd. Vi prøver å fokusere på naturlige konsekvenser, f.eks at hun må på rommet sitt når hun hyler, for på kjøkkenet er det kun lov å prate rolig til hverandre. Problemet er sosiale arrangementer... Hun hyler ved bordet, dunker med skjea på glasset og lager mye støy og uro. Når jeg sier Stopp, eller ber henne legge fra seg skjea, reagerer hun med å dunke enda hardere, eller evt kaste den bortover bordet. Jeg blir jo rasende innvendig, men forsøker å holde meg tydelig, men rolig utad. Men jeg vet ikke lenger hvordan jeg kan stoppe henne. Det er kommet dit at jeg nesten gruer meg til dagene vi har fri sammen, og vil helst ikke ta henne med i selskaper fordi alt er en kamp. Noen som gode råd å komme med?? Jeg føler jeg har forsøkt alt, og ingenting hjelper...

Det er flere ting jeg vil si til deg. Det ene er at det er en fase,hold ut. Det andre jeg tenker på er om dere gir negativ atferd for mye oppmerksomhet? Ser at du skriver at dere fokuserer på konsekvenser, prøver å snakke rolig med henne om det som har skjedd osv. Etter min mening kan man av og til bruke for mye tid på å forklare,og slik hale ut negative situasjoner slik at de varer for lenge. I noen tilfeller er virkelig det enkle ofte det beste, gi en umiddelbar respons på ting hun gjør og så ikke nødvendigvis diskutere det så mye mer etterpå. Det er også viktig å ikke blåse opp ting hun gjør, men kanskje heller ignorere litt.

En annen ting er at dere må huske å "ta henne på fersken i å gjøre noe bra ". Husk å se henne,og se de fine tingene. Både for deres del og for hennes. Atferd er generelt sett lettest kontrollert gjennom belønning av atferd man vil se, feks skryt (Ikke noe hemningsløse greier,men å si at det var bra/fint) og å ignorere en del negativ atferd. Det er jo situasjoner man må si fra, men også negativ oppmerksomhet kan være bensin på bålet for en del. Er det mulig å ignorere atferden hennes noe mer, og heller vente på/skape situasjoner der hun kan få ros? Da kan mye endre seg mellom dere,og fort.

 

[Augustinaen]

Forklar henne at når hun bråker sånn og knuser ting kan hun ikke ha vanlig tallerkner/glass og bestikk. Kjøp inn plast til henne, billig på IKEA f.eks. Da sparer du deg for situasjoner med knuste ting, og det blir dermed mindre negativt fokus. Hvis hun etterspør å bruke det samme som dere, si ja, men da må du behandle det fint. Gjør hun det ikke, fjerne det og sett tilbake plast. En annen ting er å dra ut stolen fra bordet når hun slår med bestikket. Forklar at hun ikke får sitte inntil bordet når hun gjør slik, men at hun får være der sammen med dere. Blir det bare hyling, fjern henne fra situasjonen, om og om igjen. Konsekvenser trenger ikke vare lenge, la henne komme tilbake med en gang hun har roet seg ned, og prøv på nytt.

Tålmodighetsprøve, men ved å gjøre det samme, om og om igjen, vil hun etterhvert gi opp, da det ikke har hensikt.

 

[Ikke i bruk]

Kanskje du finner noe nyttig lesestoff her https://www.familieverden.no/?s=3+år+trass

 

[2725020070603]

Det er flere ting jeg vil si til deg. Det ene er at det er en fase,hold ut. Det andre jeg tenker på er om dere gir negativ atferd for mye oppmerksomhet? Ser at du skriver at dere fokuserer på konsekvenser, prøver å snakke rolig med henne om det som har skjedd osv. Etter min mening kan man av og til bruke for mye tid på å forklare,og slik hale ut negative situasjoner slik at de varer for lenge. I noen tilfeller er virkelig det enkle ofte det beste, gi en umiddelbar respons på ting hun gjør og så ikke nødvendigvis diskutere det så mye mer etterpå. Det er også viktig å ikke blåse opp ting hun gjør, men kanskje heller ignorere litt.

En annen ting er at dere må huske å "ta henne på fersken i å gjøre noe bra ". Husk å se henne,og se de fine tingene. Både for deres del og for hennes. Atferd er generelt sett lettest kontrollert gjennom belønning av atferd man vil se, feks skryt (Ikke noe hemningsløse greier,men å si at det var bra/fint) og å ignorere en del negativ atferd. Det er jo situasjoner man må si fra, men også negativ oppmerksomhet kan være bensin på bålet for en del. Er det mulig å ignorere atferden hennes noe mer, og heller vente på/skape situasjoner der hun kan få ros? Da kan mye endre seg mellom dere,og fort.

Ja, vi roser henne hele tiden. F.eks om hun faktisk utfører en beskjed på første forsøk, så sier jeg: Så flott at du hørte på meg, da blir jeg glad. Eller om hun sitter et helt måltid uten å hyle/kaste mat sier jeg at hun virkelig er god til å sitte fint å spise. Osv...
Vi har også ignorert en del ting, men da eskalerer det bare til hun enten kaster ting for å få oppmerksomheten, eller blir slem mot søsteren som sitter i nærheten. Da må vi jo reagere likevel. Så alt har låst seg litt.
Vi setter også av alenetid til henne og lek hver dag, Men også her oppfører hun seg veldig utfordrende og plutselig slår midt i positiv lek.

Men takk for gode tips. Er enig i alt du skriver.

 

[B]

Ja, vi roser henne hele tiden. F.eks om hun faktisk utfører en beskjed på første forsøk, så sier jeg: Så flott at du hørte på meg, da blir jeg glad. Eller om hun sitter et helt måltid uten å hyle/kaste mat sier jeg at hun virkelig er god til å sitte fint å spise. Osv...
Vi har også ignorert en del ting, men da eskalerer det bare til hun enten kaster ting for å få oppmerksomheten, eller blir slem mot søsteren som sitter i nærheten. Da må vi jo reagere likevel. Så alt har låst seg litt.
Vi setter også av alenetid til henne og lek hver dag, Men også her oppfører hun seg veldig utfordrende og plutselig slår midt i positiv lek.

Men takk for gode tips. Er enig i alt du skriver.

Dere gjør jo en kjempejobb!

Har dere prøvd å avlede? Feks hvis dere ignorerer henne og skjønner at nå eskalerer hun snart for oppmerksomhet? Det kan fungere veldig bra,uansett hva. Plutselig si "neimen se!" Og så snakke om noe i rommet, feks at noe er på feil plass, en småfugl utenfor vinduet... For lek med henne, hvis dere klarer se når det nærmer seg at hun vil slå osv, kan dere også forsøke å dreie over til noe annet før det skjer. Avbryte situasjonen. Det kan jo være veldig vanskelig å plukke opp på forhånd da.

Jeg tror at alle disse tingene vet vi alle egentlig, men så er det så tøft å stå i situasjonen når den står på. Da må vi som foreldre ta sjekklista over situasjonene,når de oppstår og hva man evt kan prøve slags strategi ved neste situasjon. Jeg tenker også at om det er vanskelig for dere,så er det nok en fase som ungen selv også opplever veldig vanskelig,som er grunnen til oppførselen hennes.

Tøffe tak for dere, det er jo utrolig utfordrende med slike faser. Heldigvis går det over igjen, men det er klart det er en tålmodighetsprøve nå.

 

[Cosacita]

Oi, kjenner jeg blir mektig provosert av den adferden
Hvis ungene hyler her, slår og ikke hører etter så sender jeg dem (mest treåringen) på rommet sitt og ber de komme ut når de oppfører seg og kan snakke med meg. (Vet rommet er omdiskutert, så om en er uenig kan en sende ungen et annet sted i huset)

Heldigvis går dette over til slutt, men slike perioder er fryktelige når de står på! Jeg hadde en veldig tøff fase med seksåringen da hun var tre-fire år. Var som en tenåring og vi kranglet flere ganger for dagen. Men det var et vanskelig år for oss alle, da... Kan hende hun reagerte på at jeg og mannen gjorde det slutt det året før vi fant sammen igjen i begynnelsen av året etter. Det gikk i hvert fall over.

 

[Blu-Ray]

Hjelp! Har ei datter på snart 3 år, som virkelig utfordrer meg om dagen. Hun gjør ALT stikk motsatt av hva hun får beskjed om. Sier jeg "kom så skal vi kle oss/spise/stelle oss osv, så løper hun fra meg og nekter. Når vi har en hyggelig stund med lek og kos, kan hun plutselig slå. Også når jeg skal snakke til henne om ting hun har gjort galt, på en rolig måte, slår hun ofte mens jeg prater. Hun hyler hvis jeg skal gi henne en beskjed, og dunker med glasset i tallerken eller bordplata mens vi spiser, ofte uten grunn. Ser bare ut til at hun vil se åssen vi reagerer. Når hun er mett, kaster hun maten i gulvet, og flere ting har blitt knust. Når jeg sier "slik er ikke lov", rekker jeg ikke å si mer før hun hyler av full hals for å overdøve min stemme. Vi snakker stort sett rolig for forklarende til henne når hun reagerer slik, og har prøvd ulike metoder for å få henne til å stoppe med slik atferd. Vi prøver å fokusere på naturlige konsekvenser, f.eks at hun må på rommet sitt når hun hyler, for på kjøkkenet er det kun lov å prate rolig til hverandre. Problemet er sosiale arrangementer... Hun hyler ved bordet, dunker med skjea på glasset og lager mye støy og uro. Når jeg sier Stopp, eller ber henne legge fra seg skjea, reagerer hun med å dunke enda hardere, eller evt kaste den bortover bordet. Jeg blir jo rasende innvendig, men forsøker å holde meg tydelig, men rolig utad. Men jeg vet ikke lenger hvordan jeg kan stoppe henne. Det er kommet dit at jeg nesten gruer meg til dagene vi har fri sammen, og vil helst ikke ta henne med i selskaper fordi alt er en kamp. Noen som gode råd å komme med?? Jeg føler jeg har forsøkt alt, og ingenting hjelper...

ta henne ut av situasjonen. Bær henne fysisk bort fra situasjonen. Hver eneste gang, uten unntak.

Vi har hatt trass overalt, men for å ta butikken som et eksempel: Gjøre noe som helst annet enn å gå pent ved siden av handlevogna =bli båret ut av butikken og satt i bilen med pappa. De lærte RELATIVT FORT at det ikke var særlig kult.

Men å fjerne barnet fra situasjonen er en umiddelbar og direkte konsekvens, og ofte lett for barnet å sette i sammenheng med oppførsel. Å prate om det er en selvfølge, men når barnet er rolig. Belønn positiv adferd.