Jeg leser og hører veldig ofte at kommende foreldre er redde for å velge navn som er tradisjonelle og mye brukt. Jeg lurer på hvorfor..
Er ikke det viktigste at barnet får utdelt et navn som det vil kle som nyfødt, barn, ungdom og voksen, og som det kan forme sin identitet rundt uten at det binder en for mye opp, viss dere forstår hva jeg mener? Må ærlig si at mange av dagens nye navn, er navn som er søte og annerledes når en er, la oss si 3 år, er kanskje ikke fullt så stilig når en er voksen og jobbsøkende.. Selvfølgelig er det viktig at en som forelder velger et navn en liker, men skal dette gå på bekostning av barnet?
Idag kan man etter loven velge å kalle barnet sitt utradisjonelle og til dels "rare" navn, men betyr det at det er nødvendig? Hovedrolle-innhaveren i "my name is Earl" har i virkeligheten en sønn som heter Inspector Pilot... Ville noen av dere vært den lille gutten, mannen? Syns det begynner og ta litt av jeg, og det gjelder her i Norge også.
Hva mener dere?
Mvh. Hanne
Er ikke det viktigste at barnet får utdelt et navn som det vil kle som nyfødt, barn, ungdom og voksen, og som det kan forme sin identitet rundt uten at det binder en for mye opp, viss dere forstår hva jeg mener? Må ærlig si at mange av dagens nye navn, er navn som er søte og annerledes når en er, la oss si 3 år, er kanskje ikke fullt så stilig når en er voksen og jobbsøkende.. Selvfølgelig er det viktig at en som forelder velger et navn en liker, men skal dette gå på bekostning av barnet?
Idag kan man etter loven velge å kalle barnet sitt utradisjonelle og til dels "rare" navn, men betyr det at det er nødvendig? Hovedrolle-innhaveren i "my name is Earl" har i virkeligheten en sønn som heter Inspector Pilot... Ville noen av dere vært den lille gutten, mannen? Syns det begynner og ta litt av jeg, og det gjelder her i Norge også.
Hva mener dere?
Mvh. Hanne