Åååh, et forsiktig gratulerer til deg 
Kan bare forestille meg hvor engstelig du føler deg.. Får du oppfølging etterhvert med ultralyd? Selv om de første tre månedene nok kommer til å føles som du "stressert bort", så vil nok roen komme etterhvert som du kommer forbi disse vanskelige periodene håper jeg. Ikke tenkt på det, det er vanskelig å se det når man står oppi det. Hadde samme frykt i forrige svangerskap etter samme erfaringen, så hjerte slå flere ganger, før det plutselig hadde stoppet ca. akkurat liksom du skisserer. Så det å klare holde seg optimistisk, ikke minst ikke stresse seg halvt ihjel.. Huff, skjønner den. Men som sagt, jeg opplevde at det roet seg etterhvert som jeg kom meg over periodene hvor jeg mistet sist, og til uke 12 hvor vi hadde ultralyd mtp. NIPT test, og så at alle organer var i orden osv. Så utgangspunktet for en SA/MA egentlig ikke var til stede lengre. Ønsker deg alt godt!
