Tråd for nervøse gravide som tidligere har mistet

En tråd i 'Desember 2018' startet av Bollefrans, 12 Mai 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Bollefrans Blir kjent med forumet

    Hei! For de aller fleste er en positiv test bare noe å rope hurra for og begynne å glede seg. Men for noen av oss er det starten på en berg- og dalbane av nerver og følelser pga. tidligere negative erfaringer i form av sa(spontanabort), ma (missed abortion) eller exu (graviditet utenfor livmor). For å nevne de vanligste. For oss som har hatt disse erfaringene er det ikke bare lett å glede seg, men egentlig lettest å grue seg. Grue seg til neste ultralyd i frykt for at det nok en gang er stille på skjermen. Denne tråden kan brukes til å støtte hverandre, dele erfaringer rundt medisiner osv.

    Jeg er gravid for 5. gang nå etter 2 år med 3 sa og 1 exu. Vi var på utredning i fjor sommer og fant da ut at jeg scoret litt høyt på noe som heter antikardiolipin antistoff. Da jeg ble gravid etter utredning var det en exu, så det var ikke liv laga uansett. Men nå er jeg gravid igjen, har kommet over uke 10, hørt hjertelyd og sett bevegelse, så nå prøver jeg hardt på å begynne å glede meg! Jeg går daglig på Albyl-E, Lutinus 3 doser og Fragmin injeksjoner. Har trua på at disse medisinene gjør susen og at vi nå kommer i mål i desember!
     
    • Liker Liker x 1
  2. Lilth Gift med forumet Junilykke 2022 Himmelbarn Assistert-jentene

    Ååh, da håper jeg det sitter nå [emoji173]
    Vi var på ultralyd i går og så en liten krabat på 9uker, som vi håper holder ut helt til desember [emoji4]

    Vi har vært prøvere i 2.5år, med en senabort i uke 19 og en sa i fjor sommer.
    Vi kom på oul i januar 2017 og det var hjertelyd, men frøkna vår hadde alt for lite forstervann og begge nyrene var fulle av fostervannet som manglet rundt. Ho hadde hatt en total nyresvikt.
    Vi valgte å avslutte svangerskapet istedet for å vente på at ho skulle gå tom for fostervann.
    Pga feil gjort ved prøvetaking ble ikke morkakeprøven sendt til riktig sted og vi får derfor ikke noe svar på hva som gjorde at datteren vår var syk.

    Vi får en grundig oppfølging av Rikshospitalet denne gangen og skal på ekstra ultralyd om 3-4uker.
    På torsdag mistet jeg alt mot og var overbevist om at babyen vår var død, men den var sprell levende [emoji173]
    Blir nok en runde med angst rett før alle ultralydene og spesielt rundt OUL, men vi krysser fingrene
     
    • Liker Liker x 1
  3. Bollefrans Blir kjent med forumet

    Takk i like måte, denne gangen sittern! [emoji173]️ traumatisk å oppleve det dere har opplevd, veldig bra at dere får god oppfølging nå. Kjenner meg så godt igjen i å plutselig tro at nå er det dødt, også er alt i skjønneste orden på UL, man blir jo helt overnervøs! Det bygger seg som regel opp til UL, også slapper man av etterpå før det begynner å bygge seg opp igjen etter litt tid.. jeg har allerede vært på 3UL og skal på min 4. om to uker, føles som en evighet til, men må bare prøve å få tiden til å gå[emoji4]
    Krysser fingrene her og!
     
    • Liker Liker x 1
  4. Kmasa Glad i forumet Desemberlykke 2018

    Gratulerer med over uke 10, og håper det går veien for dere nå etter så mange vonde opplevelser [emoji173]️

    Jeg har ikke noen spesiell historie av og miste i SA eller MA, men jeg har morkake som både blir full av blodpropp og løsner. Har ett barn det gikk bra med så vidt. vi fikk han ut i tide i uke 31, men da var han helt blå og trengte 9 minutter gjenopplivning. Og så har vi en gutt som døde november17 i uke 25, da hadde jeg vært på ultralyd dagen før han døde og han var aktiv som bare det. Timen før jeg kjente magen sakk så var jeg hos jordmor og kjente fine spark og hørte god hjertelyd. Dagen etter hadde jeg kontroll på sykehuset for å følge med vekst, men da fikk jeg beskjed om at hjerte til lillegutt var stoppet. Værste opplevelsen jeg har vært borti og det gjør at jeg er livredd for en hver ultralyd nå. Denne gangen får jeg tett oppfølging, ul annenhver uke fram til uke 24 og oftere etter det. Går også på albyl-e og skal over på fragminsprøyter senere. Håper medisinene hjelper for oss også denne gangen. Blir uansett tatt i keisersnitt i uke 34-35 om morkaka lar meg gå så langt i det hele tatt denne gangen og det er en betryggelse! [emoji173]️
     
  5. Weebill Forelsket i forumet Desemberlykke 2018

    Huff, mye skumle greier som kan skje. Man kan ikke være helt trygg i uke 12 heller...

    Har ett problemfritt svangerskap bak meg, og en MA oppdaget i uke 11 (død uke 9) Merker at jeg har to stemmer i hodet denne gangen: det går sikkert bra, og -Nei, alt kan skje!

    Er i uke 9 nå, og skal på ultralyd rett over helga.
    Prøver å forberede meg på alt. Både at det ikke er liv, og at det er liv, men noe åpenbart galt. Tør derfor ikke helt å glede meg enda...
    Det er ingen spøk å være gravid!
     
  6. Krepsen89 Gift med forumet Himmelbarn Desemberlykke 2018 Assistert-jentene Februarlykke 2016 FebbisBebbis2021 ❄️

    Jeg trenger denne tråden. Har trykket meg litt ut av desember fordi jeg er redd det er den veien det går igjen. Synes jeg får så elendig oppfølging offentlig så jeg bare sliter skikkelig om dagen...

    Jeg har ei IVF jente fra et uproblematisk svangerskap. Prøvde i to år uten én positiv test med henne. Da hun var 1 år og 4 mnd testet jeg plutselig positivt. Sjokk! Hadde fikk tilbake mensen bare 2 mnd tidligere.
    Endte med SA. Begynte å spotte uke 7+0, blødde i 2 uker med hjerte som slo, aborterte i uke 9+4.

    Tok deretter 4 mnd før jeg var gravid igjen. Hadde ingen symptomer og var veldig redd og negativ. Fikk TUL uke 8+2 som viste en liten en med hjerte som slo og den var stor nok, med anlegg til både bein og armer sånn som det skulle være. 9+2 begynte jeg å spotte, 9+3 blødde jeg og fikk konstantert at hjertet hadde sluttet å slå. Tok abortpillen dagen etterpå og alt kom ut om kvelden. Februar 2018.

    Så ble jeg gravid igjen med første dag i siste mens 16. Mars. Hcg har sett SUPER ut, 40.000 uke 6+2. Bruker crinone hver kveld. Hatt symptomer.

    Onsdag denne uka, 7+2, blødde jeg. Gikk over til brun spotting som varte i ca 2 timer også gikk det over. Målte HcG hos fastlegen på onsdag og fredag, men får ikke svar på dem før mandag og det tar livet av meg! [emoji24]
    Har fått legetime til tirsdag sent på dagen. Nå er jeg negativ, mangler symptomer og livredd.

    Blæh. Jeg vil ikke være meg selv akkurat nå.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  7. Bollefrans Blir kjent med forumet

    Uffameg, det var heftige saker... prøv å fyll tiden frem til tirs med distraksjoner og gjør ting som får tiden til å gå fort. Så er det bare å være forberedt på alt, men ikke ta noe på forskudd, prøv å ta det som det kommer (lettere sagt enn gjort, i know..) rart du ikke har fått noen form for blodfortynnende? Jeg fikk bare crinone av en lege en gang som endte i sa, en annen lege sa nå til meg at progresteron kan virke litt tyknende på blodet, så man burde få blodfortynnende i tillegg (albyl-e feks). Krysser fingrene for deg[emoji173]️ (hvis det ikke går denne gangen kvalifiserer du i hvert fall til en ordentlig utredning med 3 ganger på rad hvis du ikke har hatt det allerede. Det var da de fant ut hva som var galt hos meg, bare drit at man må gå igjennom helvete 3ganger for å kvalifisere...)
     
  8. Krepsen89 Gift med forumet Himmelbarn Desemberlykke 2018 Assistert-jentene Februarlykke 2016 FebbisBebbis2021 ❄️

    Det er skikkelig dritt at man tvinges til å gjennomgå dette tre ganger før man får hjelp ja. Tror ikke de fatter hvor forferdelig jævlig det er....
    Har alt meldt meg ut av mars 2018 og sept 2018, så jeg føler meg ikke sterk nok til å ut herfra også. Skulle ikke vært lov å påtvinges dette. Argh.
     
  9. 2 søte små Forumet er livet Januarskatter 2015 Augustbarna 2021

    Har bare hatt en MA som var i høst. Hadde en magefølelse på at det ikke kom til å gå bra selv om jeg prøvde å tenke positivt. Så ble jeg gravid igjen nå i mars selv om vi tok en liten pause fra prøving slik at vi kunne få sistemann til våren neste år. Sånn gikk det ikke, nå blir det en til i desember. Har vært veldig dårlig denne gangen men har i helgen følt at symptomene har endret seg selv om jeg fremdeles er kvalm og mat ikke frister. Men tror det er mer frykten for å miste igjen som sitter i
     
  10. Håpimagen Forelsket i forumet Oktoberskattene 2015

    Hadde to MAer i fjor, oppdaget i uke 10+4 og 9, samt en kjemisk i jula. Nå er jeg endelig nådd 12 uker, har sett liv flere ganger, men det er vanskelig å slå seg til ro... Har tatt blodfortynnende, Klexane og albyl-e, men har fått beskjed om at jeg kan slutte ned de nå... Det er skummelt det!
    Har noen av dere erfaring med klexane og/eller albyl e pga tidligere aborter? Hvor lenge tok/tar dere medisinene?
     
  11. Mammatil1håperpå2 Elsker forumet Desemberlykke 2018

    Vet hva du snakker om og føler med deg :Heartred krysser fingre og tær.

    Av en eller annen merkelig grunn er jeg ikke bekymret selv denne gangen. Har vært det ved hver graviditet tidligere, inkl. Den hvor jeg fikk min sønn, men nå er jeg helt rolig. Gruer meg ikke en gang til TUL, så det eneste jeg faktisk klarer å tenke på er den smellen det ville blitt hvis det ikke hadde vært liv når jeg ikke er bekymret på forhånd.

    Håper den lille klamrer seg fast til du får en baby i armene :Heartred
     
    • Liker Liker x 1
  12. Lille Mirakel 18 Forelsket i forumet Desemberlykke 2018

    Takk for at du startet denne tråden!

    Selv er jeg gravid 9+4, og har vært gjennom følgende:
    Prøvere siden mai 2016
    Exu august 2016 (8 uker)
    Et drøyt halvt år med flere prøveperioder med flere kjemiske graviditeter
    IVF mai 2016: 9 egg ut, 6 befruktet, innsett av 1, 3 på frys - mislykket
    Gravid på egenhånd i sommerferien 2017 - Blighted ovum (tom fostersekk) oppdaget etter 7 uker, abortpille
    Innsett av fryst embryo september 2017 ble avbrutt pga cyste
    Kjemisk graviditet oktober 2017
    Innsett av fryst 2-dagers embryo november 2017 i naturlig syklus - mislykket
    Siste forsøk desember 2017: Estradot plaster, opptining av de to siste embryoene, èn overlevde opptining. Innsett og mislykket. Dette var vårt aller siste forsøk.

    Jeg er nå 41 år, og har vært endel sykmeldt etter det siste forsøket. I påsken ble jeg gravid, og det er nok første gang på lenge at jeg egentlig ikke har vurdert muligheten for at jeg skulle bli gravid. Derfor hamstret jeg både bind og tamponger i påvente av mensen. Men da den ikke kom, testet jeg. Og jeg har vært skikkelig testetøs før, og svidd av flere tusen kroner på tester (for ikke å snakke om IVF som til sammen kostet oss 80.000 kroner...). Men nå hadde jeg ikke test i hus!
    Testen var skikkelig positiv!! Det var SÅ gøy å se!!

    Jeg har ett barn fra før, og mannen min har to. Vi har ingen sammen - før kanskje nå i desember!:smiley-bounce016

    Ultralyd for 4.gang i morgen (9+5) og ja - vi kommer til å ta duotesten pga min alder.

    Jeg er så spent!
     
    • Liker Liker x 1
  13. Terne Rugeklar!! *MIA* Maiblomstene 2016 Novemberlykke 2018

    Oi for en historie! Masse lykke til, håper det går veien for dere nå
     
    • Liker Liker x 1
  14. Annemennemone Elsker forumet Marshmallows2021 Himmelbarn

    Jeg er 9+2 i dag (rekord for oss - hurra!), og har time hos fastlegen i morgen. Vi har prøvd i to år, og har tre MA-er bak oss. Vi var på privat ultralyd på 7+3 og da så vi hjertet slå. Selv om jeg fortsatt har gravid-tegn, og ikke har blødd en dråpe (bank i bordet), så er jeg likevel så redd for å oppleve nok en MA. At utviklinga bare skal stoppe opp uten at jeg merker det. Jeg orker ikke "å gå gravid uten å være gravid" flere ganger, om dere forstår. Helst vil jeg bare få enda en (eller flere) TUL for å forsikre meg om at alt er bra. Noen med tips til hvordan jeg kan påvirke legen til å henvise meg til TUL ganske snart?
     
  15. Bollefrans Blir kjent med forumet

    Med den bakgrunnshistorien burde det ikke være noe problem å få TUL. Jeg har 3SA og 1Exu bak meg før denne graviditeten, og denne runden har jeg fått UL annenhver uke av gynekologen som har tatt meg veldig på alvor. Bytt gynekolog hvis han/hun ikke er på tilbudssida i din situasjon.
     
    • Liker Liker x 1
  16. Fia1985 Flørter med forumet

    Sniker meg inn her..
    Opplevde MA i uke 17 i februar i år (hadde vært dødt siden uke 12).
    Gravid igjen i mars/april og er nå 9+4, etter tidlig ul i dag.
    Beskytter nok meg selv med å ha en litt pessimistisk holdning til graviditeten, men var veldig fint å se et bankende hjerte. Håper det holder løpet ut!
     
  17. Håpimagen Forelsket i forumet Oktoberskattene 2015

    Så fælt! Kan ikke forestille meg hvordan det må ha vært å få den beskjeden så sent som i uke 17... Håper det går bra denne gangen - for oss alle. Forstår godt hva du mener med å ha pessimistisk holdning, jeg er nå 12+6 men veksler mellom å prøve å være pessimistisk og full av håp. Ny UL om to uker, har allerede begynt å gru-glede meg...
     
  18. Fia1985 Flørter med forumet

    Ja, det var et sjokk.
    Har lest din historie og det var veldig leit å høre om det du har opplevd. Håper virkelig det går rette vei nå. Jeg krysser fingrene for oss! Så bra du blir godt fulgt opp med ul- det er godt å få bekreftet at det går bra-i stedet for å gå rundt å lure. Det blir man gal av! Her blir det desember /tidlig januar om alt går bra.

    Ps. Takk for sist! Fint å se deg her inne igjen:)
     
  19. Håpimagen Forelsket i forumet Oktoberskattene 2015

    Fint å se deg og, men eg skulle jo ønske me ikkje hadde fått slike triste opplevingar i baggasjen sidan sist... Men nå må det gå bra for oss!
    Eg er nok veldig heldig med oppfølginga eg får, er utruleg takknemlig for det. Likevel har det ikkje gått lang tid frå lykkerus over å ha sett at alt ser bra ut på UL, til den vemmelige følelsen av at «tenk om det har gått gale no» angrip meg... Gler meg til eg forhåpentligvis byrjar å kjenne liv, for utryggheten og redselen for å ha død i magen tar på. Heldigvis er det vår, herlig sol og plaskebasseng på terrassen. Det gjeld å fokusere på dei fine tinga!
     
  20. Freida Blir kjent med forumet

    Dette var en "fin" tråd. Kjenner meg veldig igjen i det å være nokså pessimistisk så langt i svangerskapet. Jeg er 10+3 i dag, og fikk se liv på ul forrige uke. Alt så bra ut, men jeg holder allikevel tilbake. Har mistet to ganger i SA siste 6 mnd, og føler jeg har gått sammenhengen gravid siden september 2017. Er jo heldig som blir gravid igjen, men ganske sliten av å være nervøs for blod på papiret ved hvert dobesøk. Av hormonkurer og dritt. Nå går jeg på blodfortynnende og crinone for å være på den sikre siden, og da renner det litt ekstra. Jeg tenker blod hver gang. Skulle ønske (og håper) jeg klarer å fokusere mer på det positive etter ul i uke 12. Er i det minste kvalm denne gangen, og prøver å tenke at det er positivt [emoji4]
     

Del denne siden