Toget er visst i ferd med å gå

[Emberella]

Jeg føler meg litt alene med alt for mange tanker i hodet om dagen. Bestemte meg for å skrive et innlegg, så jeg får delt litt av det med noen.

Jeg er i midten av trettiårene. Har ingen barn, og aldri vært gravid. Sluttet på p-piller i juni, og har hatt regelmessig mens etter det, omtrent 25 dager/syklus. Sluttet for å kunne teste fruktbarhet med blodprøver o.l.
Vi har hatt beskyttet sex frem til tidlig i høst. Ikke prøvd aktivt. Sambo er litt yngre enn meg, og har heller ikke barn. Han har heller aldri vært klar for barn, men virker mer åpen for det nå. Vi har vært et par i snart ett tiår.
Sambo er student nå pga. nødvendig omskolering, og har hatt et krevende studieår.

Jeg sjekket nylig hvordan det står til med fruktbarheten min. Der var det visst rimelig dårlig stilt. Ut ifra en sammenlikning av mine tall (AMH og FSH) med gjennomsnitt for kvinner på samme alder. Bortsett fra de to verdiene, skal det øvrige ha sett normalt ut.

Det var et skikkelig slag i magen å få den beskjeden, som jeg ikke helt vet hvordan forholde meg til. Gyn sa at det fortsatt kan være mulig for meg å bli gravid naturlig, men at de ikke ville anbefalt å vente med prøving, og ikke vente mer enn til årsskiftet med å ta insj til IVF hvis vi vil ha barn og ikke har klart det innen da selv. Det føles som skikkelig kort tid til. IVF har jeg knapt hørt om.

Da er det plutselig slik at vi må ta en klar beslutning sammen. Skal vi prøve aktivt å få barn? Gjøre alt vi kan for å prøve å få det til? Til og med IVF om det blir nødvendig?
Jeg venter mens om én uke, og innen den er over igjen, må vi nesten ha tatt en beslutning sammen. Jeg har bestemt meg. Jeg vil ha barn. Men kjenner meg skikkelig redd for at han skal være av motsatt oppfatning.

Jeg synes det er vanskelig å få snakket så mye om dette som jeg føler behov for om dagen. Både det med fruktbarhet, og prøving... Sambo er fantastisk, og vi har god kommunikasjon om det meste, men det er grenser for mye jeg ønsker å pepre ham med funderinger og tanker om det her...
Kjenner meg heller ikke klar for å dele det med de vennene jeg har. - Enten er de på helt andre steder i livet enn meg, ellerså har jeg ikke kjent dem lenge nok.

Det føles veldig sårt å sitte med tankene alene. Kanskje tankene virker uviktige eller som gammelt nytt i andre sine hoder, men de føles heftige for meg.
Så da ble det et innlegg på Babyverden. Andre som har vært i en liknende situasjon? Hvordan løste det seg for deg?

 

[AG89]

Jeg føler med deg som sitter og har disse tankene for deg selv

Jeg har ikke erfaring med akkurat det du skriver. Men jeg og samboer (vi er begge 32) hadde snakket om at vi ville ha «barn en dag» i mange år. Plutselig fikk jeg for meg at det begynte å haste, og var litt spent på hva han ville si. Han var helt enig, og sa at han ikke hadde tatt det opp for å ikke stresse meg, da jeg tidligere har sagt jeg ikke var klar helt enda.

Så mitt råd er : snakk med samboeren din, kanskje er han like klar som deg, og hvis han vil ha barn vil han jo helt sikkert sette i gang før det er for sent.

Ikke noe godt å gå og tenke på sånt alene lykke til!

 

[Mirell]

Skjønner at du trenger å tømme huset litt ja…

Det er ikke bare bare å ta de samtalene og beslutningene der på så kort tid! Men jeg håper dere kommer til en løsning sammen. Så håper jeg vi fortsetter å se deg her inne fremover

 

[Eppie]

Klem til deg, kan ikke være lett å sitte med disse tankene helt alene!

Ikke helt i samme situasjon her, men kan si litt om min erfaring i forhold til en ubesluttsom samboer. Jeg tok opp dette med barn veldig tidlig med samboer, for da vi ble sammen hadde jeg i utgangspunktet ikke planer om flere barn enn de to jeg har fra tidligere forhold (men var åpen for fler om han hadde et stort ønske om egne). Han mente også vi hadde det fint sånn som nå med mine 2 annahver uke og barnefri annahver uke, men da jeg pressa litt på og spurte "er du sikker på at du ikke våkner om 5-10 år og savner egne barn?" svarte han at det var vanskelig å svare på og at det kunne skje. I sommer begynte jeg igjen å kjenne litt på babyønsket og nevnte det da for han og sa han ikke måtte bestemme seg nå, men at jeg følte jeg begynte å bli litt gammel og hvis det skulle skje kunne vi kanskje ikke vente så alt for lenge. Ca en måneds tid etter det tok jeg det opp igjen og spurte om han hadde tenkt noe på det - og det hadde han visst gjort en del! Vi ble enige om å vente en mnd til med å droppe prevensjon så vi begge ble klar, og da jeg slutta på pilla var han veldig klar

Så det jeg mener er at det kan jo være samboeren din har tenkt på det selv om han ikke har snakket noe om det. Virker som det er litt sånn er, at de ikke tar opp gravid-samtalen, men heller venter på at vi damer skal gjøre det. Så som de over meg her har sagt - du må nok bare ta praten med samboeren din. Håper det ordner seg for deg!

 

[Emberella]

Tusen takk for varme og gode ord. Det var utrolig godt.

Jeg har bestemt meg for å snakke med ham i slutten av denne uka.

Tenkte å bruke muligheten til å stille et spørsmål om noe som forvirrer meg:

Etter jeg sluttet på p-piller, har jeg hatt sykluslengde på 21, 24, 25, og 25 dager. Jeg trodde det tydet på at jeg holdt på å få en mer stabil sykluslengde på ca. 25 dager. Men syklusen etter varte plutselig bare 20(!) dager igjen. Hva betyr det? Er det et dårlig tegn?

Da jeg hadde timen hos gyn om fruktbarhet, nevnte hun også noe om at enkelte kvinner har kort lutealfase, og at det også kan bidra til å gjøre det mer vanskelig å bli gravid. Uten at vi vet om jeg har det, da. Gyn anbefalte meg å teste for EL i den kommende syklusen. - Som altså er i gang allerede, siden mensen atter har meldt seg, sukk. Har prøvd å lese litt om det, men er fortsatt usikker på EL-testing også - f.eks. når i syklusen jeg bør starte. Min mens er ofte opp mot 7 dager lang. Med så kort syklus, kjennes det som at jeg har mensen hele tida.

 

[Dipsy]

Lykke til med praten med samboer ❤ IVF er en tøff prosess, men en veldig god mulighet for å få hjelp til å få barn. Anbefaler deg å lese litt inne på assistert, så får du litt innsikt i hva det innebærer.

Ang kort syklus og EL-testing. Anbefaler deg å starte å teste etter EL ca dag 9-10 i syklusen. Det vil gi deg en god oversikt over hvor lang lutealfasen din er. Det finnes god hjelp for å forlenge denne (progesteron), som du sikkert får resept på fra gyn dersom det er nødvendig. Lykke til!

 

[Pudderosa]

Ettersom du har så kort syklus kan du gjerne starte å teste etter el med en gang mensen er ferdig, så får du et bilde på hele perioden og kan bli ordentlig kjent med deg selv !
Har du vurdert temping også? Jeg synes kombinasjonen temping og el-tester var veldig opplysende. Jeg har lange sykluser (over 35 dager) men har allikevel kort lutealfase fordi mensen ofte kommer på dag 25 eller noe slikt kanskje er det motsatt hos deg

 

[Frk.Dott]

Kortere syklus er ofte et tidlig tegn på overgangsalder, og dersom verdiene dine tilsier at du begynner å få det travelt med å få barn kan jo kanskje det også være årsaken til sykluslengden din?

Med så kort syklus ville jeg begynt å teste etter eggløsning rett etter mens, for å være sikker på at du ikke går glipp av den. Masse lykke til!

 

[Pingpling]

Heisann,
Skjønner at du stresser med dette! Jeg har vert gjennom mye det samme faktisk. Har vert sammen med min kjæreste og samboer i 9,5 år, og våknet opp en dag og plutselig hadde skikkelig lyst på barn - etter å ha trodd lenge at dette ikke var et stort ønske hos meg. Vi snakket litt om det, og innså at vi begge hadde virkelig kjempelyst. Tok ut p-staven i februar - som var min tredje p-stav. Det tilsvarte 8 år med p-stav, og før dette brukte jeg p-piller.
Hadde veldig rare og korte sykluser og mistenkte kort luealfase - gikk til gyn i Mai for å teste og fikk da beskjeden om at jeg hadde veldig lave AMH-verdier og at det hastet, men at jeg selvsagt kunne kanskje få det til uten. Fikk også progresteronstøtte for lutealfasen, men fikk bare testet dette en syklus.
Så flyttet jeg til en ny del av landet og fikk fastlegen til å henvise meg til ny gynekolog for å ta opp tråden om en eventuell IVF-behandling. Denne gynekologen sa at vi burde teste AMH-verdiene på nytt, da de mest sannsynlig ikke var riktige forrige gang siden det var testet veldig nærme prevansjonsslutt, og at de ofte tok seg opp etterhvert når kroppen fikk justert seg tilbake til "normal". Før jeg fikk svar på disse prøvene ble jeg jammen meg gravid! Så nå sitter jeg het 7 uker på vei, og skal tilbake til gynekolog i morgen for å høre svaret på prøvene og få en oppfølging av graviditeten.
Poenget mitt er: Ikke gi opp ennå, mye kan skje, og det har gått veldig kort tid siden du sluttet på pillen.
Anbefaler deg å teste med EL-tester (gjerne etter kl 10 på dagen for da får du best resultat), og ta temperaturen om du vil følge med enda nærmere for å få bekreftet at eggløsningen faktisk skjer. Ikke gi opp selv om du får noen rare måneder - min syklus var helt koko en periode (også fordi jeg tok begge doser med vaksine). Plutselig så klaffer det for deg også - det vet du ikke før du har prøvd en periode. LYKKE TIL. <3

 

[Emberella]

Åh, så godt å ikke stå "alene" i dette! Takk for så fine svar, og nyttige råd. Er glad jeg oppdaget forumet.

Og gratulerer så mye til deg Pingpling, med graviditeten!! For en herlig nyhet å få! Håper avtalen din hos gyn gikk fint. (Var AMH endret?)
Jeg har også tatt vaksinedoser midt opp i dette, kan hende det har påvirket syklusen min også.

Nå har jeg i alle fall fått pratet med sambo, og vi har sammen bestemt at:

Nå blir vi prøvere!

Planen min er å ta EL-tester hver dag i lunsjen på jobb så snart TR er over.

 

[Søskendrøm2022]

Åh, så godt å ikke stå "alene" i dette! Takk for så fine svar, og nyttige råd. Er glad jeg oppdaget forumet.

Og gratulerer så mye til deg Pingpling, med graviditeten!! For en herlig nyhet å få! Håper avtalen din hos gyn gikk fint. (Var AMH endret?)
Jeg har også tatt vaksinedoser midt opp i dette, kan hende det har påvirket syklusen min også.

Nå har jeg i alle fall fått pratet med sambo, og vi har sammen bestemt at:

Nå blir vi prøvere!

Planen min er å ta EL-tester hver dag i lunsjen på jobb så snart TR er over, blir nok fra mandag. Har lastet ned en app som anslår at EL forhåpentligvis vil skje i løpet av den kommende uken, muligens ganske kort tid etter TR.

Siden de siste to syklusene har vært såpass korte men også forskjellige i lengde (25 og så 20 dager) tror jeg at jeg ringer dit jeg utredet fertiliteten på mandag, og spør om jeg bør bruke progesteron allerede fra denne syklusen, eller om jeg bør vente til etter jeg vet hvor mange dager det blir mellom EL og TR i denne syklusen. (Når i en syklus er det egentlig man starter med det?)

Gratulerer som prøver. Så fint mannen var med på det

 

[Minime1315]

Åh, så godt å ikke stå "alene" i dette! Takk for så fine svar, og nyttige råd. Er glad jeg oppdaget forumet.

Og gratulerer så mye til deg Pingpling, med graviditeten!! For en herlig nyhet å få! Håper avtalen din hos gyn gikk fint. (Var AMH endret?)
Jeg har også tatt vaksinedoser midt opp i dette, kan hende det har påvirket syklusen min også.

Nå har jeg i alle fall fått pratet med sambo, og vi har sammen bestemt at:

Nå blir vi prøvere!

Planen min er å ta EL-tester hver dag i lunsjen på jobb så snart TR er over, blir nok fra mandag. Har lastet ned en app som anslår at EL forhåpentligvis vil skje i løpet av den kommende uken, muligens ganske kort tid etter TR.

Siden de siste to syklusene har vært såpass korte men også forskjellige i lengde (25 og så 20 dager) tror jeg at jeg ringer dit jeg utredet fertiliteten på mandag, og spør om jeg bør bruke progesteron allerede fra denne syklusen, eller om jeg bør vente til etter jeg vet hvor mange dager det blir mellom EL og TR i denne syklusen. (Når i en syklus er det egentlig man starter med det?)

Godt å ha dette forumet, her får man mye støtte og forståelse fra damer i samme situasjon ❤
Glad for å høre at dere skal bli prøvere, godt å få pratet skikkelig ut om dette. Disse mannfolka trenger ofte bare litt lenger tid til å bli vandt til tanken. Masse lykke til ♡

 

[:)Solsikke:)]

Jeg ville forklart hva gyn sa og det betyr mye for deg å få barn, blir litt som du sier nå eller aldri og håper samboeren din blir med på det. Veldig mange menn vil ha barn så god mulighet for han vil bli med og det ordner seg.

med slike beskjeder hadde jeg ikke våget å vente med å prøve og begynt prossesen.

barn er en glede selv om livet blir satt litt opp ned.

men høres ut som om dere har de beste forutsetningene for å få et godt familie liv med et stabilt forhold i bånn. Lykke til

 

[Emberella]

-

 

[Emberella]

Det er definitivt TR som er pågående nå. Så da er nok også den forrige syklusen egentlig ca. 25 dager, sånn som de forrige to.

Har pratet med gyn, som anbefalte at jeg prøver Cyclogest som progesteronstøtte et par dager etter kommende EL er ferdig. Hun beskrev det etter hva jeg forsto som helt uproblematisk å bruke, så jeg satser på at det stemmer...

Noen som har erfaring med Cyclogest?

 

[Missy85]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, men har pcos, men har klart og få til 6 graviditeter på 13 år hvor 3 er 12,11 og snart 6 år.
Hvor 3 har endt i abort, 2 selv valgt pga det passet ikke da. Siste med ny mann som endte i MA, men vi nyter bare det og hoppe i høyet uten noe stress. Skjer det så skjer det, lurer faktisk på om jeg kan være nå.. eller noe sånt. Godt at han forstår deg, jeg sier alltid til gubben at for å klare av et forholdende så er man faktisk nødt til og prate ut om ting. Uansett hvor mye man ikke vil plage den andre med eller tror den andre ikke kommer til og forstå. Joda det finnes de der ute som ikke fatter en dritt

 

[Missy85]

Uæææ jeg var for kjapp!



Men som sagt, de som ikke fatter en dritt kan ta seg en pille. Jeg gikk på p-stav etter siste svangerskap før denne og tok den ut i juni. Syklusen min har alltid vært uberegnelig Men fikk TR tilbake i juli, skulle hatt den i august, da satt spiren gitt! Jeg er takknemlig for at gubben har forståelse for hvordan jeg kjenner det med MA og alt annet. Uten han ville jeg ha vært håpløs
Det beste er at han også sørger sammen med meg, men menn generelt er ikke så flink å vise følelser Gubben er også en del år yngre enn meg og var deff IKKE klar for unge nå. Og sa han er lykkelig så lenge han har meg og mine 3 trollunger, men da spiren satt ble det litt ; OJ.. Hmm.. jaha.. fra hans side. Så ble han vant med tanken også endte det i MA.. jeg har spurt gubben om han vil prøve igjen snart. Hvor svarene er litt fra og til, joda en dag.. Men skulle det hende før den tid, ja da er det greit.

 

[Emberella]

Edit: Dette ble kanskje mer en prøverdagbok i stilen. Stopper der.