To tette

Bkno2738310

Første møte med forumet
Hei,
Jeg er ny her og fant ut på fredag at jeg er gravid. Hadde time hos gynekolog da jeg har hatt litt småblødninger og hun kunne fortelle at jeg var ca 8 uker på vei.

Det var ikke planlagt, vi fikk en gutt i desember. Hadde riktig nok sett for oss to tette siden vi er 39 nå, men ikke så tette.

Ble vel egentlig både sjokkert, livredd og glad.
Jeg er redd jeg ikke skal strekke til for han jeg har, at jeg skal være i dårlig form og ikke klare å gi han det han trenger.

Imidlertid vil jeg gi han søsken så ikke han er alene når vi blir gamle og med tanke på min alder kan jeg jo ikke vente så lenge.

Har ikke merket noen symptomer utover trøtthet/slapphet, men hadde ikke særlige symptomer forrige graviditet heller. Formen var fin helt til 3.trimester hvor heg slet med bekkenløsning, kramper, vann og dårlig søvn.

Har så mange tanker nå. Trenger å høre andres erfaringer med to tette, dårlig samvittighet og barn i voksen alder.
 
Hej! Det blir hacket tettete än mine to första. Er 15 månader mellan mina. Här var det ganska tufft, men dåligt samvete tror jag man får på köpet när man skaffer syskon, för man har ikke mulighet till å gi to st 100% oppmerksomhet heeele tiden, MEN förste gangen den nye babyen fyrer av ett smil till storebroren sin er vert ALLT! Uendelig glede (og en god dose krangling) blir det naturlig nok, og alltid en lekekamrat vid sin sida! Bleiskift går som en dans siden man rekker å bli ganska rutinert og sömnbrist är man van vid ;-) la det synke in og tenk att det er helt normalt att vara bekymrad. Vill påstå att så godt som alle flergangsgravida lurer på åssen man klarer å älska en till lika mycket, men det går! Här har vi nu en på 2, en på 5 og en på 6, og ville ikke varit foruten! (unntatt en gang iblant för å gå på do alene igen, men den tiden kommer vel) :laughing002
 
Hei,
Jeg er ny her og fant ut på fredag at jeg er gravid. Hadde time hos gynekolog da jeg har hatt litt småblødninger og hun kunne fortelle at jeg var ca 8 uker på vei.

Det var ikke planlagt, vi fikk en gutt i desember. Hadde riktig nok sett for oss to tette siden vi er 39 nå, men ikke så tette.

Ble vel egentlig både sjokkert, livredd og glad.
Jeg er redd jeg ikke skal strekke til for han jeg har, at jeg skal være i dårlig form og ikke klare å gi han det han trenger.

Imidlertid vil jeg gi han søsken så ikke han er alene når vi blir gamle og med tanke på min alder kan jeg jo ikke vente så lenge.

Har ikke merket noen symptomer utover trøtthet/slapphet, men hadde ikke særlige symptomer forrige graviditet heller. Formen var fin helt til 3.trimester hvor heg slet med bekkenløsning, kramper, vann og dårlig søvn.

Har så mange tanker nå. Trenger å høre andres erfaringer med to tette, dårlig samvittighet og barn i voksen alder.

har ikke to, men tre tette. Nå har våre vært planlagt. Dvs nr 1 var overraskelse, men 2 og 3 planlagt. Etter å ha lest innlegg her inne over noen år ser jeg at det med tette barn er noe man enten «elsker» eller «hater». Vi er helt klart i den første gruppen. Vi kunne ikke tenke oss barn med mer enn 1-2 år mellom. Både fordi vi ikke hadde orket å begynne påen igjen med baby tiden etter noen år og at vi tenker at barna får størst mulig glede av hverandre hvis de er tette i alder. Det er også mye lettere å finne på felles aktiviteter når barna er på nogenlunde samme nivå. Mine 3 er veldig knyttet til hverandre. De feks vil omtrent sitte oppå hverandre i sandkassa selv om de har god plass. Men har lest at andre her inne har tette søsken som omtrent har kranglet fra dag en.
Ja det er ikke å komme bort fra at det er slitsomt med tette barn. Det krever gode rutiner og mitt sosiale liv har blitt kraftig redusert (men akkurat det gjelder vel de fleste i disse tider). Husker jeg også var redd for å ikke strekke til. Kjente veldig på den følelsen det første året når nr 2 kom. Da satte jeg av alenetid med nr 1 hver dag, minimum 30 min. Da tok far babyen. Det hjalp veldig både for mammahjerte og for eldstemann. Man trenger ikke å ha 100% oppmerksomhet på hvert barn hele tiden, men 100% oppmerksomhet en periode i løpet av dagen. Etterhvert begynte de å få mer og mer glede av hverandre, lekte ved siden av hverandre og deretter sammen. Da ble det faktisk mindre jobb på meg siden de underholdt hverandre. Så utvikler man en helt enestående evne til både å multitaske og på delt oppmerksomhet. Når nr 3 kom så kjente jeg på at vi var en voksen for lite og kun plass til to på fanget, men har nå lært at det er fult mulig ha tre sty på fanget samtidig :p
 
Back
Topp