Toåring som ikke vil høre etter

[Annemor93]

Heisann. Nå har jeg toåring i huset!
Merker at hun ikke hører etter på 'nei, stop, slutt osv'. Hva kan jeg gjøre?

Hun er en smart jente og vet at div. ikke er lov men det er nok da desto mer moro å gjøre tror jeg hehe

Jeg har hatt henne hjemme en uke allerede, ska ha henne hjemme en uke til grunnet jule/nyttårsferie i barnehagen. Tror hun kjeder livet av seg her hjemme i tillegg selv hvor mye vi er ute. Har ikke lyst til at alt hun hører er "kommandoer" om å slutte med ditt eller datt.

 

[Veivalsa]

Heisann. Nå har jeg toåring i huset!
Merker at hun ikke hører etter på 'nei, stop, slutt osv'. Hva kan jeg gjøre?

Hun er en smart jente og vet at div. ikke er lov men det er nok da desto mer moro å gjøre tror jeg hehe

Jeg har hatt henne hjemme en uke allerede, ska ha henne hjemme en uke til grunnet jule/nyttårsferie i barnehagen. Tror hun kjeder livet av seg her hjemme i tillegg selv hvor mye vi er ute. Har ikke lyst til at alt hun hører er "kommandoer" om å slutte med ditt eller datt.

Da min bikket 2 år var tiden inne for å ignorere mer av uønsket adferd enn før. En på 16 mnd mangler kanskje alternative handlinger, en på 2 derimot vet faktisk i mange tilfeller hva du forventer men sjekker ut hva som skjer om hun gjør det motsatte eller bare ikke hører etter

Gi mer oppmerksomhet til det du vil ha mer av, og mindre til det du ikke vil ha. Ingenting er så kjedelig som en mamma som ikke responderer på at toringen løper villet rundt og ler hysterisk mens han nekter å bli med på badet for å få på tøy.

Utfordringen er jo at det er noen situasjoner hvor hun trenger hjelp og veiledning. Men man ser fort om det funker å ignorere barnet eller om hun trenger noe annet. Noen ganger trenger de å få bestemme litt over seg selv eller de trenger å vite hvordan de heller kan oppføre seg.

dette er typiske situasjoner som oppsto rundt 2 år her.

Vi er på badet, barnet vet at klærne skal på da dette er rutine hver dag. Likevel nekter barnet å kle på seg, ler først og tøyser men om jeg kler på med makt blir det fort sinne og hysterisk gråteanfall.
Mulige løsninger:

• Legg frem 2 aktuelle alternativer til et klesplagg og be barnet velge hva hun skal ha på i dag.
• Gå ut av badet og si at du venter utenfor, be barnet rope når hun er klar til å ta på tøyet. Om barnet kommer ut og bare tøyser gir du det lite reaksjoner.
• Si til barnet: jeg skal vise deg hvordan du kan kle på deg, og hold barnets hender mens du kler på slik at barnet selv er med i bevegelsene. Etterhvert vil de få til å kle på seg mer og mer selvstendig og kn feks dra på siste bit av buksene selv etter at bena er på plass.

Eller maten er klar, barnet er sultent men har bestemt seg for at det ikke vil spise. «Jeg setter meg ved bordet nå og spiser, kom når du er klar»
De fleste 2åringer liker selskap og leker ikke såå mye alene, å være alene i stua er ikke nødvendigvis så attraktivt så etter en stund uten reaksjoner vil de fleste komme og sette seg likevel. Og hvis ikke kan man jo nyte et rolig måltid alene

Eller noe annet som skjer stadig her. Barnet vet at man ikke skal slå, klype eller lugge, likevel gjør barnet det helt plutselig mens dere sitter og leker sammen. Da pleier jeg å reise meg å si «jeg vil ikke leke med deg når du slår. Da får jeg vondt.» også går jeg et godt stykke vekk. Når barnet kommer bort sier jeg noe sånn som : hei. Vil du si unnskyld for at du slo meg? Og som regel vil barnet det, eller jeg hjelper han å få sagt unnskyld. Så kan vi leke sammen igjen.

Det her synes jeg funker bra når slåingen er helt uprovosert. Om barnet slår fordi det er sint finnes der jo en annen årsak enn bare utforsking, så da blir det litt annerledes. Men også da prøver jeg å være rolig og trekke meg vekk så barnet kan bli litt rolig, heller enn p kjefte for at hn slår. De fleste opprørte/sinte små barn trenger hjelp til å roe seg, så jeg venter litt også spør jeg om han trenger trøst eller en kos. Som regel er svarer ja selv om han ikke selv ber om å få trøst.

Kom gjerne med noen konkrete eksempler på situasjoner om noe av dette ikke passer
Har blitt mye mer nei og ikke gjør sånn enn jeg skulle ønske her i ferien også, selv om jeg har mange forslag til andre løsninger . Utrolig fort gjort når tålmodigheten er brukt opp og man er sliten

 

[Kengu]

Velg dine kamper, om det blir for mye nei så slutter de å bry seg om ordet.

Om barnet lugger eller slår, vend deg bort fra barnet å si du ikke vil leke mer
Om barnet blir sint, si du Skjlnner det blir sint men det er likevel ikke lov å slå/klype/lugge
Om barnet kaster maten på gulvet, ta bort maten

istedenfor å si nei eller ikke så kan du si jeg vil at du

 

[B]

Heisann. Nå har jeg toåring i huset!
Merker at hun ikke hører etter på 'nei, stop, slutt osv'. Hva kan jeg gjøre?

Hun er en smart jente og vet at div. ikke er lov men det er nok da desto mer moro å gjøre tror jeg hehe

Jeg har hatt henne hjemme en uke allerede, ska ha henne hjemme en uke til grunnet jule/nyttårsferie i barnehagen. Tror hun kjeder livet av seg her hjemme i tillegg selv hvor mye vi er ute. Har ikke lyst til at alt hun hører er "kommandoer" om å slutte med ditt eller datt.

Hva du kan gjøre? Vente til barnet blir 2,5 år.

Velg kamper med omhu. Det er en fase som går over igjen. Vær tydelig på det som er viktig. Og husk at det er lettere for mange barn (og dyr) å få beskjed om hva de KAN gjøre fremfor hva de ikke skal gjøre. Feks "ikke løp i sofaen" kan bli "(kan du) sette deg på rompa i sofaen". Å bare legge ned forbud mot mange ting gjør at ungen blir gående litt på tomgang og setter i gang nye ting du må si nei til, ved å foreslå eller si en alternativ atferd gir du dem en idé til hva de kan gjøre. I tillegg er det litt mer positivt i hverdagen fremfor nei og atter nei, der blir jo nok av det fordi det også må brukes i en del situasjoner.

 

[Annemor93]

Da min bikket 2 år var tiden inne for å ignorere mer av uønsket adferd enn før. En på 16 mnd mangler kanskje alternative handlinger, en på 2 derimot vet faktisk i mange tilfeller hva du forventer men sjekker ut hva som skjer om hun gjør det motsatte eller bare ikke hører etter

Gi mer oppmerksomhet til det du vil ha mer av, og mindre til det du ikke vil ha. Ingenting er så kjedelig som en mamma som ikke responderer på at toringen løper villet rundt og ler hysterisk mens han nekter å bli med på badet for å få på tøy.

Utfordringen er jo at det er noen situasjoner hvor hun trenger hjelp og veiledning. Men man ser fort om det funker å ignorere barnet eller om hun trenger noe annet. Noen ganger trenger de å få bestemme litt over seg selv eller de trenger å vite hvordan de heller kan oppføre seg.

dette er typiske situasjoner som oppsto rundt 2 år her.

Vi er på badet, barnet vet at klærne skal på da dette er rutine hver dag. Likevel nekter barnet å kle på seg, ler først og tøyser men om jeg kler på med makt blir det fort sinne og hysterisk gråteanfall.
Mulige løsninger:

• Legg frem 2 aktuelle alternativer til et klesplagg og be barnet velge hva hun skal ha på i dag.
• Gå ut av badet og si at du venter utenfor, be barnet rope når hun er klar til å ta på tøyet. Om barnet kommer ut og bare tøyser gir du det lite reaksjoner.
• Si til barnet: jeg skal vise deg hvordan du kan kle på deg, og hold barnets hender mens du kler på slik at barnet selv er med i bevegelsene. Etterhvert vil de få til å kle på seg mer og mer selvstendig og kn feks dra på siste bit av buksene selv etter at bena er på plass.

Eller maten er klar, barnet er sultent men har bestemt seg for at det ikke vil spise. «Jeg setter meg ved bordet nå og spiser, kom når du er klar»
De fleste 2åringer liker selskap og leker ikke såå mye alene, å være alene i stua er ikke nødvendigvis så attraktivt så etter en stund uten reaksjoner vil de fleste komme og sette seg likevel. Og hvis ikke kan man jo nyte et rolig måltid alene

Eller noe annet som skjer stadig her. Barnet vet at man ikke skal slå, klype eller lugge, likevel gjør barnet det helt plutselig mens dere sitter og leker sammen. Da pleier jeg å reise meg å si «jeg vil ikke leke med deg når du slår. Da får jeg vondt.» også går jeg et godt stykke vekk. Når barnet kommer bort sier jeg noe sånn som : hei. Vil du si unnskyld for at du slo meg? Og som regel vil barnet det, eller jeg hjelper han å få sagt unnskyld. Så kan vi leke sammen igjen.

Det her synes jeg funker bra når slåingen er helt uprovosert. Om barnet slår fordi det er sint finnes der jo en annen årsak enn bare utforsking, så da blir det litt annerledes. Men også da prøver jeg å være rolig og trekke meg vekk så barnet kan bli litt rolig, heller enn p kjefte for at hn slår. De fleste opprørte/sinte små barn trenger hjelp til å roe seg, så jeg venter litt også spør jeg om han trenger trøst eller en kos. Som regel er svarer ja selv om han ikke selv ber om å få trøst.

Kom gjerne med noen konkrete eksempler på situasjoner om noe av dette ikke passer
Har blitt mye mer nei og ikke gjør sånn enn jeg skulle ønske her i ferien også, selv om jeg har mange forslag til andre løsninger . Utrolig fort gjort når tålmodigheten er brukt opp og man er sliten

Det var mange flotte tips! Godt å lese jeg ikke er alene. I hverdagen er det ikke tid til å bli så mye mas men med en gang det skulle være to uker jule/nyttårsfri så kom kaoset for fullt. Jeg tok meg i en tanke om hvordan jeg hadde i det heletatt klart å være hjemme med henne i litt over 1,5år, da kom jeg på samtidig at hun var jo bare *baby* på den tiden

Det er en morsom alder men jeg kjenner den "plutselig" krever en helt annen side av foreldrerollen. Prøvde taktikkene dine i går, de fungerte 9/10 ganger. Hurra! Jeg trodde ikke hun var blitt stor nok til å forstå konsekvenser på den måten men joda. Hun ville eks. ikke kle på seg for å gå ut, jeg sa da 'Det var synd, jeg tenkte vi kunne gå å huske men uten klær så kan vi ikke gå ut....' Da var det en liten ei som kjapt tok på seg klær

Det største problemet er løping inne foreløpig. Ofte uansett hvor jeg går så lager hun det til en lek og dermed sprinter fra ene veggen til den andre. Som skrevet så bor vi over en sinnatagg av en nabo og i et hus der hun høres 3etg. ned men vi skal heldigvis flytte til et annet sted om en måned til en større leilighet med god lydisolasjon som ligger i 1 etg. der hun kan løpe, hoppe og danse fra morgen til kveld om hun vil

 

[Annemor93]

Velg dine kamper, om det blir for mye nei så slutter de å bry seg om ordet.

Om barnet lugger eller slår, vend deg bort fra barnet å si du ikke vil leke mer
Om barnet blir sint, si du Skjlnner det blir sint men det er likevel ikke lov å slå/klype/lugge
Om barnet kaster maten på gulvet, ta bort maten

istedenfor å si nei eller ikke så kan du si jeg vil at du

Det var fine triks og tips! Å snu 'ikke gjør xx' til 'Jeg vil at du skal gjøre xx' var lurt. Litt mer positivt å høre ja

 

[Annemor93]

Hva du kan gjøre? Vente til barnet blir 2,5 år.

Velg kamper med omhu. Det er en fase som går over igjen. Vær tydelig på det som er viktig. Og husk at det er lettere for mange barn (og dyr) å få beskjed om hva de KAN gjøre fremfor hva de ikke skal gjøre. Feks "ikke løp i sofaen" kan bli "(kan du) sette deg på rompa i sofaen". Å bare legge ned forbud mot mange ting gjør at ungen blir gående litt på tomgang og setter i gang nye ting du må si nei til, ved å foreslå eller si en alternativ atferd gir du dem en idé til hva de kan gjøre. I tillegg er det litt mer positivt i hverdagen fremfor nei og atter nei, der blir jo nok av det fordi det også må brukes i en del situasjoner.

Går det over igjen ved 2,5? Hva kommer etter denne fasen?

Tuse takk for fine tips! Det er nok mye bedre å høre mer positive vinkling av samme ønske ja. Man kjenner jo på det selv som voksen også, det er slitsomt å bare høre hva man ikke kan gjøre til forskjell fra å høre alternativene til det man faktisk kan. Testet tipsene og triksene i går, de fungerte 9/10 ganger. Helt supert!

Nå er det mest løpeing inne som er problematisk. Vi bor som skrevet i andre innlegg her på BV over en sinnatagg av en nabo i et hus som er såpass lytt at de også hører henne 3etg. ned så vi må være litt hensynsfulle med tanke på det. Hun var veldig flink i noen uker før hun plutselig begynte å sprinten fra ene siden til den andre nå i julen Vi skal heldigvis flytte et annet sted om en måned til en større leilighet som ligger i 1.etg der det skal være god lydisolasjon så da kan hun få hoppe, løpe og danse fra morgen til kveld om hun vil

 

[B]

Går det over igjen ved 2,5? Hva kommer etter denne fasen?

Tuse takk for fine tips! Det er nok mye bedre å høre mer positive vinkling av samme ønske ja. Man kjenner jo på det selv som voksen også, det er slitsomt å bare høre hva man ikke kan gjøre til forskjell fra å høre alternativene til det man faktisk kan. Testet tipsene og triksene i går, de fungerte 9/10 ganger. Helt supert!

Nå er det mest løpeing inne som er problematisk. Vi bor som skrevet i andre innlegg her på BV over en sinnatagg av en nabo i et hus som er såpass lytt at de også hører henne 3etg. ned så vi må være litt hensynsfulle med tanke på det. Hun var veldig flink i noen uker før hun plutselig begynte å sprinten fra ene siden til den andre nå i julen Vi skal heldigvis flytte et annet sted om en måned til en større leilighet som ligger i 1.etg der det skal være god lydisolasjon så da kan hun få hoppe, løpe og danse fra morgen til kveld om hun vil

Da blir de rolige og greie igjen før treårstrassen. Neida men det er en fase, de kommer og går. Hold stødig kurs og prøv å ikke bli for frustrerte, og ikke tenk at dere gjør noe feil sånn sett og må endre kurs drastisk for å få en noenlunde tam unge, det går over igjen. Godt å høre dere skal flytte. Min gutt var over det verste før han fylte 2, nå er han godt inne i treårstrassen. Men slik skal det være, de skal jo lære, og også lære å være selvstendige.

 

[Kengu]

Det var fine triks og tips! Å snu 'ikke gjør xx' til 'Jeg vil at du skal gjøre xx' var lurt. Litt mer positivt å høre ja

Ja det et så lite som skal til for å ikke alltid høres negativ ut