Snakk med bhg. Ting du kan spørre om
Hvordan virker det som hun har det gjennom dagen?
Er det situasjoner som er voldsomme/kan de ansatte en periode i starten prøve å skjerme henne litt. Feks finne en rolig krok ute med 2 andre eller om noe lignende er mulig inne.
Vi opplevde akkurat dette da bhg åpnet igjen etter stengingen i mars/april. Hadde da gått i bhg siden august og trivdes kjempegodt før bhg stengte. Ble for øvrig 2 år i januar.
Det var kvelder hvor han bare ropte og skrek. Han var sint for alt og jeg nådde ikke inn til han. Ikke litt. Og alt var feil. Har aldri opplevd maken tidligere.
Siden det ikke var mulig å ha samtale med en ansatt pga begrenset åpningstid osv, sendte jeg en åpen melding til bhg og forklarte hvordan han hadde vært hjemme de siste dagene og at jeg lurte på om de kunne ha et ekstra øye med han. Hvordan virket han ila dagen? Var det noen situasjoner som kanskje var litt for mye, uten at han fikk uttrykt det?
De fulgte så med, og konkluderte med at mange ekstra timer utetid i kohort med eldre barn som lekte veldig voldsomt rett rundt kunne bli litt mye. De tok ut han og 2 andre barn og brukte innearealene, som jo da var ledige fordi mange var ute, og ha litt ekstra rolig tid til de minste før sovetiden. Etter bare én dag med endringer forsvant den sinte lille gutten min.
Nå opplever jeg det samme bare når han blir veldig overtrøtt, det skjer lettere nå enn i vår fordi han har sluttet å sove på dagtid.
Om det er mange nye barn på avd kan det tenkes at det er mye gråt og uro rundt henne også, som kan gjøre henne stressa. Ikke sikkert det er mulig å gjøre så mye ekstra når Mnge nye er i innkjøring, men det kan jo godt henne det finnes muligheter likevel
Sinne i 2årsalderen er veldig normalt, men jeg skiller for min del mellom "vanlig" sinne som oppstår på grunn av vilje og ønske om å bestemme over seg selv og situasjonen i øyeblikket. I slike tilfeller liker jeg å ta et steg tilbake, la barnet roe seg litt for å få kontakt. Og det går gjerne over når man er ute av den konkrete situasjonen/problemet. Her vil gjerne barn være mottakelige for feks å velge mellom 2 alternativer, som du nevner at dere har forsøkt.
Det andre er sinne som uttrykk for noe annet enn akkurat det som skjer, slikt sinne går gjerne ikke over etter én situasjonen og det kan være helt umulig å få kontakt med barnet. Opplever denne formen for frustrasjon og sinne som mer intens enn den andre. Da er det som regel noe annet som ligger bak enn akkurat det som skjer her og nå.
Kan være at det bare vil gå seg til når hun har vært noen uker i barnehagen, men skader ikke å høre med bhg om de legger merke noe i løpet av dagen.
Kan ellers også dele mitt "Go to" - tips for overganger, som egentlig kan være det vanskeligste her når mitt barn er sliten. Eller bare har bestemt seg for at han ikke vil feks på badet, ta på sko, pusse tenner, legge seg osv.
Da sier jeg ifra om at jeg setter på alarmen og da skal vi feks ta på pysj. Så setter jeg nedtelling på 2 min og når det ringer sier jeg "oi der er alarmen, den sier at pysjen skal på"
Vet ikke om dette funker like godt på alle toåringer, men virker hevrtfall bedre enn "mas fra mamma/pappa" her. Som at det er bedre at en alarm sier ifra enn noen andre
Håper dere finner ut av det
