Ja, var det jeg også var redd for, "for nå vet vi liksom alt, siden vi har gjort det en gang før "
Nei, er mye rart som skjedde sist, som jeg har mange spm ift, og er livredd det samme skjer nå, og at denne gangen vi kanskje ikke er like heldige
blei sendt i hui og hast til sykehuset i uke 24 med premature rier, fikk lungemodningssptøyte, men de klarte heldigvis å stoppe det, men gikk med mas-rier så å si hver kveld etter det..
og i uke 34 så gikk vannet, men det var en "ren" åpning i fosterhinnen, så den ble tettet, for å se om det fylte seg opp med fostervann igjen, noe det gjorde, men fikk en ny lungemodningssprøyte for å være sikker, og pga fullt sykehus ble jeg sendt hjem, fikk beskjed om at hvis det kom mere vann, så måtte jeg komme tilbake (jeg bor over 3t unnna)..
Etter dette låk det litt vann nå å da, fikk komme på UL 3 dager etterpå, og det viser seg at termin enten er feil, eller at det er en veldig stor baby, hele 30% over, så får vite at han uansett vil komme av seg selv snart. så vannlekasjen hadde ikke noe å si.. jeg hadde rier hele tiden etter dette g gikk rundt med 3-4cm åpning flere uker etterpå..
i uke 37 så hadde jeg ikke kjent tegn til liv på snart 1 døgn, så ble sendt inn i hui og hast igjen, sykepleierne prøvde alt for å få registrert bevegelser, de ti log med "hoppet" oppå magen min, og prøvde å vende babyen, men nei, ingen reaksjon, og de sa at dette så ikke bra ut :/
Men heldigvis etter flere timer, så fikk maskina registrert noen få svake bevegelser, og de besstemmer seg for å ta UL for å sjekke, og joda, han lever
Jeg trodde da at nå skulle de ta han ut, endelig for han var jo så stor, og for at jeg var nervevrak, for jeg gikk rundt å følte at han kom til å dø..Men etter å ha ventet en time til så fikk vi beskjed om at sykehuset var fullt, og siden de nå har fått bekreftet liv både på maskina og UL så så de ingen fare i å sende meg hjem, desuten hadde også maskina registrert relativt sterke rier, så de mente jeg kom ti lå komme tilbake innen et par dager, og de sjekket str og kunne fortelle at veksten hans har jevnet seg mere ut, så da ville det ikke bli farlig for meg å føde han, nå var han bare 12% over..
Fra denne dagen og i 13 dager til gikk jeg hjemme med sinnsykerier som aldri ble regelmessige, og åpningen var fortsatt 4 cm, jordmor var rasende på at sykehuset ikke kunne ta meg inn å sette det igang (men sykehuset nektet siden jeg var førstegangsfødende, og det var før termin, og det er jo "normalt" å gå over termin med førstemann, så uvitende som jeg var så resignerte jeg og godtok, og tenkte at sykehuset vet nok best. i uke 38, gikk det lille vannet som var igjen, og riene kom med en gang, jeg ringte inn til sykehuset, og fikk slengt i ansiktet at jeg måtte slutte å rope ulvulv.. kunne komme inn når det var 5 min mellom hver rie.. Jeg sto der midt på natten med 2 min mellom hver rie, og sykehuset nektet å tro på meg, så jeg ringte jmvakta utpå landet her, og de fikk skaffet ambulanse til meg, når vi omsider kom inn til sykehuset var det kun noen sek mellom hver rie, og alt etter dette gikk veldig fort, men jeg slet med jm åppå der, for de sjekket når jeg kom, og da var d 5 cm, like etterpå så kjente jeg at noe forandret seg, men jm nekta å tru på meg, og sa at jeg var førstegangs, så dette kom ti lå ta lang tid, at jeg måtte slutte å være så utolmodig.. etter mye kjeft og banning så sjekket hun heldigvis, og da var hodet allerede ute!!, gutten kom til kjapt etter dette, men var helt lilla, og navlestrengen sjikkeli stramt rundt halsen, og han var bitteliten, mindre i vekt enn det de estimerte han til i uke 34... etter mye fram og tilbake ved sjekk av morkake ol.. så kunne de konkludere med at de siste 4 ukene hadde han nesten ikke tatt til seg næring, og dermed mistet litt av sin egenvekt, det var nesten ikke vann, og morkaka så dårlig ut.. så etterpåklokskapen deres sa at han burde ha vært tatt med KS allerede i uke 34, at det kun v<r et under at han overlevde de siste 4 ukene...
så nå har jeg fått time til jm neste uke, og fikk fortalt at jeg skal få tett oppfølging denne gang ifm alt det rare som skjedde sist svangerskap, og i tiden etter fødsel 
