Tips til oppdragelse av 4-åring?

caracara

caracara

Forumet er livet
Har en fireåring som kan bli illsint for tida, og det kan ta en halvtime før hun roer seg ned. Hun får feks beskjed om å gjøre en ting (stå i ro mens tennene blir pusset, eller ta på en strømpebukse). Hvis hun tøyser det til slik at jeg ikke får pusset tennene, sier jeg opptil flere ganger - og fører henne Tilbake i rett posisjon. Tuller hun fortsatt,sier jeg at jeg ikke gidder å få pusset lengre. Da kan det tilte helt, og alt blir galt. Griner, brøler, hoster til hun gulper osv.
Mange situasjoner begynner med at vi gir en beskjed - kanskje tre ganger, og høyere siste gangen, fordi hun ikke hører etter - eller avbryter/snakker selv/evt skriker høyere for å overdøve det vi sier. Da skriker hun for at vi "kjefter" på henne ved å snakke høyt og strengt, men det må jo til for å få henne til å følge med.
Alle tips mottas med takk, dette er slitsomt ;)
 
Vesla hadde en runde i dag. Nektet å ta av seg skoene selv.
Jeg gjør det ganske enkelt. HUn blir i gangen til hun har tatt av seg skoene. Hun kan hyle og skrike så mye hun vil.
Bare å lukke ørene. Begynner hun å leke eller tulle med noe tar jeg det vekk.
Begynner hun å kaste ting f.eks setter jeg henne på en stol i der skal hun sitte uten raptuss i 4 min.
Hver gang hun fyrer løs igjen mens hun sitter på stolen er det 4 nye.

Kan f.eks si at vi i sommer brukte 2 timer på ei brødskive. :P

De tester grenser så det synger etter. Men vi som foreldre må være bestemte å ikke gi etter.
Da skjønner de fort hvor de må gå for å få det som de vil.
 
Hehe, godt å høre at vi ikke er de eneste :) får ganske dårlig samvittighet av å være så streng, men synes at det må til! Er så slitsomt når jeg skal gi henne en beskjed eller si noe. Begynner med navnet "Anna,.. " og hun gjør det hele til en monolog det ikke er mulig å bryte inn i. "ja, ja, ja, jeg skal ta på meg strømpebuksen men jeg lurer på om at ikke du kan hjelpe meg, bare bittelitt, for jeg blir litt sjenert, og det er vanskelig å få foten på rett plass, og da blir jeg så LEI, og så i barnehagen i dag var det en som sa..." osv
 
caracara skrev:
Har en fireåring som kan bli illsint for tida, og det kan ta en halvtime før hun roer seg ned. Hun får feks beskjed om å gjøre en ting (stå i ro mens tennene blir pusset, eller ta på en strømpebukse). Hvis hun tøyser det til slik at jeg ikke får pusset tennene, sier jeg opptil flere ganger - og fører henne Tilbake i rett posisjon. Tuller hun fortsatt,sier jeg at jeg ikke gidder å få pusset lengre. Da kan det tilte helt, og alt blir galt. Griner, brøler, hoster til hun gulper osv.
Mange situasjoner begynner med at vi gir en beskjed - kanskje tre ganger, og høyere siste gangen, fordi hun ikke hører etter - eller avbryter/snakker selv/evt skriker høyere for å overdøve det vi sier. Da skriker hun for at vi "kjefter" på henne ved å snakke høyt og strengt, men det må jo til for å få henne til å følge med.
Alle tips mottas med takk, dette er slitsomt ;)
Klikk for å utvide …
Høres ut som min fireåring. Min blir stort sett bare sånn på kvelden, så det kommer når hun er sliten. Har ingen andre tips enn å holde hodet kaldt og anerkjenne følelsene deres. "Nå ser jeg at du ble sint, du ville ikke pusse tenna!" På den måten forstørrer man deres følelser og bekrefter at sånn har du det akkurat nå. Når situasjonen roer seg kan man forklare at det ikke er greit å skrike osv.

Kjempeenkelt! *kremt* :rolleyes: Selv har jeg sagt sånn veldig konstruktive ting som: skulle tro du bare var tre år sånn du oppfører deg! Akkurat som om ungen bare stopper opp og skjerper seg av det...o_O
 
caracara skrev:
Hehe, godt å høre at vi ikke er de eneste :) får ganske dårlig samvittighet av å være så streng, men synes at det må til! Er så slitsomt når jeg skal gi henne en beskjed eller si noe. Begynner med navnet "Anna,.. " og hun gjør det hele til en monolog det ikke er mulig å bryte inn i. "ja, ja, ja, jeg skal ta på meg strømpebuksen men jeg lurer på om at ikke du kan hjelpe meg, bare bittelitt, for jeg blir litt sjenert, og det er vanskelig å få foten på rett plass, og da blir jeg så LEI, og så i barnehagen i dag var det en som sa..." osv
Klikk for å utvide …

Det hender noen ganger at hun spør om hjelp hvis jeg ber henne om å gjøre noe. jeg hjelper henne med den ENE tingen (en glidlås f.eks). Men så må hun klare resten selv.
 
Hvitveisen skrev:
Høres ut som min fireåring. Min blir stort sett bare sånn på kvelden, så det kommer når hun er sliten. Har ingen andre tips enn å holde hodet kaldt og anerkjenne følelsene deres. "Nå ser jeg at du ble sint, du ville ikke pusse tenna!" På den måten forstørrer man deres følelser og bekrefter at sånn har du det akkurat nå. Når situasjonen roer seg kan man forklare at det ikke er greit å skrike osv.

Kjempeenkelt! *kremt* :rolleyes: Selv har jeg sagt sånn veldig konstruktive ting som: skulle tro du bare var tre år sånn du oppfører deg! Akkurat som om ungen bare stopper opp og skjerper seg av det...o_O
Klikk for å utvide …
Hehe, her blir hun sammenlignet med en 2-åring :rolleyes: her tullet hun ved tannpussen bare for at hun ville ha viljen sin med å legge beina i vinkel ut døra (synes ofte det er greit å pusse mens hun ligger på gulvet). Først da jeg sa det var nok tull ble det reaksjon... Men da er det jo egentlig for sent, men det er akkurat som om boremaskinen truer dagen etter om hun ikke får rengjort gebisset :p hun kan selvsagt være veldig grei og snill, men er inne i en kjipas periode nå. Gleder meg til ungdomstiden :rolleyes:
 
Kjenner meg igjen! Har en veldig uspiselig fireåring her for tiden. Blir helt sjokkert over måten hun prater på og ord hun bruker. Her kan vi ha en time krakilsk skriking fordi koppen hennes ikke var rosa. Og klær er helt krise. Hun har så mye klær hun ikke vil bruke, fordi de er dumme. En kamp hver kveld for å bestemme morgendagens antrekk. Hun får være med p velge, mellom to antrekk. Vi er konsekvente og gir oss aldri, føler vi gjør ting riktig, men det er like mange timer med skriking hver dag likevel. Så jeg lurer på hvor mange år jeg må være konsekvent, før hun innser at det ikke er noe poeng i å skrike fordi hun vil ha på seg prinsessekjole midt i middagen. Nei betyr nei!
 
Her har det hjulpet å være mer bevisst på hvordan jeg snakker til henne. Tar utgangspunkt i meg selv, hvis det er hos meg selv behovet for å gjøre noe ligger. F.eks. "nå vil jeg (ikke "nå vil mamma") at du tar på deg skoene, for hvis ikke kommer jeg for sent på jobb". Eller "jeg forstår at du har ombestemt deg, og heller vil ha salami på brødskiva, men jeg synes det er feil å kaste mat, så derfor vil jeg at du spiser skiva med makrell først".

Det er ikke lett alltid, men merker faktisk utrolig stor forskjell på hvordan hun responderer. Og hvis hun er sint forklarer jeg henne at "det er helt greit å være sint, både voksne og barn blir sinte. Det som ikke er greit, er å sparke og slå, for da blir jeg lei meg og får vondt. Men å sparke i gulvet er helt greit."

Hjelper noen ganger å tenke at hun er en kollega på jobb, hvordan ville jeg ha snakket til en kollega? Selvfølgelig går ikke alltid det, men synes det er en fin rettesnor. Tross alt er det fra oss foreldre de i hovedsak lærer hvordan man kommuniserer med andre :)
 
Har 4 unger her som kan være "litt" vrange :-/
Vet at det beste er å snakke rolig til dem, men tar meg av og til i å bli ganske høyrøstet. Dersom jeg greier å ta meg sammen og være rolig går det som oftest bedre. Enklere sagt enn gjort :-/
Har ei på 4 1/2 år som innimellom skaper seg til ved tannpuss, men her er det sånn at uten tannpuss blir det ingen fluor og det vil hun ha :-) Har hendt at jeg har bare båret henne i seng uten å pusse tennene, og da får hun ikke komme opp for å pusse dem etterpå. Dette har ikke skjedd ofte da, for hun vil helst pusse tennene hver kveld.
Syns det er veldig lett og se hva andre gjør "feil", men merker at det er vanskelig å se hva jeg selv bør forandre. Men det er nok det med å holde seg rolig som er mitt beste råd. Og eventuelt ta barnet bort fra situasjonen og overse hyling, roping og tull...
 
Takk for tips :) veldig vanskelig å ikke være høylytt når vi diskuterer noe og ungen begynner å lage oppstyr eller snakkeogsnakkeogsnakkeogsnakkesegbort ;)
 
Jenta her kan være ganske usmakelig til tider..
Sier de styggeste ord jeg aldri har hørt før, snakker på en stygg måte og oppfører seg som om hun er verdens midtpunkt og at alle er i mot henne...

Hun har tidligere hatt litt problemer med å utrykke sinnet sitt, hun har holdt det litt inni seg og har heller ville være alene når hun blir sint og lei, i stede for å få trøst.
Her tror jeg grunnen kan være flere situasjoner og hendelser de siste årene som har utløst det.

Vi jobber med det at det er greit å være sint, det er greit å vræle og trampe i gulve om man blir skikkelig sint. Men, man oppfører seg mot andre mennesker..
Er hun usmakelig får hun rett og slett være på rommet til hun kan si noe pent.. er hun helt vrang og slår osv blir hun satt 4 min på en stol. Vi snakker sammen før vi går på butikken slik at hun vet hva "reglene" er før vi går å handler. Skaper hun seg er det rett ut i bilen. Hun får velge klær selv, om hun vil gå i kjole og tights om vinteren så er det greit, men hun må ha strømpebukse og strikka jakken over.
Noen ting bestemmer voksne og sånt er det bare..

I går var jeg en bæsj og hun skulle flytte hjemmefra siden vi måtte gå opp en bakke og hun var sliten :p
Det resulterte i at hun gikk glipp av barnetv siden vi brukte 30 min på å gå opp en bakke. Av og til kommer konsekvensene av seg selv, og det tenker jeg barn har bare godt av. Alt negative man gjør kan føre til konsekvenser.
Ellers prøver jeg å forholde meg til det at jeg diskutere ikke med henne, da blir det ofte bare mere sure miner. Samt at jeg prøver å gi konsekvenser ut i fra handlingen hun gjør. Hiver hun saftglasse i gulvet i sinne, må hun pent tørke opp etter seg og det blir ikke mer saft den dagen.
 
Høres ut som en mild versjon av min 4 åring. Hun er nemlig døv på begge øra og hører ALDRI, og finner på faenskap så fort jeg snur ryggen til. Og hyler, brøler, kjefter og skriker.
Har ingen tips, håper mange andre har. (Alt der "vanlige" funker IKKE her, så det er ikke fordi vi driter i oppdragelse at hu er sånn. :p )
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp