Jeg mistet i uke 6 i mars, og hadde en ma i uke 12 i august. Kan jeg be om noe hyppigere oppfølgning, medisin eller lignende. Jeg klarer ikke glede meg over graviditeten enda.. siden jeg er så redd for nok en ma
Tips til en som har mistet tidligere
- Trådstarter Martemor2015
- Opprettet
Forstår deg godt! Dette er 5 gang vi er gravide. 1 xu. 1 sa. 1 ma. 1 kjemisk. Har dårlig stigning på testene så regner med dette blir en kjemisk eller sa også.
Mitt tips til deg er å oppsøke helsetjenesten for samtaler tidlig. Det er godt å ha noen andre (psyk sykepleier, jordmor ell) for å ventilerte til.
Håper det går veien denne gangen! Lykke til
Mitt tips til deg er å oppsøke helsetjenesten for samtaler tidlig. Det er godt å ha noen andre (psyk sykepleier, jordmor ell) for å ventilerte til.
Håper det går veien denne gangen! Lykke til
Håper stigningen tar seg opp hos deg også, og vi begge får en liten september babyForstår deg godt! Dette er 5 gang vi er gravide. 1 xu. 1 sa. 1 ma. 1 kjemisk. Har dårlig stigning på testene så regner med dette blir en kjemisk eller sa også.
Mitt tips til deg er å oppsøke helsetjenesten for samtaler tidlig. Det er godt å ha noen andre (psyk sykepleier, jordmor ell) for å ventilerte til.
Håper det går veien denne gangen! Lykke til
Følger denne, og kjenner meg veldig igjen. Jeg mistet også i august (11 uker på vei), og er livredd for å miste igjen. Jeg får progesteronstøtte frem til uke 10/12, og albyl-e (til uke 36 eller noe) pga tidligere svangerskapsforgiftning. Det gjenstår og se om det holder. Jeg har i tillegg tenkt til å ta blodprøver nå rett etter nyttår og sjekke det meste (vitaminer, stoffskifte, hcg, progesteron osv).
Håper det blir septemberbaby på oss begge
Håper det blir septemberbaby på oss begge
Har mistet i MA og SA, tror ikke jeg får noe ekstra oppfølging med mindre jeg ber om det.. (har ikke informert legen om at jeg er gravid igjen da)
Var til en slags utredning for infertilitet, og gyn sa bare at neste gang kunne jeg godt be om henvisning til tul i uke 8-9, bare for å senke skuldrene
Var til en slags utredning for infertilitet, og gyn sa bare at neste gang kunne jeg godt be om henvisning til tul i uke 8-9, bare for å senke skuldrene
Når eg vart gravid sist (første graviditet) fekk eg spørsmål når eg tok kontankt med helstestasjonen om eg kom til å trenge ekstra oppfølging. Eg var hos jordmor i veke 9 og andre timen var normalt ikkje før i veke 24 trur eg. Men det var ingen problem å få time før det om eg følte behov for det sa ho
Har dere funnet ro og er trygge nå?
Jeg har selv mistet 3 ganger tidligere, alle i MA oppdaget mellom uke 7-10/11.
Er nå 13+1, og er livredd. En angst jeg sjeldent har kjent på..
Føler jeg må ta meg sammen, for frykt hjelper vel ikke det heller. Men jeg er så innmari redd for å komme på ultralyd og oppdage at det ikke er liv, igjen.
Står på progesteronstøtte, albyl-e og prednisilon som jeg skal trappe ned nå..
Jeg har selv mistet 3 ganger tidligere, alle i MA oppdaget mellom uke 7-10/11.
Er nå 13+1, og er livredd. En angst jeg sjeldent har kjent på..
Føler jeg må ta meg sammen, for frykt hjelper vel ikke det heller. Men jeg er så innmari redd for å komme på ultralyd og oppdage at det ikke er liv, igjen.
Står på progesteronstøtte, albyl-e og prednisilon som jeg skal trappe ned nå..
Hei! Mange av damene over har dessverre mistet
Er bare jeg og Lit-go igjen... så litt trist å lese igjennom tråden. Jeg fikk progesteronstøtte til uke 9. Nå er alt fint! Liten frisk jente som ruger i magen.Har du vært på tul litapi? Tror kroppen hadde gitt deg signaler om noe var galt så seint
Så leit at flere mistetHei! Mange av damene over har dessverre mistet
Har du vært på tul litapi? Tror kroppen hadde gitt deg signaler om noe var galt så seint
Men heia deg og Lita-go! Så fint at du har ei frisk lita jente. Hvor langt er du på vei?
Den store frykten baserer seg vel på at jeg har opplevd tre ganger før at kroppen ikke har gitt signaler når noe er galt, men som du sier - den gjør sikkert det! Og ja, har vært på TUL. Alt fint da heldigvis
Jeg har vært på 3 tul, uke 7, 9 og 12... har hatt behov for å se at det er liv hele veien... alt har heldigvis vært helt fint.
Nå er jeg 16 uker imorgen, og synes det er lenge å vente 3 uker til på oul, men får tro at alt er som det skal enda.
Så fint å høre at alt er bra!
Og fint å høre at noen har andre også har hatt mange TUL. Jeg har heldigvis fått god oppfølging og UL hver uke fra uke 7, men likevel gir det meg kun ro i etpar dager - og så kommer angsten å biter meg hardt..
Men som du sier: man får tro at alt er som det skal. Må bare snakke hardt til mer selv.
Jeg hadde en MA oppdaget mellom uke 11/12 i august. Jeg fikk en ultralyd i uke 8, så har jeg vært på en privat i uke 12 + hørt hjertelyd to ganger til lege og hos jordmor (uke 14 og 16).
Jeg er ikke redd for å miste i det daglige. Hvis jeg tror jeg ser blod eller lignende så kjenner jeg pulsen stiger betydelig, men nå i uke 17 har jeg tro på at det skal gå bra. Håper du føler deg tryggere snart
Jeg er ikke redd for å miste i det daglige. Hvis jeg tror jeg ser blod eller lignende så kjenner jeg pulsen stiger betydelig, men nå i uke 17 har jeg tro på at det skal gå bra. Håper du føler deg tryggere snart
Jeg hadde en MA oppdaget mellom uke 11/12 i august. Jeg fikk en ultralyd i uke 8, så har jeg vært på en privat i uke 12 + hørt hjertelyd to ganger til lege og hos jordmor (uke 14 og 16).
Jeg er ikke redd for å miste i det daglige. Hvis jeg tror jeg ser blod eller lignende så kjenner jeg pulsen stiger betydelig, men nå i uke 17 har jeg tro på at det skal gå bra. Håper du føler deg tryggere snart
Tusen takk
Først og fremst: leit å høre at du mistet så sent i august
Bygde roen din seg opp mellom uke 14 og 16, og har du gjort noe annet for å finne litt trygghet?
Jeg har som sagt hatt 3 MA’er, som er oppdaget på ultralyd tidligere. Ingen signaler på kroppen. Men denne gangen har jeg spottet jevnlig siden uke 6.. Av og på.
Men alt har vært fint på TUL.
Fryktelig nervepirrende. Vanskelig å snakke hardt til seg selv når kroppen viser fysisk at den blør av noe slag (siden jeg spotter).
Men roen må vel komme etterhvert
Jeg har vært gravid 9 ganger, 2 levende fødte. Jeg får ekstra oppfølging når jeg selv føler for det pga det. Jm sa bare ring når du føler deg usikker, da setter vi opp en time så du får roet følelsene ned. Ingen er tjent med en stressa gravid dame 
. Så snakk med din jm å hør å legg en plan for ditt svangerskap
. Så snakk med din jm å hør å legg en plan for ditt svangerskap
Sender deg mange klemmer herfraJeg har vært gravid 9 ganger, 2 levende fødte. Jeg får ekstra oppfølging når jeg selv føler for det pga det. Jm sa bare ring når du føler deg usikker, da setter vi opp en time så du får roet følelsene ned. Ingen er tjent med en stressa gravid dame
Tusen takk. Jeg skal til jordmor i uke 16 - 3 uker til, skal snakke med henne da.
Får du mer og mer roen utover? Hvor langt er du på vei?
Sender deg mange klemmer herfra
Tusen takk. Jeg skal til jordmor i uke 16 - 3 uker til, skal snakke med henne da.
Får du mer og mer roen utover? Hvor langt er du på vei?
Tusen takk.
Jeg får mer roen men likevel ikke. Kvalmen er borte men den ble erstattet med halsbrann. Var på tul hos gyn å fikk se en frisk liten skapning, og nå skal vi på oul om 3 uker. Da er jeg 17+2, nå er jeg 14+5 og det er det lengste jeg har kommet foruten om de to gutta vi har her i livet. Så det hjelper på uroen, men man kan nok ikke bli heeelt rolig før oul når vi ser bittelille i sin helhet. Og når vi får vite kjønn blir det nok hakket mer virkelig å.
Tusen takk
Først og fremst: leit å høre at du mistet så sent i august
Bygde roen din seg opp mellom uke 14 og 16, og har du gjort noe annet for å finne litt trygghet?
Jeg har som sagt hatt 3 MA’er, som er oppdaget på ultralyd tidligere. Ingen signaler på kroppen. Men denne gangen har jeg spottet jevnlig siden uke 6.. Av og på.
Men alt har vært fint på TUL.
Fryktelig nervepirrende. Vanskelig å snakke hardt til seg selv når kroppen viser fysisk at den blør av noe slag (siden jeg spotter).
Men roen må vel komme etterhvert
Jeg var utrolig kvalm fra uke 6 og frem til uke 11. Jeg hadde egentlig ikke overskudd til å være bekymret fordi kvalmen var så overveldende. Samtidig visste jeg at dersom det ikke gikk nå ville vi ta en prøvepause frem til sommeren, så jeg hadde ikke det stresset med at om det gikk galt så måtte jeg prøve å bli gravid igjen med en gang. Litt merkelig greie akkurat det, men jeg følte veldig press på å bli gravid igjen etter MA i august som jeg visste at jeg ikke ville føle hvis det skjedde igjen.
Etter to ultralyder så begynte jeg å tenke at dette ville gå bra. Etter hvert har dette gått fra et håp til en forventning. Når tviler jeg ikke på at det vil gå bra, og det er kanskje spesielt etter uke 15 at det ble sånn. Da fikk jeg litt synlig mage og følte meg ekte gravid.
Jeg vet ikke om det er noe poeng i å være hard med seg selv. Om man kan tvinge seg til å håpe hvis du skjønner? En annen måte er kanskje å akseptere angsten når den kommer, men samtidig huske at angsten vil ikke gjøre deg mer eller mindre gravid. Det er en unyttig følelse for deg nå. Så pust deg gjennom det verste og prøve å være forståelsesfull overfor deg selv. Det er jo fordi du anser fosteret ditt for å være dyrebart. Tenk så mye kjærlighet som venter barnet ditt når du allerede bærer på sånn omsorg for hen allerede nå
Last edited:
Tusen hjertelig takk. Du rørte meg helt inn til hjerterota. For du har helt rett - å akseptere angsten er nok et godt hjelpemiddel. Og puste seg gjennom det verste. Tusen, tusen takk for gode ord.
Et fint håp å høre at det hjelper å se mage, føle seg ekte gravid. Det er den følelsen jeg får når jeg er på TUL. Da klarer jeg å kjenne på gleden.
Og jeg tror jeg forstår tanken du hadde med å bli gravid igjen etter MA. Spesielt om du/dere delte det med folk. Jeg taklet ikke det presset jeg kjente fra andre (helt sikkert ubevisst), så vi har valgt å holde prøvingen for oss selv (vi er IVF’ere).
Tusen, tusen takk for gode ord.Et fint håp å høre at det hjelper å se mage, føle seg ekte gravid. Det er den følelsen jeg får når jeg er på TUL. Da klarer jeg å kjenne på gleden.
Og jeg tror jeg forstår tanken du hadde med å bli gravid igjen etter MA. Spesielt om du/dere delte det med folk. Jeg taklet ikke det presset jeg kjente fra andre (helt sikkert ubevisst), så vi har valgt å holde prøvingen for oss selv (vi er IVF’ere).