Tips og råd til en fersking?

[Tusenfryd4]

Jeg skal i gang med første forsøk nå, og har så mange tanker og spørsmål Så mange at jeg ikke engang vet hva jeg lurer på

Jeg får muligens mensen nå de neste dagene, og begynner da stimulering. Og så har det seg sånn at jeg skal i bryllup i helga, og da dukker det opp et kanskje litt dumt spørsmål: bør jeg stå over vinglasset hvis jeg har begynt på sprøytene? Drikker svært lite sånn generelt, men er jo hyggelig å ta seg et glass i bryllup. Skulle egentlig ringe klinikken min i dag og spørre, men glemte det


Har dere her inne andre erfaringer å dele med meg, nå når jeg skal i gang med forsøket? Kjenner jeg både gleder og gruer meg

 

[Lasorah]

Har vært prøver i et år nå, og hvilke råd som hjelper for hvem, varierer nok! Men det jeg føler har hjulpet hittil er å tenke på følgende punkter:

- Første runde med IVF er nesten som en prøverunde; Det er umulig å vite hvordan kroppen reagerer på stimulering før man har prøvd. Så om første forsøk ikke skulle gi forventa resultat, så er det ikke så veldig uvanlig

- Den psykiske biten er mye tyngre enn den fysiske, både for meg og mange andre. Anbefaler virkelig å ha noen å prate med, også noen "utenfor" kjernefamilien om du har samboer/kjæreste.

- Resultatene av IVF-behandling er innmari individuell, og det er så å si umulig å sammenligne seg med andre. Alle reagerer ulikt på medisiner og protokoller mtp. egg ut, befruktning, utvikling og antall blastoer. IVF-reisen din er unik <3

- Om alt føles skummelt og fremmed nå, så klarer du det Og snart er ikke alt like skummelt lengre; Du blir kjent med kroppen din, hvordan den reagerer, hvordan medisinene funker og hvordan gangen i en behandling er. Pust med magen, det går bra <3

- Ingen spørsmål er dumme! Om det er noe du ikke skjønner,eller stusser på vedrørende behandlinga; Spør klinikken. Heller en gang for mye enn en gang for lite.

Det er noe av det som gjør at jeg fortsatt holder ut i dette gamet Ønsker deg alt godt, og masse lykke til!

Og; jeg hadde tatt det glasset med alkohol

 

[Tusenfryd4]

Har vært prøver i et år nå, og hvilke råd som hjelper for hvem, varierer nok! Men det jeg føler har hjulpet hittil er å tenke på følgende punkter:

- Første runde med IVF er nesten som en prøverunde; Det er umulig å vite hvordan kroppen reagerer på stimulering før man har prøvd. Så om første forsøk ikke skulle gi forventa resultat, så er det ikke så veldig uvanlig

- Den psykiske biten er mye tyngre enn den fysiske, både for meg og mange andre. Anbefaler virkelig å ha noen å prate med, også noen "utenfor" kjernefamilien om du har samboer/kjæreste.

- Resultatene av IVF-behandling er innmari individuell, og det er så å si umulig å sammenligne seg med andre. Alle reagerer ulikt på medisiner og protokoller mtp. egg ut, befruktning, utvikling og antall blastoer. IVF-reisen din er unik <3

- Om alt føles skummelt og fremmed nå, så klarer du det Og snart er ikke alt like skummelt lengre; Du blir kjent med kroppen din, hvordan den reagerer, hvordan medisinene funker og hvordan gangen i en behandling er. Pust med magen, det går bra <3

- Ingen spørsmål er dumme! Om det er noe du ikke skjønner,eller stusser på vedrørende behandlinga; Spør klinikken. Heller en gang for mye enn en gang for lite.

Det er noe av det som gjør at jeg fortsatt holder ut i dette gamet Ønsker deg alt godt, og masse lykke til!

Og; jeg hadde tatt det glasset med alkohol

Tusen takk for svar!

 

[Perleonske_94]

Lest mange gruer seg til uttak for de er redd smerter. Øv på å slappe av i underlivet og pust godt. Da er du mindre anspent og det gjør ikke like vondt. Noe stikk vil du nok kjenne uansett. Men smertestillende, lokalbedøvelse og så avslappa i kroppen som du klarer hjelper mye. Jeg synes det gikk overraskende fint med uttak.

Ellers støtter jeg alt det som ble skrevet i innlegget over. Spesielt den biten om å snakke med noen utenfor husstanden. Ivf er en tøff prosess og ekstra tøff (syns jeg) om du ikke har noen å snakke med det om.

Lykke til!

 

[Tusenfryd4]

Lest mange gruer seg til uttak for de er redd smerter. Øv på å slappe av i underlivet og pust godt. Da er du mindre anspent og det gjør ikke like vondt. Noe stikk vil du nok kjenne uansett. Men smertestillende, lokalbedøvelse og så avslappa i kroppen som du klarer hjelper mye. Jeg synes det gikk overraskende fint med uttak.

Ellers støtter jeg alt det som ble skrevet i innlegget over. Spesielt den biten om å snakke med noen utenfor husstanden. Ivf er en tøff prosess og ekstra tøff (syns jeg) om du ikke har noen å snakke med det om.

Lykke til!

Takk for svar!
Jeg gruer meg egentlig ikke så mye til det fysiske ved det hele, det tenker jeg skal gå greit.

Har et par venninner som står klare til å ta i mot alle tankene I tillegg til samboeren.

 

[PiluttaPilutta]

Støtter det som er skrevet over. Spesielt det med at din reise er unik. Tørr å føle på at det kan ta tid, fallgruven er ganske stor hvis man tenker at det skal gå veldig fort. Samtidig er det jo mange det klaffer for på første forsøk også
Lykke til! Og du, nyt det vinglasset (kanskje til og med to)

 

[Tusenfryd4]

Støtter det som er skrevet over. Spesielt det med at din reise er unik. Tørr å føle på at det kan ta tid, fallgruven er ganske stor hvis man tenker at det skal gå veldig fort. Samtidig er det jo mange det klaffer for på første forsøk også
Lykke til! Og du, nyt det vinglasset (kanskje til og med to)

Tusen takk for svar!