Tips!!!!!! Jeg må ha råd!

namba

Forumet er livet
Som sagt så fikk Frida så mye oppmerksomhet som hun bare ønsket etter at jeg kom hjem fra sykehuset etter å knapt nok ha sett henne på 21 dager i håp om å få dekt savnet etter meg og i håp om at hun skulle få sove om nettene igjen. Det endte med at Frida krevde oppmerksomhet hele tiden. Det var kun når hun glemte seg at hun kunne leke litt på egenhånd en liten stund. Dette går jo ikke i lengden, så nå er da målet å lære Frida å leke seg selv igjen. Det går mildt sagt DÅRLIG. Hun klarer det ikke. Vi forklarer henne hva vi forventer av henne og hvorfor og spør om hun trenger hjelp til å finne frem noe å leke med. Til å begynne med gjorde hun et forsøk. Vi satte egguret på 30 minutter og hun begynte å leke seg, men bare etter fem minutter så klarte hun rett og slett ikke mer. hun får ikke være sammen med oss, så det ender opp med grining hver eneste gang. I går gråt hun i 25 eller mer av de 30 minuttene. Nå prøver hun ikke engang å leke seg. Hun bare sitter og venter på at klokka skal ringe helt til hun blir så lei seg at hun bare begynner å gråte. I går begynte jeg rett og slett med å starte uret igjen i fem minutter til (etter å ha trøstet henne først) for å få henne til å leke seg for jeg får jo ikke til å tvinge henne til å leke seg heller. I dag, samme greia. Nå har vi også startet uret på nytt etter en runde med trøsting. Jeg håper hun lærer seg å leke seg selv igjen, for dette her fungerer jo ikke for noen av oss.

Har dere noen råd?
 
jeg har desverre ingen råd.. for her har vi også en jente som nekter å leke selv for tida..[&:] og jeg tror det er litt søskensjalusi inni bildet.. for før julie kom var hun kjempeflink...................[&:]
 
Det å leke skjer spontant! Og når dere setter på en klokke så er det ikke noe godt utgangspunkt for en god lek! Hele spontaniteten forsvinner! Når et barn leker så er det en måte å uttrykke inntrykkene på! De bearbeider opplevelser og følelser! Jeg forstår godt at hun blir lei seg! Det er det samme for deg hvis jeg skulle sagt til deg at "Nå har du 30 min på å spille saksofon med utgangspunkt i de inntrykkene du har hatt i dag!" Det er ingen enkel oppgave og for noen totalt umulig!
 
For at et barn skal leke så må det være trygt! De må vite at de personene rundt dem har det bra! Så det kan være at hun er bekymret for deg? Det har vert mye i det siste med tanke på ammingen! Begynn fra starten av.. hva gjorde dere før da hun var liten?? Jo vi legger barnet på gulvet med leker rundt.. og så gjør vi ofte "voksenting" som det å vaske opp, brette klær og slike ting! På denne måten så er du en del av leken til barnet men likevel ikke et lekende menneske! Du er fysisk tilstede og for Frida er du der også psykisk. Som en støtte!
 
Har du ikke noen ting du kan gjøre så later du som!
 
Andre ting som ligger til grunn for god lek er det fysiske rom og konkrete ting! kan det være at hun har for mye leker på en plass? kanskje det hjelper å legge bort noe? Hvor leker Frida? er det noe som hindrer henne i å leke godt?
 
Når man skal endre et barns adferd er det ofte lettest å endre på de voksnes adferd først. [:D] Man oppnår ofte fortere ønsket resultat ved å endre adferd selv.
 
Søskensjalusi er også en medvirkende årsak! Kanskje Frida har veldig lyst til å leke med Maja?? Det kan være noe hun har sett for seg hele tiden at hun skal få leke sammen med Maja! Det kan løses ved å gi Maja roller som ikke er av stor betydning! Og når dere går bort for å gi Frida mer rom alene så kan dere gå på butikken og handle, på jobb...
 
ORIGINAL: Actrine

Det å leke skjer spontant! Og når dere setter på en klokke så er det ikke noe godt utgangspunkt for en god lek! Hele spontaniteten forsvinner! Når et barn leker så er det en måte å uttrykke inntrykkene på! De bearbeider opplevelser og følelser! Jeg forstår godt at hun blir lei seg! Det er det samme for deg hvis jeg skulle sagt til deg at "Nå har du 30 min på å spille saksofon med utgangspunkt i de inntrykkene du har hatt i dag!" Det er ingen enkel oppgave og for noen totalt umulig!

For at et barn skal leke så må det være trygt! De må vite at de personene rundt dem har det bra! Så det kan være at hun er bekymret for deg? Det har vert mye i det siste med tanke på ammingen! Begynn fra starten av.. hva gjorde dere før da hun var liten?? Jo vi legger barnet på gulvet med leker rundt.. og så gjør vi ofte "voksenting" som det å vaske opp, brette klær og slike ting! På denne måten så er du en del av leken til barnet men likevel ikke et lekende menneske! Du er fysisk tilstede og for Frida er du der også psykisk. Som en støtte!

Har du ikke noen ting du kan gjøre så later du som!

Andre ting som ligger til grunn for god lek er det fysiske rom og konkrete ting! kan det være at hun har for mye leker på en plass? kanskje det hjelper å legge bort noe? Hvor leker Frida? er det noe som hindrer henne i å leke godt?

Når man skal endre et barns adferd er det ofte lettest å endre på de voksnes adferd først. [:D] Man oppnår ofte fortere ønsket resultat ved å endre adferd selv.

Søskensjalusi er også en medvirkende årsak! Kanskje Frida har veldig lyst til å leke med Maja?? Det kan være noe hun har sett for seg hele tiden at hun skal få leke sammen med Maja! Det kan løses ved å gi Maja roller som ikke er av stor betydning! Og når dere går bort for å gi Frida mer rom alene så kan dere gå på butikken og handle, på jobb...

Vi gir henne tid før vi starter uret, foreslår ting hun liker å gjøre og prøver å vinkle det positivt for at hun skal få lyst til å leke. Jeg forteller henne at vi ikke er sinte på henne, men at hun skal få leke litt alene. Vi foreslår både ting hun kan gjøre på rommet sitt, foreslår leker hun likte å leke med eller aktiviteter hun kan gjøre ved kjøkkenbordet. Men jeg skal prøve å hente noe inn på stua i håp om at hun ser lekene bedre og slipper å føle seg så ensom. I dag f.eks var mannen og jeg på kjøkkenet og Frida var på stua, så da hun allerede holdt på alene så tenkte jeg at det passet veldig godt å starte uret, men med en gang jeg nevnte det så kom hun jo løpende.

Jeg tror du har et poeng når det gjelder at alle lekene er på en plass, for hun leker seg ikke med noe lenger. Hun leker bare sammen med oss, eller Maja og hennes leker da. Vi prater ganske mye om hva de to kan gjøre sammen når Maja blir større. vi involverer henne mye med Maja og vinkler det mot Frida og alt hun gjør slik at Frida føler at de leker sammen. Frida leker veldig gjerne "med" Maja, men da må jo vi automatisk sitte der vi også. Jeg tror Frida føler at det er trygt på alle måter. siden hun er så lik meg så merker jeg veldig fort når hun føler at noe ikke stemmer, og Frida er veldig flink til å uttrykke følelsene sine med ord.

Frida liker å tegne/male ol. ved kjøkkenbordet mens jeg pumper meg, lager middag el.l, men hun krever oppmerksomhet hele tiden da også. Hun prater, spør og skal ha meg til å se hva hun gjør. Det er jo greit det, men vi kan faktisk ikke gi henne oppmerksomhet hele tiden, hver dag, dag etter dag, uke etter uke. Selv hvis jeg prøver å ta meg en liten pust i bakken må den forsvares eller mannen må foreslå at de leker sammen. Jeg mener at hun bør kunne leke seg selv også jeg, og siden det ikke skjer lenger så ser jeg ikke noen annen løsning enn å sette på uret. Hun lekte seg selv for noen måneder siden og hun gjør det i barnehagen og hos besteforeldrene også, bare ikke her. Kun i dusjen eller ved vasken på badet. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal komme oss tilbake til at Frida skal leke seg alene igjen, men jeg skal prøve å få det til å skje i morgen, uten uret først, med uret dersom det ikke fungerer. Bare for å ha det sagt, så går vi inn for å leke med Frida også. Det er ikke fordi hun får oppmerksomhet at hun krever oppmerksomhet hele tiden.
 
Uansett så foreslår jeg at dere dropper uret! Ser ikke for meg at det er noen som setter et tidsur på dere voksne. Du sier selv at hun ble påvirket av at du satte på uret!! Så dropp det og fokuser den gode tiden! Ta heller å send henne et smil og bekreft henne positivt fremfor å sette på et tidsur. Det er mange måter å få oppmerksomhet på! Det at du tar ømt på barnet når du går forbi er med på å bekrefte at du har sett barnet, du anerkjenner det og du bryr deg om det!
 
For meg så virker det som at Frida trenger å få bekrefte at hun er et bra menneske! Nå når det er kommet en til i familien er slik veldig viktig! Som Trillemor sier så er det nok sjalusi inni bildet også.. Forstår godt at dere er der for henne! Men jeg tror ikke løsningen er å leke mer med henne! Hun kan leke, hun kan signalene og alle disse leke-reglene som barn lærer av andre barn. Faktisk så er det slik at de lærer over dobbelt så mye av andre barn enn fra voksne.
 
Du kan bekrefte henne i leken hennes ved å tilføye nye elementer! Det kan du gjøre til tross for at du føler for å koble av. Vi må ha ørene på uansett og merker når barnet blir urolig. Det å tilføye ting som "nå ringer det på døren.. kanskje noen vil besøke dere??" Det er også greit å ha en passiv rolle i leken. Sofa, seng, kjøleskap er passive ting som ikke kan si noe. Det frister fantasien og du kan fint ligge på sofaen og samtidig være et kjøleskap! [;)] 
 
Håper at dette kan hjelpe deg! Jeg har tro på at du er en god mor!!
Stor klem!!!
 
Jeg må si meg enig med Actrine når det kommer til uret. Ville droppet det. Jeg har også slitt litt med Mina når det kommer til å leke alene, for hun var også mye flinkere til å leke alene før. Første hun gjør når hun kommer hjem er å hente fjernkontrollen, men jeg har begynt å sette ned foten for det finnes grenser til hvor mye tv hun skal se[:'(] I starten slo hun seg vrang, men etterhvert godtok hun det. Må vente til barnetv og det er etter vi har spist middag har jeg fortalt henne på tegn. Etterhvert så godtok hun det[:)]

Mina får lov til å ta del i middagslagingen og det synes hun er gøy. Får sitte på benken og være med på å røre i maten[;)] Det store om dagen er å klippe over posen av et eller annet vi skal bruke[:D]

Mina har et lite bord +2 små stoler som hun bruker mye. Sitter der og tegner, plastelina og dekker på bordet til bamsen og dukka si. Dette står i stua. Men er oftere på rommet sitt alene også. Nå er hun inne i en god periode hvor hun fint kan leke litt selv.

Mina vil også gjerne ha bekreftelse for det hun gjør og det er endel av læringen. På den måten utvikler hun selvtilliten sin og føler at hun er et eget individ. Jeg gir tilbakemelding samtidig som jeg lager middag eller gjør andre ting.
 
I dag fulgte jeg planen min. Jeg sa med lur stemme til Frida at vi skulle dra utover leker. Jeg hadde planlagt å ta med ting Frida liker kjempegodt på stua, så vi bar det sammen pluss at hun fikk ned en ting fra loftet for å gjøre det ekstra spennende. Frida begynte å leke seg med en gang, og nå har hun holdt på i en halvtime![:)] Jeg er så glad. Nå er det heller ikke det konstante kravet om oppmerksomhet. HAPPY! Det virker som om det er alt som skal til. Jeg skal fortsette å oppmuntre henne sånn uten at hun merker noe særlig til det, og nå husker hun tydeligvis at hun elsker å dra frem leker, så da håper jeg bare at hun begynner med det igjen slik at hun kan leke på eget initiativ.

Jeg har lenge gått og ventet på å kunne ta frida på fersken mens hun leker seg selv nettopp for å kunne skryte og oppmuntre, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg bruker å gjøre sånn som du sier, å stryke på henne når jeg går forbi og stille små spørsmål om leken hennes for å vise at jeg er interessert og glad i henne. Frida får mye skryt for den personen hun er (for de fleste sidene ved henne) og hun får høre ofte at vi er minst like glad i henne som i Maja, at vi er heldige som har fått verdens beste jente og storesøster og at hun gjør meg glad. Jeg tror at hun merker selv at jeg mener det jeg sier.
 
FANTASTISK!!!!
Dette var kjekt å lese!!![:D]
 
Back
Topp