Tips for å ikke bekymre seg?

[Månelilje]

Vi er jo flere som har hatt dårlige opplevelser med svangerskap tidligere, så jeg er sikkert ikke den eneste som synes tiden snegler seg fram til ultralyder og uke 12. Så kanskje vi kan dele våre beste tips for å få en pause fra bekymringer slik at tiden går fortere?

Mitt tips er å delta i forumet her

 

[Sofiegirl92]

God ide. Første for meg dette. Tror aldri jeg har vært mer bekymret for noe noen gang.

 

[Førstegangslykke85]

Første for meg også, og mest bekymret pga alderen min. Jeg er 37 år

 

[Morellakris]

Jeg bekymrer meg ikke på jobb. Der er det full fart og ting som skjer hele tiden. På kveldstid er det verre.. Så kanskje det å prøve å fylle opp dagene og gjøre ting som tvinger tankene over på noe annet. Får en bekymringspause i det minste.
Inne i mitt hode:

 

[Anna84]

Jeg bekymrer meg ikke på jobb. Der er det full fart og ting som skjer hele tiden. På kveldstid er det verre.. Så kanskje det å prøve å fylle opp dagene og gjøre ting som tvinger tankene over på noe annet. Får en bekymringspause i det minste.
Inne i mitt hode:

Enig. Det beste for å unngå tankene for meg er å prøve å gjøre andre ting. Men det er ikke så lett fordet Og så hjelper det bare å vite, og å lese her, at vi er mange i samme situasjon med de samme tankene. Jeg ble gravid med ivf etter en lang reise, og jeg håper så sterkt på at dette skal gå bra

 

[Margrethe]

Første for meg også, og mest bekymret pga alderen min. Jeg er 37 år

Sniker fra desember/januar. Blir 37 innen termin. Hva er du bekymret for pga alder?

 

[Morellakris]

Enig. Det beste for å unngå tankene for meg er å prøve å gjøre andre ting. Men det er ikke så lett fordet Og så hjelper det bare å vite, og å lese her, at vi er mange i samme situasjon med de samme tankene. Jeg ble gravid med ivf etter en lang reise, og jeg håper så sterkt på at dette skal gå bra

Det hjelper absolutt å lese og dele med andre her inne. Dette er mitt første ivf-forsøk og jeg klarer bare ikke å tro på at alt skal gå bra så fort men hittil har det jo faktisk gjort det. Vi får krysse fingrene!

 

[Førstegangslykke85]

Sniker fra desember/januar. Blir 37 innen termin. Hva er du bekymret for pga alder?

Redd for at det er større sjanse for at noe skal gå galt Føler det er mye pessimistisk lesning både når det kommer til å bli gravid og om svangerskapet etter fylte 35. Så jeg klarer ikke la være å tenke på det..

 

[Milva]

Fikk nettopp positiv test og føler meg ganske stresset allerde. Har 4 friske barn fra før, men hadde ma i mai, ikke noe hyggelig...

 

[I-40420539]

Et tips: får jordmortime i uke 7, og spør om det er noen mulighet for å høre kjapt på hjertelyd. Trenger ikke være på privat for å få det, og det spesielt hvis du sier du er bekymret.
Tips to: naturen kommer til å gå sin gang. Sannsynligvis går det bra, men kanskje det ikke gjør det. Tillat det å nyte uvissheten så lenge du kan uansett, for det er ingenting du får gjort med resultatet! Og når det til slutt går bra på den ene eller andre måten: da kommer du ikke til å tenke på den vanskelige perioden og de kjipe beskjedene lengre. Bortkastet tortur!

 

[Margrethe]

Redd for at det er større sjanse for at noe skal gå galt Føler det er mye pessimistisk lesning både når det kommer til å bli gravid og om svangerskapet etter fylte 35. Så jeg klarer ikke la være å tenke på det..

Skjønner det, har strevd med det samme. Samtidig er sjansen større for at det går godt! Om du trenger noen å lufte bekymringer med, er det bare å si ifra. Alt god til deg!

 

[Laufey]

Jeg har hatt min del bekymring når det gjelder svangerskap, det har vært mange av dem, og det går som regel ikke bra.
Det jeg har landet på etter alle disse årene er at man kan ikke gjøre så mye fra eller til uansett.
Og når man ikke kan gjøre noe for å endre utfallet, så må man bare aksepterer det.
Sannsynlighet er sannsynlighet og statistikk er statistikk. Selv om man statistisk sett kan si sånn og slik om historien, så betyr det jo ikke at det faktisk blir sånn.

Man må jo bare ha trua, og tenke at det går jo sikkert bra

 

[MrsSunflower]

Synes også det er vanskelig å ikke skulle bekymre seg.. Med vår første prøvde vi i 1 og et halvt år og ble til slutt gravid med IUI. Denne gangen satt plutselig spiren på første forsøk, føler det er for godt til å være sant og at om jeg mister blir det nye lange år med prøving!

Men prøver som over her, å tenke at naturen går sin gang og at om det ikke går nå så var det ikke ment å gå. Kroppen vet som oftest best!