Lille begynner nå på sin 3 uke i barnehagen og vi har fortsatt ingen progresjon. Jeg er fortsatt der med henne hele dagen og tar meg av alt av stell osv. Hun tåler dårlig at jeg ikke er i umiddelbar nærhet (typ maks 2 meter) og ser ikke ut til å bli trygg på noen av de ansatte. Det har vært litt fravær og vikarer, pluss at hun har vært borte 2 dager andre uken pga sykdom. Jeg prøver bare å følge rådene jeg får av de ansatte og gjør det de ber meg om å gjøre, men nå har det nesten blitt litt sånn at de forventer at jeg bare er der med henne hele dagen. Føles litt ut som at jeg har blitt en ekstra ansatt. I tillegg blir hun stadig satt på bord sammen med ukjente vikarer når de skal spise. Dette har ført til at hun har gått fra å spise bra den første uken, til å nesten ikke spise noe nå og er fryktelig lei seg under spisingen. Noen som har noen råd?
Tilvenning i barnehage
- Trådstarter Frida❤️
- Opprettet
Et råd jeg etterhvert har forstått, som jeg prøver å følge ved levering av min forsiktige treåring, er å ikke være så interessant. Jeg setter meg helst ned på benk og han går litt rundt og lete etter noe å sette i gang med. Når han er i gang sier jeg hade. Noen ganger har han behov for mer støtte og nærhet, og vil at jeg skal følge med rundt, det er helt greit for meg fordi jeg er i permisjon med baby og har tid hehe. Hva med å prøve å snakke opp det som foregår rundt? Hvis hun har noen leker der hun liker, så snakk om at det er gøy. Jeg ville også bedt om en prat med pedleder og sagt det du skriver her. Spør om planen deres videre. Hva er neste mål de jobber mot med henne? Hvordan kan du best støtte? Høres jo ut som om hun trenger en mer dedikert omsorgsperson derfra. Noen råd jeg fikk ved barnehagestart: prøv å gjøre ting hjemme som dere gjør i barnehagen, feks bordvers, mat, leker, sanger, og finn det som minner om hjemme i barnehagen, feks at hovedomsorgspersonen har like sko/klær som foreldre, bygg broen mellom bhg og hjemme med stort og smått. Vær så varm du kan mot de ansatte.
Hvor gammel er barnet?
Synes fennikel over her kommer med noen gode råd. Vigtig at du også føler deg trygg! Høres kanskje ut som at barnehagen kunne gjort en bedre jobb.. om du ikke har gått fra henne i det hele tatt, så kunne det kanskje være det var noe dere skulle prøve? Bare typ en halv time eller enda mindre i starten. Kan være hun trenger å erfare at du kommer tilbake. Det kan også hjelpe med tilknytning til en ansatt, at de får trøste henne. ( det er helt fryktelig som mamma, jeg vet!) men det er ikke skadelig
Synes fennikel over her kommer med noen gode råd. Vigtig at du også føler deg trygg! Høres kanskje ut som at barnehagen kunne gjort en bedre jobb.. om du ikke har gått fra henne i det hele tatt, så kunne det kanskje være det var noe dere skulle prøve? Bare typ en halv time eller enda mindre i starten. Kan være hun trenger å erfare at du kommer tilbake. Det kan også hjelpe med tilknytning til en ansatt, at de får trøste henne. ( det er helt fryktelig som mamma, jeg vet!) men det er ikke skadelig
Ja, da har vi vært og testet barnehagen for 2.5 åringen. Uten særlig hell. 
Gikk jo 4 uker i august, som gikk rett vest, og han har tydeligvis ikke glemt det. Sa idag da vi kledde på at nå skulle vi på besøk i barnehagen, fikk til svar «Nei», og «ferdig med barnehagen». Jaja, må iallefall prøve. Kjørte bort, gikk inn porten, og da gikk det skeis. Bare «nei, neiii, ferdig med barnehagen, kjøre mamma bilen, neeeeei». Jeg måtte dra han hele veien bort til avdelingen, men fikk han ikke inn. Han sto utenfor og gråt. Det var ikke tale om at han skulle være med inn, uansett hvor mye jeg forklarte at jeg ikke skulle gå, vi skulle begge leke i barnehagen. Nope. Han bare sto og hylte. Så etter en stund dro vi bare hjem., Nå vurderer jeg å bare si opp plassen, kan ikke se for meg noe forbedring om 1-2 mnd, og har ikke hjerte til å tvinge han når jeg er hjemme uansett.
Gikk jo 4 uker i august, som gikk rett vest, og han har tydeligvis ikke glemt det. Sa idag da vi kledde på at nå skulle vi på besøk i barnehagen, fikk til svar «Nei», og «ferdig med barnehagen». Jaja, må iallefall prøve. Kjørte bort, gikk inn porten, og da gikk det skeis. Bare «nei, neiii, ferdig med barnehagen, kjøre mamma bilen, neeeeei». Jeg måtte dra han hele veien bort til avdelingen, men fikk han ikke inn. Han sto utenfor og gråt. Det var ikke tale om at han skulle være med inn, uansett hvor mye jeg forklarte at jeg ikke skulle gå, vi skulle begge leke i barnehagen. Nope. Han bare sto og hylte. Så etter en stund dro vi bare hjem., Nå vurderer jeg å bare si opp plassen, kan ikke se for meg noe forbedring om 1-2 mnd, og har ikke hjerte til å tvinge han når jeg er hjemme uansett.
Veldig spesielt at det ikke er en spesifikk ansatt som har ansvaret for tilvenning til ditt barn? Som er med barnet og barnets gruppe hele dagen? Det har det alltid vært hos oss. Både ved første tilvenning og ved bytte av barnehage (har vært med på totalt 4 "tilvenninger" i 3 ulike barnehager). Pri. 1 er å få på plass dette, for selvfølgelig blir ikke barnet trygt når det må forholde seg til mange ulike voksenpersoner.. Er det en stor barnehage/avdeling? Hvor mange barn?
Ellers må jeg støtte det med at du bør gå ut i kortere perioder (etter at hovedomsorgsperson har vært på plass et par dager). Og det er uhyre viktig at DU viser trygghet i det du gjør, og holder det du lover. Er du usikker så merker barnet det og blir også usikker og redd.
Lykke til
