Tilsnakker dere andres barn ? *inspirert*

Ja,jeg irettesetter andres barn på en rolig og fin måte. Er vel vant til det, gjør det hver dag på jobben min (er lærer). Hvis foreldrene blir fornærma, så er det deres problem.... Jeg blir i alle fall takknemlige dersom andre setter mitt barn på plass, dersom det har gjort noe jeg ikke har observert.
 
Jeg mener helt klart at det er greit at man skal få si ifra hvis noen oppfører seg dårlig eller ødelegger ting!
 
Men tørr jeg å si ifra selv?[;)] Veeeldig forsiktig såfall.. Er jo helt klart foreldrene sin oppgave å se til at ungene ikke oppfører seg som ville dyr og ødelegger når de er på besøk! Hadde vært kjempeflau hvis det hadde vært min unge som drev å herjet på besøk. Går jo selvsagt an å ødelegge ting uten å mene det, men da forventer jeg nok en unnskyldning og ikke at dem gjemmer "sporene" slik at jeg finner ut av det når de er dratt.  
 
Jeg snakker til andres barn ja.. så lenge de er på besøk hos meg. Da gjelder MINE regler [:)].
Men ja... er jeg hos søster eller venninne og en unge stikker handa opp i nesa, stikker brødskiva i videospillern eller sånn... sier jeg også i fra ja. Sånne ting det ikke er noe tvil om at kanskje ikke man skal gjøre.
 
Jeg sier fra og det vet venninnene mine som har barn om, og har også sagt at dem skal ta etter datteren min om hun gjør noe dem ikke synes er greit [:)]

det funker fint [:)]
 
Jeg kom i barnehagen og de eldste barna hadde fått tak i en tyggis som noen hadde spyttet ut, som de stod å tygget på.

De fikk kjeft hele gjengen også gikk jeg rundt på andre siden til de som jobbet i bhg og sa jeg hadde gitt hele gjengen en overhaling og hvorfor...............
 
Bruker stort sett å si fra. ofte lettere at barna hører etter om det er andre som sier noe..
 
Bruker bare si at veit du m..... Det der er ikkje lov i vårt hus. så avleder jeg å sier de heller kanskje kan gjør sann eller sann..
 
Sjelden vi har besøk av folk med unger, sjelde vi har besøk i hele tatt egentlig [:-], men snakker til nevøene mine når de en sjelden gang er her, for de eier ikke oppdragelse. 
 
Jepp.. det gjør jeg.. å håper vis jeg en gang får barn at de gjør det samme..
Tru mange barn har mere respekt for andre også så de hører etter selv om de kansje er oppgira å mitt i en lek om JEG snakker til dem framfor foreldrene.. men seff tar foreldrene det så blander ikke jeg meg inn..
 
Har ikke barn selv da, men om noen av mine venninner er på besøk med sine barn, og barna f.ex. plokker på PC'en, mobilen min, leker med pynt og annet dill dall (og jeg har leker her selv om jeg ikke har barn) som ikke skal rører, så sier jeg lett ifra.
Spesielt om jeg faktisk har sagt fra til forelderen at hos meg er ikke ditt og datt leker, selv om det er det hjemme hos dem.
 
Klart man må snakke til hvis barnet gjør noe de ikke har lov til. Det håper jeg folk gjør med mine barn også. Hvordan skal de ellers lære noe?
 
ORIGINAL: Gary Barlow

Klart man må snakke til hvis barnet gjør noe de ikke har lov til. Det håper jeg folk gjør med mine barn også. Hvordan skal de ellers lære noe?


Enig. Kjefter ikke på andres barn, men sier klart i fra om det er noe de ikke får lov til om de er på besøk hos oss og ikke foreldrene gir dem beskjed. Det er jo vårt hus og våre ting og vi må kunne sette grenser for hva som er aksptabel oppførsel hos oss.
 
Jeg synes ikke det er noen stor forskjell på å si fra til voksne eller barn. det handler jo om å sette grenser uansett. Man velger jo uansett hvilke kamper man vil kjempe[8|] Jeg sier ikke fra dersom jeg syns barnet er sutrete overfor moren, men jeg sier helt klart ifra dersom det kaster ting rundt seg i mitt hjem, eller gjør noe fysisk mot meg som ikke er greit.
Men jeg ber ikke venninna mi sette på plass mannen sin heller, hvis han tråkker på mine grenser. Det er ethvert menneske sitt ansvar å opprettholde grensene sine i de enkelte forhold en har.
 
Har ikke vært i en sånn situasjon, men jeg hadde nok sagt fra. Spesielt hvis de hadde vært i mitt hus. Jeg bestemmer over mine ting, og anser det som min rett til å frata ungene lekene hvis det er sånn at de ødelegger dem. Hvis foreldrene til ungene ikke klarer å si nei til ungene sine, så gjør det ikke meg noe å gjøre det selv.
 
jeg sier klart ifra, og synest det er greit at andre sier fra til Anette (og TUva når den tid kommer) om jeg ikke ser noe når det skjer....
hade noen tatt med barn i huset og ødelagt leker til Tuva fks hadde jeg sagt klart ifra med en gang.... Og hadde ikke foreldrene gjort det, så hadde jeg sagt noe om det også!!
 
ORIGINAL: StinkiStini

Om barnet gjør noe mot mine ting i mitt hus eller veska mi, ikke minst mot mitt barn, og foreldrene ikke sier fra selv så gjør jeg det uten å nøle!!

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp