Tilrettelegging på jobb.

Familielykke

Betatt av forumet
Hei,

Jeg har forsøkt å fortelle min leder at jeg har endret helsetilstand uten å direkte bruke ordet gravid da mannen min og jeg er usikre på hvem vi ønsker skal få vite det først. Er 6+5 i dag og vil veldig gjerne få lov å ha svangerskapskontrollen som er i uke 10 før vi deler nyhetene. Nå har det seg slik at jeg strever med enorm kvalme, jeg sliter derfor med å spise(klarer kun å drikke vann, og spist Mr Lee nudelboks i to dager nå som eneste måltid) det går utover konsentrasjon og styrken i kroppen og ettersom jobben min krever konsentrasjon ++, og at jeg har 45 min hver vei til jobb, og må reise senest 06:45 og kjøre gjennom lite belyste områder så føler jeg meg ikke trygg på det. Lederen min sa blankt nei til hjemmekontor selvom jeg sa det var en forespørsel som kom fra både meg og lege i henhold til tilrettelegging. Det jeg har sagt til sjefen er at jeg er svært kvalm, men at det ikke er smittsomt (samt dette med mat og konsentrasjon) og at det hadde vært fint med en hybrid løsning og noe bruk av hjemmekontor. Leder mener man enten er frisk nok til å gå på jobb eller ikke så hjemmekontor er ikke en mulighet, selv om leder selv var på hjemmekontor for en uke siden. Nå blir det slik at jeg må ha svangerskapspenger siden sjefen mener jeg har for tynt grunnlag til å få æren av hjemmekontor. Dette er også litt fordi jeg ikke er vaksinert grunnet pp men tanke på korona.

Har noen tips? Jeg snakker med legen, jeg vil helst ikke være hjemme. Jeg er jo ikke syk, og ikke hver dag. Noen dager er ekstremt mye verre en andre.

Beklager lengden på innlegget, jeg er bare veldig frustrert over situasjonen og føler meg veldig presset til å avsløre graviditet før jeg egentlig vil.

Noen tanker fra andre her i forumet?
 
Hei,

Jeg har forsøkt å fortelle min leder at jeg har endret helsetilstand uten å direkte bruke ordet gravid da mannen min og jeg er usikre på hvem vi ønsker skal få vite det først. Er 6+5 i dag og vil veldig gjerne få lov å ha svangerskapskontrollen som er i uke 10 før vi deler nyhetene. Nå har det seg slik at jeg strever med enorm kvalme, jeg sliter derfor med å spise(klarer kun å drikke vann, og spist Mr Lee nudelboks i to dager nå som eneste måltid) det går utover konsentrasjon og styrken i kroppen og ettersom jobben min krever konsentrasjon ++, og at jeg har 45 min hver vei til jobb, og må reise senest 06:45 og kjøre gjennom lite belyste områder så føler jeg meg ikke trygg på det. Lederen min sa blankt nei til hjemmekontor selvom jeg sa det var en forespørsel som kom fra både meg og lege i henhold til tilrettelegging. Det jeg har sagt til sjefen er at jeg er svært kvalm, men at det ikke er smittsomt (samt dette med mat og konsentrasjon) og at det hadde vært fint med en hybrid løsning og noe bruk av hjemmekontor. Leder mener man enten er frisk nok til å gå på jobb eller ikke så hjemmekontor er ikke en mulighet, selv om leder selv var på hjemmekontor for en uke siden. Nå blir det slik at jeg må ha svangerskapspenger siden sjefen mener jeg har for tynt grunnlag til å få æren av hjemmekontor. Dette er også litt fordi jeg ikke er vaksinert grunnet pp men tanke på korona.

Har noen tips? Jeg snakker med legen, jeg vil helst ikke være hjemme. Jeg er jo ikke syk, og ikke hver dag. Noen dager er ekstremt mye verre en andre.

Beklager lengden på innlegget, jeg er bare veldig frustrert over situasjonen og føler meg veldig presset til å avsløre graviditet før jeg egentlig vil.

Noen tanker fra andre her i forumet?
Forstår at det er vanskelig for deg å fungere fult ut på jobb, og det høres ikke ut som lederen din tar det på alvor, noe som jo ikke er bra eller hyggelig for deg:)
Når det er sagt, så ville jeg vært ærlig med lederen min, han eller hun sier det vel ikke videre om du sier du vil holde det hemmelig inntil videre. Det er mye lettere å ha forståelse (synes jeg) dersom man sier det som det er, istedenfor at det blir litt kryptisk :)
Håper det ordner seg!
 
Hm. For en vrang leder…
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/tilrettelegging/
https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/4/4-6/

Du har krav på tilrettelegging, men det vil være til din fordel å fortelle arbeidsgiver om graviditeten. Hun har taushetsplikt, og skal ikke fortelle noen om dette. Dette er likevel merkelig holdning av en arbeidsgiver, ingen vil vel at sine ansatte skal bli sykemeldt? Hvis du synes det er vanskelig vil jeg på det sterkeste oppfordre deg å ta det opp med Verneombud på arbeidsplassen. Vedkommende kan bidra med hvilke rettigheter du har ift. tilpasninger på arbeidsplassen rettet mot HMS, og i ditt tilfelle helse og miljø.
 
Tusen takk , enig i at det hadde vært best såklart. Og jeg skal virkelig vurdere det sterkere. Sjefen min er en trøblete person som uansett ikke tror på hjemmekontor og ikke stoler på de ansatte (vært 8 personer i stillingen min fra 2012) Og har ikke det beste forholdet til sjefen uansett, så er redd for å fortelle og har egentlig ikke lyst, så mulig jeg snakker med personal i stede for.
 
Ja vrang kan man vel trygt si. Verneombud sluttet i august grunnet trøbbel med sjefen og orket ikke forholde seg til vervet lengre. Vi er nå i prosess med å kurse en annen ansatt. Så vet ikke hvor lett det vil være å snakke med verneombud akkurat nå før jul

Hm. For en vrang leder…
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/tilrettelegging/
https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/4/4-6/

Du har krav på tilrettelegging, men det vil være til din fordel å fortelle arbeidsgiver om graviditeten. Hun har taushetsplikt, og skal ikke fortelle noen om dette. Dette er likevel merkelig holdning av en arbeidsgiver, ingen vil vel at sine ansatte skal bli sykemeldt? Hvis du synes det er vanskelig vil jeg på det sterkeste oppfordre deg å ta det opp med Verneombud på arbeidsplassen. Vedkommende kan bidra med hvilke rettigheter du har ift. tilpasninger på arbeidsplassen rettet mot HMS, og i ditt tilfelle helse og miljø.
 
Tusen takk , enig i at det hadde vært best såklart. Og jeg skal virkelig vurdere det sterkere. Sjefen min er en trøblete person som uansett ikke tror på hjemmekontor og ikke stoler på de ansatte (vært 8 personer i stillingen min fra 2012) Og har ikke det beste forholdet til sjefen uansett, så er redd for å fortelle og har egentlig ikke lyst, så mulig jeg snakker med personal i stede for.
Det er dessverre mange ledere som aldri burde hatt den rollen de har. Hvis du ikke føler deg trygg på å fortelle det, så er det kanskje bedre å snakke med hr eller tillitsvalg eller noe slikt ja. Det må da tross alt være bedre for arbeidsgiver (og deg) med hjemmekontor enn sykmelding. Lykke til :)
 
Ja vrang kan man vel trygt si. Verneombud sluttet i august grunnet trøbbel med sjefen og orket ikke forholde seg til vervet lengre. Vi er nå i prosess med å kurse en annen ansatt. Så vet ikke hvor lett det vil være å snakke med verneombud akkurat nå før jul
Har dere et hovedverneombud i bedriften? Alle arbeidsplasser med mer enn 10 ansatte har krav om verneombud, så der skulle vedkommende blitt erstattet med noen andre tilnærmet på dagen etter oppsigelse… Men det kan jo være så!

Jeg ville tatt med meg en attest fra fastlegen hvor det står at du skal ha tilrettelagt miljø for kunne yte forsvarlig arbeid grunnet din helse på arbeidsplassen, hvor det i din situasjon handler om hjemmekontor. Dersom leder likevel velger å være vrang, så må du dessverre vurdere å sykemelde deg. Men med den lederen der ville jeg vurdert å meldt et varsel på hun et hakk opp i systemet, eller til Arbeidstilsynet hvis hun ikke samarbeider angående hva du faktisk har krav på…

Blir så oppgitt over sånne arbeidsgivere! Huff.
Men masse lykke til! Håper det ordner seg for deg :dance008:love017
 
Hei,

Jeg har forsøkt å fortelle min leder at jeg har endret helsetilstand uten å direkte bruke ordet gravid da mannen min og jeg er usikre på hvem vi ønsker skal få vite det først. Er 6+5 i dag og vil veldig gjerne få lov å ha svangerskapskontrollen som er i uke 10 før vi deler nyhetene. Nå har det seg slik at jeg strever med enorm kvalme, jeg sliter derfor med å spise(klarer kun å drikke vann, og spist Mr Lee nudelboks i to dager nå som eneste måltid) det går utover konsentrasjon og styrken i kroppen og ettersom jobben min krever konsentrasjon ++, og at jeg har 45 min hver vei til jobb, og må reise senest 06:45 og kjøre gjennom lite belyste områder så føler jeg meg ikke trygg på det. Lederen min sa blankt nei til hjemmekontor selvom jeg sa det var en forespørsel som kom fra både meg og lege i henhold til tilrettelegging. Det jeg har sagt til sjefen er at jeg er svært kvalm, men at det ikke er smittsomt (samt dette med mat og konsentrasjon) og at det hadde vært fint med en hybrid løsning og noe bruk av hjemmekontor. Leder mener man enten er frisk nok til å gå på jobb eller ikke så hjemmekontor er ikke en mulighet, selv om leder selv var på hjemmekontor for en uke siden. Nå blir det slik at jeg må ha svangerskapspenger siden sjefen mener jeg har for tynt grunnlag til å få æren av hjemmekontor. Dette er også litt fordi jeg ikke er vaksinert grunnet pp men tanke på korona.

Har noen tips? Jeg snakker med legen, jeg vil helst ikke være hjemme. Jeg er jo ikke syk, og ikke hver dag. Noen dager er ekstremt mye verre en andre.

Beklager lengden på innlegget, jeg er bare veldig frustrert over situasjonen og føler meg veldig presset til å avsløre graviditet før jeg egentlig vil.

Noen tanker fra andre her i forumet?
Jeg var i din situasjon i fjor. Jeg holdt på med sjefen i to måneder før jeg til slutt måtte gi meg og akseptere at jeg ble sykemeldt. Etterpå angret jeg på at jeg jobbet sånn for det. Hvorfor skulle jeg slite meg ut for å insistere på å jobbe? Så etter det koste jeg meg enormt med førjulstid og julepysj, og pusling hjemme (bokstavelig talt). Så jeg ville anbefalt deg å tenke over om du virkelig har lyst til å kjempe deg til å bli i jobb :) jeg kommer i hvert fall ikke til å gjøre det igjen :p (som jeg håper blir snart :) )
 
Huff. Godt det ikke bare er jeg som tenker dette virker tullete. Enig i at verneombud skulle blitt ordnet med på dagen. Vi strever en del med sjefen alle sammen. Var så vidt vi fikk ha hjemmekontor under den verste biten av Corona. Jeg skal se om jeg orker å gå gjennom jungelen av verneombud, personal og tillitsvalgte. Jeg har ikke jobbet her så lenge, hadde jeg ikke vært så avhengig av referanse så hadde jeg nok vært tøffere med sjefen. Takk for all støtte og ønsker ♥️


Har dere et hovedverneombud i bedriften? Alle arbeidsplasser med mer enn 10 ansatte har krav om verneombud, så der skulle vedkommende blitt erstattet med noen andre tilnærmet på dagen etter oppsigelse… Men det kan jo være så!

Jeg ville tatt med meg en attest fra fastlegen hvor det står at du skal ha tilrettelagt miljø for kunne yte forsvarlig arbeid grunnet din helse på arbeidsplassen, hvor det i din situasjon handler om hjemmekontor. Dersom leder likevel velger å være vrang, så må du dessverre vurdere å sykemelde deg. Men med den lederen der ville jeg vurdert å meldt et varsel på hun et hakk opp i systemet, eller til Arbeidstilsynet hvis hun ikke samarbeider angående hva du faktisk har krav på…

Blir så oppgitt over sånne arbeidsgivere! Huff.
Men masse lykke til! Håper det ordner seg for deg :dance008:love017
 
Ånei! Så leit å høre at du har opplevd det samme . Er virkelig kjipt å stå å banke på den døra altså. Er hjemme på andre dagen nå og sitter på legekontoret nå for å finne ut av hva jeg kan gjøre. Høres godt ut med en rolig førjulstid ♥️ Er glad i mange av de andre kollegaene jeg har så vil gjerne møte andre, jobben innebærer mye reisevirksomhet og møter med barn og unge i skoler og barnehager så med tanke på all annen smitte så kan jeg si deg frister noe å ikke måtte kjempe så hardt for dette når sjefen sier jeg får være hjemme og at hen heller vil at jeg skal være sykemeldt


Masse lykke til ♥️

Jeg var i din situasjon i fjor. Jeg holdt på med sjefen i to måneder før jeg til slutt måtte gi meg og akseptere at jeg ble sykemeldt. Etterpå angret jeg på at jeg jobbet sånn for det. Hvorfor skulle jeg slite meg ut for å insistere på å jobbe? Så etter det koste jeg meg enormt med førjulstid og julepysj, og pusling hjemme (bokstavelig talt). Så jeg ville anbefalt deg å tenke over om du virkelig har lyst til å kjempe deg til å bli i jobb :) jeg kommer i hvert fall ikke til å gjøre det igjen :p (som jeg håper blir snart :) )
 
Last edited:
Hei,

Jeg har forsøkt å fortelle min leder at jeg har endret helsetilstand uten å direkte bruke ordet gravid da mannen min og jeg er usikre på hvem vi ønsker skal få vite det først. Er 6+5 i dag og vil veldig gjerne få lov å ha svangerskapskontrollen som er i uke 10 før vi deler nyhetene. Nå har det seg slik at jeg strever med enorm kvalme, jeg sliter derfor med å spise(klarer kun å drikke vann, og spist Mr Lee nudelboks i to dager nå som eneste måltid) det går utover konsentrasjon og styrken i kroppen og ettersom jobben min krever konsentrasjon ++, og at jeg har 45 min hver vei til jobb, og må reise senest 06:45 og kjøre gjennom lite belyste områder så føler jeg meg ikke trygg på det. Lederen min sa blankt nei til hjemmekontor selvom jeg sa det var en forespørsel som kom fra både meg og lege i henhold til tilrettelegging. Det jeg har sagt til sjefen er at jeg er svært kvalm, men at det ikke er smittsomt (samt dette med mat og konsentrasjon) og at det hadde vært fint med en hybrid løsning og noe bruk av hjemmekontor. Leder mener man enten er frisk nok til å gå på jobb eller ikke så hjemmekontor er ikke en mulighet, selv om leder selv var på hjemmekontor for en uke siden. Nå blir det slik at jeg må ha svangerskapspenger siden sjefen mener jeg har for tynt grunnlag til å få æren av hjemmekontor. Dette er også litt fordi jeg ikke er vaksinert grunnet pp men tanke på korona.

Har noen tips? Jeg snakker med legen, jeg vil helst ikke være hjemme. Jeg er jo ikke syk, og ikke hver dag. Noen dager er ekstremt mye verre en andre.

Beklager lengden på innlegget, jeg er bare veldig frustrert over situasjonen og føler meg veldig presset til å avsløre graviditet før jeg egentlig vil.

Noen tanker fra andre her i forumet?

Skjønner tankegangen om at dere vil ha det for dere selv en stund. Har vært i samme situasjon i første svangerskap og endte med å si til sjefen at jeg var gravid i uke 6. De har taushetsplikt så resten av jobben får ikke vite noe:) Jeg måtte ha tilrettelegging og da måtte jeg si i fra, selvom det føltes feil på forhånd så ble det veldig riktig. Sjefen ordna med jobbjordmor og vi hadde møter så ofte jeg trengte endring i jobbsituasjonen. På grunn av denne gode erfaringen så sa jeg nå i dette svangerskapet i fra til jobben når jeg nå ble sykemeldt pga kvalme i uke 6. Vil trenge tilrettelegging når jeg kommer tilbake på jobb når kvalmen forhåpentligvis roer seg.
Så jeg tror det vil bli bedre for deg å si i fra og få sjefen på laget:)
 
Sniker
Svangerskapspenger kan nok være vanskelig å få gjennom siden det må være skadelig for fosteret å være på jobb.
 
Tusen takk , enig i at det hadde vært best såklart. Og jeg skal virkelig vurdere det sterkere. Sjefen min er en trøblete person som uansett ikke tror på hjemmekontor og ikke stoler på de ansatte (vært 8 personer i stillingen min fra 2012) Og har ikke det beste forholdet til sjefen uansett, så er redd for å fortelle og har egentlig ikke lyst, så mulig jeg snakker med personal i stede for.
Høres ut som tidligere sjefen min :dead:
 
Jeg er ny på dette, leste at svangerskapspenger kan gis på bakgrunn av psykososialt miljø på jobb. er i dialog med lege. samme for meg hva sykepengene er stemplet som, vil helst at det skal være tilrettelagt på jobb, men det skjer jo ikke.


Sniker
Svangerskapspenger kan nok være vanskelig å få gjennom siden det må være skadelig for fosteret å være på jobb.
 
Ser den, jeg får en klump i magen og blir veldig engstelig når jeg tenker på å snakke med sjefen om det. Snakket med vedkommende i går og fikk beskjed om at enten var jeg frisk nok til å reise på kontoret eller så er jeg for syk. Fikk en real kjeftebøtte med at jeg ikke kunne be om hjemmekontor, at jeg får sykmelde meg om jeg ikke klarte å komme på kontoret. Får se, mulig jeg tar det opp med vedkommende til uka.

Takk for gode ord, veldig leit at du har vært i tilsvarende situasjon :sorry:

Skjønner tankegangen om at dere vil ha det for dere selv en stund. Har vært i samme situasjon i første svangerskap og endte med å si til sjefen at jeg var gravid i uke 6. De har taushetsplikt så resten av jobben får ikke vite noe:) Jeg måtte ha tilrettelegging og da måtte jeg si i fra, selvom det føltes feil på forhånd så ble det veldig riktig. Sjefen ordna med jobbjordmor og vi hadde møter så ofte jeg trengte endring i jobbsituasjonen. På grunn av denne gode erfaringen så sa jeg nå i dette svangerskapet i fra til jobben når jeg nå ble sykemeldt pga kvalme i uke 6. Vil trenge tilrettelegging når jeg kommer tilbake på jobb når kvalmen forhåpentligvis roer seg.
Så jeg tror det vil bli bedre for deg å si i fra og få sjefen på laget:)
 
Til dere som har kommentert, takk for gode ord og ønsker :Heartred. og til dere nye som ser seg om her inne.

Jeg har fått tatt meg en pust i bakken etter at jeg ble veldig satt ut av hele situasjonen på jobb. Jeg har bestemt meg for å ta helgen til rådighet og puste ut og senke skuldrene og ta en samtale med sjefen til uka. Jeg er stresset, hormonel (noshit) og var rett i krisemodus angående situasjonen (er mye som skjer ellers også). Var ikke ment at det skulle bli en negativ tråd. Jeg har ingen venninner rundt meg som har vært gravide og har ikke så stort nettverk så har følt meg en del ensom og litt redd de siste 6 ukene. Snakket med en kollega i går og sa ifra om graviditeten og situajsonen med sjefen. Mannen min sier det nok til en av hans kollegaer i dag. Vi har vært usikre på hvordan man gjør dette og hvem man sier det til først, man er jo redd for at det ikke skal gå når det enda er så tidlig, men vi krysser fingre og tær :smiley-bounce012

Takk for støtte og tilbakemeldinger. Leit å høre at det er mange med meg som har opplevd vrange ledere. Ta vare på deg selv og lykke til i svangerskapet til alle :Heartred:Heartblue
 
Til dere som har kommentert, takk for gode ord og ønsker :Heartred. og til dere nye som ser seg om her inne.

Jeg har fått tatt meg en pust i bakken etter at jeg ble veldig satt ut av hele situasjonen på jobb. Jeg har bestemt meg for å ta helgen til rådighet og puste ut og senke skuldrene og ta en samtale med sjefen til uka. Jeg er stresset, hormonel (noshit) og var rett i krisemodus angående situasjonen (er mye som skjer ellers også). Var ikke ment at det skulle bli en negativ tråd. Jeg har ingen venninner rundt meg som har vært gravide og har ikke så stort nettverk så har følt meg en del ensom og litt redd de siste 6 ukene. Snakket med en kollega i går og sa ifra om graviditeten og situajsonen med sjefen. Mannen min sier det nok til en av hans kollegaer i dag. Vi har vært usikre på hvordan man gjør dette og hvem man sier det til først, man er jo redd for at det ikke skal gå når det enda er så tidlig, men vi krysser fingre og tær :smiley-bounce012

Takk for støtte og tilbakemeldinger. Leit å høre at det er mange med meg som har opplevd vrange ledere. Ta vare på deg selv og lykke til i svangerskapet til alle :Heartred:Heartblue
Husk at det kan være greit at noen vet det hvis det ikke skal gå veien også :Heartred krysser alt jeg har for at du får et fint svangerskap og barselperiode:Heartred
 
Til dere som har kommentert, takk for gode ord og ønsker :Heartred. og til dere nye som ser seg om her inne.

Jeg har fått tatt meg en pust i bakken etter at jeg ble veldig satt ut av hele situasjonen på jobb. Jeg har bestemt meg for å ta helgen til rådighet og puste ut og senke skuldrene og ta en samtale med sjefen til uka. Jeg er stresset, hormonel (noshit) og var rett i krisemodus angående situasjonen (er mye som skjer ellers også). Var ikke ment at det skulle bli en negativ tråd. Jeg har ingen venninner rundt meg som har vært gravide og har ikke så stort nettverk så har følt meg en del ensom og litt redd de siste 6 ukene. Snakket med en kollega i går og sa ifra om graviditeten og situajsonen med sjefen. Mannen min sier det nok til en av hans kollegaer i dag. Vi har vært usikre på hvordan man gjør dette og hvem man sier det til først, man er jo redd for at det ikke skal gå når det enda er så tidlig, men vi krysser fingre og tær :smiley-bounce012

Takk for støtte og tilbakemeldinger. Leit å høre at det er mange med meg som har opplevd vrange ledere. Ta vare på deg selv og lykke til i svangerskapet til alle :Heartred:Heartblue

Hold oss oppdatert! Kanskje det kan hjelpe å ta kontakt med jordmor også? De er gode å snakke med om alt:Heartred
 
Jeg er ny på dette, leste at svangerskapspenger kan gis på bakgrunn av psykososialt miljø på jobb. er i dialog med lege. samme for meg hva sykepengene er stemplet som, vil helst at det skal være tilrettelagt på jobb, men det skjer jo ikke.

Svangerskapspenger går på foster ja, ikke mor. Da må man bruke sykemelding.

Hadde ikke nølt med å sykemelde meg da man møter så mye motstand når man faktisk prøver å strekke seg å finne løsninger:banghead:
 
Back
Topp