Tilrettelegging på arbeidsplassen

[mmmi]

Hei!

Jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre.
Jeg er i behov av tilrettelegging på jobb, men ønsker ikke å proklamere det til ledere så tidlig.. Er bare i svangerskapsuke 4. Har sagt det til to kollegaer, og får litt hjelp med tilrettelegging av de de neste to ukene. Det blir ikke total-tilrettelegging, men det vil bli litt tryggere for meg. Skal dog jobbe mye de kommende ukene, og arbeidsdagene varierer veldig og er uforutsigbare. Jobber i akuttpsykiatri/rus. Jeg kan jobbe til jeg er 12 uker på vei, og skal deretter i svangerskapspermisjon. Syns det er litt rart at en skal kunne jobbe på slike steder i en såpass sårbar tid mtp stress, men men.

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Er det noen som jobber i lignende bransjer som har noen tips? Hvem skal jeg eventuelt kontakte?

Det skal også nevnes at jeg var sykemeldt i to uker tidligere i år, der jobbrelatert stress var en sterkt medvirkende faktor. Jeg er også førstegangs.

Har heldigvis ingen plager per nå, men er jo forberedt å få min andel kvalme etterhvert og jeg vil da ikke kunne være på jobb.

 

[Augustspire]

Jeg sa ifra til mine ledere i uke 5, jeg kunne ikke fortsette med flere av mine arbeidsoppgaver.
Er det en grunn til at de ikke får vite det tidlig? Det er jo viktig for de også å få lov til å tilrettelegge for deg.

 

[Kjøttmeis]

Jeg sa ifra til nærmeste leder i uke 5. Ikke fordi jeg hadde så lyst, men fordi jobben min inneholder flere fosterskadelige oppgaver. Det er tross alt leder som kunne tilrettelegge for meg. Dessuten - leder er jo fullt klar over hva et tidlig svangerskap innebærer av risiko, og ville håndtert det profesjonelt.

Jeg skjønner det føles blottleggende, men det er nok vanskelig å få god nok tilrettelegging uten å involvere leder.

 

[AttpåSkatt2018]

Jeg jobber også i akuttpsykiatrien. Jeg beit tenna sammen til uke 7, da gikk jeg til sjefen og sa i fra. Hun har taushetsplikt og sa ingenting til noen, men satte pris på at jeg sa i fra så tidlig. Hun måtte jo skaffe vikar for meg fra uke 12 og ut svangerskapet pluss fødselspermisjonen...

hun gjorde også en kjempejobb i å prøve å skaffe meg midlertidig jobb i svangerskapet ved DPS/TIPS/TSB slik at jeg skulle slippe å gå hjemme så lenge, men det fikk hun ikke til, da det ikke fantes stillinger pga en omstilling som pågår ved sykehuset her nå....

 

[SologRegn]

Jeg fortalte det tidlig til sjefen. Og så mista jeg i spontanabort noen uker seinere. Jeg syns det var greit at hu visste det så kunne jeg jo også være åpen om hvorfor jeg var sykmeldt en kort periode da jeg mista. Hu sa det selvfølgelig ikke til noen andre så da syns jeg bare det var helt greit. Men vi er jo forskjellige

 

[Stolt mamma]

Med nr 3 fortalte jeg det i uke 6 pga risikosvangerskap og gradert svangerskapspenger. Ba arbeidsgiver holde det for seg selv til uke 12.

 

[Reana]

Jeg jobber også i psykiatri, ikke på akuttpost da, men på psykosepost. Vet at de på akuttposten hos oss blir tatt ut med en gang, mens jeg hos oss kunne gå som vanlig til uke 12 siden det på det tidspunktet var relativt rolig. Fra uke 12 ble kveldsvakter og helgene mine fjernet og jeg fikk gå i posten så lenge det ikke var noen risikovurderinger som antydet fare for utagering. Jeg ble så satt til å være dagsansvarlig på vaktrommet en periode på et par mnd, før det forelå risikovurderinger som gjorde at leder ikke ønsket at jeg skulle være på posten i det hele tatt grunnet en del uro. Så de siste 3mnd ca var jeg helt ute med 100% svangerskapspenger. Jeg ga beskjed i uke 8.

 

[Lykkekløver]

Kan jeg spørre hvorfor det er vanlig å bli tatt ut så tidlig i svangerskapet i psykiatri? Er det faren for vold? Jeg kan ingenting om det altså!

 

[mmmi]

Jeg sa ifra til mine ledere i uke 5, jeg kunne ikke fortsette med flere av mine arbeidsoppgaver.
Er det en grunn til at de ikke får vite det tidlig? Det er jo viktig for de også å få lov til å tilrettelegge for deg.

Tusen takk for svar Jeg er nå 5+4 og har fortalt det til mine ledere ved 5+0. Grunnen til at jeg ville vente var fordi jeg ville passere hvertfall 5 uker først. Har mulig risikosvangerskap og ville derfor vente litt før jeg sa det.

 

[mmmi]

Jeg sa ifra til nærmeste leder i uke 5. Ikke fordi jeg hadde så lyst, men fordi jobben min inneholder flere fosterskadelige oppgaver. Det er tross alt leder som kunne tilrettelegge for meg. Dessuten - leder er jo fullt klar over hva et tidlig svangerskap innebærer av risiko, og ville håndtert det profesjonelt.

Jeg skjønner det føles blottleggende, men det er nok vanskelig å få god nok tilrettelegging uten å involvere leder.

Takk for svar Jeg er 5+4 i dag og fortalte det 5+0. Har vegret meg litt, vet at flere har blitt møtt med holdning om at «fosteret er så lite og ligger så godt gjemt, skjer ikke noe med det hvis noe skulle skje noe på jobb». Jeg syns det er en merkelig holdning, for meg er det stresset jeg er redd for. Gikk kjempefint å fortelle det. Har dog foreløpig ikke fått tilrettelegging, har blitt enig med dem om at jeg er klar til å fortelle flere kollegaer etter TUL.

 

[mmmi]

Jeg jobber også i akuttpsykiatrien. Jeg beit tenna sammen til uke 7, da gikk jeg til sjefen og sa i fra. Hun har taushetsplikt og sa ingenting til noen, men satte pris på at jeg sa i fra så tidlig. Hun måtte jo skaffe vikar for meg fra uke 12 og ut svangerskapet pluss fødselspermisjonen...

hun gjorde også en kjempejobb i å prøve å skaffe meg midlertidig jobb i svangerskapet ved DPS/TIPS/TSB slik at jeg skulle slippe å gå hjemme så lenge, men det fikk hun ikke til, da det ikke fantes stillinger pga en omstilling som pågår ved sykehuset her nå....

Takk for svar Er 5+4 i dag og fortalte det 5+0. De prøver nok å omplassere meg etter uke 12, men tror ikke de får det til. De har ikke fått det til på mange år. Var godt å fortelle det og ble møtt med mye glede og fortrolighet

 

[mmmi]

Med nr 3 fortalte jeg det i uke 6 pga risikosvangerskap og gradert svangerskapspenger. Ba arbeidsgiver holde det for seg selv til uke 12.

Takk for svar Fortalte det til dem 5+0. Planen er at jeg skal jobbe fult som vanlig frem til uke 12. Jeg har også mulig risikosvangerskap, så får se hva gyn tenker.

 

[Stolt mamma]

Takk for svar Fortalte det til dem 5+0. Planen er at jeg skal jobbe fult som vanlig frem til uke 12. Jeg har også mulig risikosvangerskap, så får se hva gyn tenker.

Ja det er ikke noe vits i å ta unødvendig risiko

 

[mmmi]

Jeg jobber også i psykiatri, ikke på akuttpost da, men på psykosepost. Vet at de på akuttposten hos oss blir tatt ut med en gang, mens jeg hos oss kunne gå som vanlig til uke 12 siden det på det tidspunktet var relativt rolig. Fra uke 12 ble kveldsvakter og helgene mine fjernet og jeg fikk gå i posten så lenge det ikke var noen risikovurderinger som antydet fare for utagering. Jeg ble så satt til å være dagsansvarlig på vaktrommet en periode på et par mnd, før det forelå risikovurderinger som gjorde at leder ikke ønsket at jeg skulle være på posten i det hele tatt grunnet en del uro. Så de siste 3mnd ca var jeg helt ute med 100% svangerskapspenger. Jeg ga beskjed i uke 8.

Tusen takk for svar Høres ut som du fikk kjempefin tilrettelegging! Vi kan gå frem til uke 12 på alle poster, før gikk man ut med en gang. Hørtes godt ut å få bort kvelds- og helgevakter. Jeg kjenner det kommer til å tære på med 100% todelt med helgearbeid etterhvert. Seks vakter hver tredje uke Så håper formen holder seg fin fremover. Syns det var tungt før jeg ble gravid også.

 

[mmmi]

Kan jeg spørre hvorfor det er vanlig å bli tatt ut så tidlig i svangerskapet i psykiatri? Er det faren for vold? Jeg kan ingenting om det altså!

Hei Det er vel grunnet faren for negativt stress, og vold som du sier. Har opplevd å bli sparket i magen flere ganger (før jeg ble gravid!!), så det er absolutt en fare for det. Det er vanskelig å tilrettelegge sikkelig, fordi en er avhengig av at så og så mange skal kunne være ute i avdelingen til en hver tid. En kan heller aldri vite med sikkerhet når vold forekommer, og fra hvem, så derfor vil det ikke kunne bli 100% sikkert uansett, så lenge man ferdes ute i avdelingen.

Jeg går ikke rundt og er livredd for vold på jobb, men er jo ends mer obs nå. Er også litt ekkelt med tanke på at jeg ikke bør delta i situasjoner der andre blir offer for vold/utagerin. Da er det dumt å utsette seg for risiko ved å kaste seg inn i situasjoner slik jeg pleier, og også dumt å ikke egentlig kunne hjelpe til når det skjer. Dessuten handler man så grådig på instinkt i slike situasjoner, med høyt adrenalin, så jeg hadde nok gått inn i situasjonen uten å tenke over det, fordi det sitter så hardt i meg å gjøre det. Ergo er det vanskelig å skjerme seg totalt fra alt, det går ikke. Og derfor går en ut så tidlig, for å være på den sikre siden.

 

[AttpåSkatt2018]

Kan jeg spørre hvorfor det er vanlig å bli tatt ut så tidlig i svangerskapet i psykiatri? Er det faren for vold? Jeg kan ingenting om det altså!

Det gjelder ikke all psykiatri. Men i akuttpsykiatrien vet man aldri når det smeller. Vi har å gjøre med de mest ustabile i samfunnet, de kommer til akuttinnleggelse, veldig ofte på tvang, i håndjern med politi og brask og bram. De er psykotiske, redde og ofte ruset. De knuser pasientrom og går til angrep på personale fordi de er redde, sinte, ikke forstår hva som skjer osv osv.
Derfor skal ikke gravide på jobb sånne steder. Du må være beredt til enhver tid, og kunne trå til i enhver situasjon for å ivareta sikkerheten for andre pasienter, du må forsvare deg selv og du må kunne gripe inn for å hjelpe kollegaer. Det er en svært uforutsigbar arbeidssituasjon ved slike avdelinger og umulig å planlegge / skjerme noen fra utageringssituasjoner

 

[Lykkekløver]

Hei Det er vel grunnet faren for negativt stress, og vold som du sier. Har opplevd å bli sparket i magen flere ganger (før jeg ble gravid!!), så det er absolutt en fare for det. Det er vanskelig å tilrettelegge sikkelig, fordi en er avhengig av at så og så mange skal kunne være ute i avdelingen til en hver tid. En kan heller aldri vite med sikkerhet når vold forekommer, og fra hvem, så derfor vil det ikke kunne bli 100% sikkert uansett, så lenge man ferdes ute i avdelingen.

Jeg går ikke rundt og er livredd for vold på jobb, men er jo ends mer obs nå. Er også litt ekkelt med tanke på at jeg ikke bør delta i situasjoner der andre blir offer for vold/utagerin. Da er det dumt å utsette seg for risiko ved å kaste seg inn i situasjoner slik jeg pleier, og også dumt å ikke egentlig kunne hjelpe til når det skjer. Dessuten handler man så grådig på instinkt i slike situasjoner, med høyt adrenalin, så jeg hadde nok gått inn i situasjonen uten å tenke over det, fordi det sitter så hardt i meg å gjøre det. Ergo er det vanskelig å skjerme seg totalt fra alt, det går ikke. Og derfor går en ut så tidlig, for å være på den sikre siden.

Det gjelder ikke all psykiatri. Men i akuttpsykiatrien vet man aldri når det smeller. Vi har å gjøre med de mest ustabile i samfunnet, de kommer til akuttinnleggelse, veldig ofte på tvang, i håndjern med politi og brask og bram. De er psykotiske, redde og ofte ruset. De knuser pasientrom og går til angrep på personale fordi de er redde, sinte, ikke forstår hva som skjer osv osv.
Derfor skal ikke gravide på jobb sånne steder. Du må være beredt til enhver tid, og kunne trå til i enhver situasjon for å ivareta sikkerheten for andre pasienter, du må forsvare deg selv og du må kunne gripe inn for å hjelpe kollegaer. Det er en svært uforutsigbar arbeidssituasjon ved slike avdelinger og umulig å planlegge / skjerme noen fra utageringssituasjoner

Imponert over styrken, empatien og lyst til å jobbe med psykiatri i slik form. Jeg hadde aldri klart det, tar hatten min av for dere! var selv innlagt akutt en to uker langt tilbake i min tid etter er overfall som endte i suicidalitet hos meg. Bare omsorg og godhet å oppleve. Har ingenting annet enn positive opplevelser med psykiatri i Norge, men jeg var ikke på avdeling for tunge diagnoser tror jeg.

lykke til med graviditeten, håper dere koser dere og slapper av hjemme. Takk for godt og utfyllende svar <3

 

[AttpåSkatt2018]

Imponert over styrken, empatien og lyst til å jobbe med psykiatri i slik form. Jeg hadde aldri klart det, tar hatten min av for dere! var selv innlagt akutt en to uker langt tilbake i min tid etter er overfall som endte i suicidalitet hos meg. Bare omsorg og godhet å oppleve. Har ingenting annet enn positive opplevelser med psykiatri i Norge, men jeg var ikke på avdeling for tunge diagnoser tror jeg.

lykke til med graviditeten, håper dere koser dere og slapper av hjemme. Takk for godt og utfyllende svar <3

Så godt å høre du ble godt i varetatt! Vi er nok mer vant til å få kjeft enn skryt fra pasientene, ihvertfall før det har gått litt tid og de innser at hjelpen vi ga og evt kontrollovertagelse var nødvendig .
men veldig spennende meningsfylt jobb, og samtidig skremmende å se hvor syke folk kan bli. Og man får nok et litt annet syn på dårlige dager og motgang når man har jobbet noen år innen dette feltet.

 

[mmmi]

Det gjelder ikke all psykiatri. Men i akuttpsykiatrien vet man aldri når det smeller. Vi har å gjøre med de mest ustabile i samfunnet, de kommer til akuttinnleggelse, veldig ofte på tvang, i håndjern med politi og brask og bram. De er psykotiske, redde og ofte ruset. De knuser pasientrom og går til angrep på personale fordi de er redde, sinte, ikke forstår hva som skjer osv osv.
Derfor skal ikke gravide på jobb sånne steder. Du må være beredt til enhver tid, og kunne trå til i enhver situasjon for å ivareta sikkerheten for andre pasienter, du må forsvare deg selv og du må kunne gripe inn for å hjelpe kollegaer. Det er en svært uforutsigbar arbeidssituasjon ved slike avdelinger og umulig å planlegge / skjerme noen fra utageringssituasjoner

Godt beskrevet

 

[Reana]

Tusen takk for svar Høres ut som du fikk kjempefin tilrettelegging! Vi kan gå frem til uke 12 på alle poster, før gikk man ut med en gang. Hørtes godt ut å få bort kvelds- og helgevakter. Jeg kjenner det kommer til å tære på med 100% todelt med helgearbeid etterhvert. Seks vakter hver tredje uke Så håper formen holder seg fin fremover. Syns det var tungt før jeg ble gravid også.

Jeg syns det var fryktelig godt å ikke gå todelt turnus, og i tillegg så er man litt færre på jobb kveld/helg så ved eventuelle utageringer så kan en ikke skjermes på samme måten som på dagvakt. Jeg skal på min sjette vakt denne uka om noen timer, syns det er litt hardt i perioder selv om jeg ikke kan skylde på at jeg er trøtt pga graviditet

Vi har litt lyst å starte prøving mot sensommeren/høst og er litt spent på hvordan neste svangerskap og jobbsituasjonen blir. Akkurat nå er det en ganske heftig periode på jobb så håper at det roer seg etterhvert så jeg kan stå litt i jobb før jeg må ut.