Tilrettelegging og jobb

J87

J87

Gift med forumet
Marslykke 2016
Junilykke2018
Hei!
Jeg er 50 % sykemeldt t.o.m neste onsdag, ettersom jeg plutselig fikk blødninger forrige uke. Hadde flere dager på jobb der jeg følte jeg overbelastet meg, og fikk vondt i magen flere ganger (jobber i barnehage). Nå jobber jeg 4 timer om dagen, og det fungerer kjempe fint. Usikker på hvordan det blir fremover, jeg får så innmarri dårlig samvittighet av å være sykemeldt (begynte som ny 1. okt og er pedagogisk leder for småbarnsavdeling med 2,5 åringer). Føler også at jeg ikke får kommet ordentlig inn i barnegruppa og personalgruppa når jeg som ny jobber såpass lite:( Samtidig har jeg vært dårlig på å si ifra, be om hjelp, si nei til tunge løft jeg egentlig ikke er komfortabel med nå o.l, fordi jeg er ny og ikke kjenner kollegaene mine. Etter blødningene er det imidlertidig slutt på alle løft for meg, så langt det lar seg gjøre (litt klarer jeg ikke å unngå skal jeg være på jobb med disse småtassene:) Problemet er jo bare at mange av de ikke er så veldig små, spesielt ikke de som blir 3 år i januar :p

Nå babler jeg fælt, men det jeg lurer på er: hvordan går det med dere på jobb nå? Jobber dere fullt? Har dere noe tilrettelegging, eventuelt hva slags? Spennende å høre hvordan andre gravide løser hverdagen :)
 
Jeg jobber fullt. Har vært veldig heldig med svangerskapet synes jeg. De første månedene var tøffe, men hadde sommerferie endel av tiden heldigvis. Ellers har jeg en kontorjobb, så lite fysisk anstrengende hverdag for meg.
 
Har kontorjobb og trenger lite tilrettelegging... fikk mulighet til en halvtimes gåtur iløpet av arbeidsdagen en periode pga mye hodepine, men har ellers ikke vært sykemeldt eller fått tilrettelegging. Men har jobbet i bhg før og skjønner godt man trenger mer tilrettelegging der! Er mye løft, og man er jo bare nødt å tenke på seg selv og den lille i magen, så får heller de andre finne seg i litt ekstra. Min erfaring er at folk flest skjønner godt at man prioriterer å gjøre det riktige for Lille :)
 
Jobber også som pedagogisk leder, men med barn fra 2-5 år. Jeg fikk 40% sykepenger for en måneds tid ca. Hadde først samtale med sjefen om tilrettelegging og at jeg skulle si fra til kollegene mine om hva jeg skulle avlastes med. Så ble ei anna på samme avd sykemeldt, og ei til... Lite vikarer, og da sier der seg selv at jeg får ikke til å kommandere de andre rundt til å ta mine oppgaver når vi allerede var lite folk..

Nå kjenner jeg at det var et klokt valg å ta, jeg har fri 2 dager og jobber 3. Heller det, enn å jobbe 100%, for så å gå på en smell og bli helt borte..

Tenk på deg selv og den lille i magen. Du kommer jo sterkere tilbake etter endt permisjon, da er det nye barn å bli kjent med :)
 
Jeg jobber på kontor, men har mye stress i jobben og bruker nesten tre timer per dag til å pendle. Kombinert med bekkenplager jobber jeg derfor 40%. Drar hjemmefra halv syv og er hjemme tre igjen. Har tirsdager og torsdager fri så jeg kan hvile mellom arbeidsdagene. Hvis du synes 50% fungerer anbefaler jeg deg å fortsette med det. Jeg hadde et håp om å komme meg opp på 60%, men tror jeg må innse etterhvert at det ikke er oppnåelig, jeg skal tross alt ha et liv utenom sengen når jeg er hjemme også.
 
Jeg jobber også som pedagogisk leder i barnehage. Har førskolegruppa, men det er flere krevende barn og så må man jo være ganske aktiv på jobb når barna er såpass store. Har gått greit så langt, kollegaene mine er flinke til å tilby hjelp og jeg har vært ganske god til å si ifra hvis det har vært situasjoner jeg ikke har klart å takle (tørke bæsj når jeg var kvalm f.eks). Jeg har hatt kollegastøtte 3 halve dager i uka siden september og det har hjulpet mye, spesielt på turdagene. Har også en praksiselev 3 dager i uka, så det hjelper litt med ekstra hender i en hektisk hverdag ;) Jeg har planer om å prøve å holde ut lengst mulig uten sykemelding, men har begynt å få litt vondt i bekkenet så vi får se hvordan det går :)
 
Jobber også 100% i barnehage, med 0-2 åringer, prøver å løfte minst mulig, men noen må uansett bæres, men tror ikke det er det verste, men det er å sitte på gulvet, noe vi gjør mye med de små... Har prøvd å tilrettelagt litt selv med myke store puter jeg kan sitte på bla, men kjenner det godt i bekkene etter endt dag... Har hatt to hjemmedager me storebror nå, å kjenner så å si ingenting i bekkene, så må nok vurdere å trappe litt ned nå ja...
 
Har akkurat samme jobb som deg. Og jeg er 80% SM. Dette er jo ikke bare pga blødning tidlig i svangerskapet, men også fordi jeg venter tvillinger. Kombinasjonen av dette har gjort at jeg har løfte forbud og skal ikke anstrenge meg fordi det kan føre til for tidlig fødsel. Jobber 20% på kontoret, hvor jeg avlaster styrer med administrative oppgaver. Dette er jeg veldig fornøyd med, ålreit å komme seg litt ut av huset.. :-)
Forstår veldig godt at du har dårlig samvittighet. Men er viktig å ta vare på seg selv og den lille i magen <3
 
Jeg jobber som førskolelærer på småbarnsavdeling og har samme aldersgruppen som deg, 2 og 3 åringer. Jeg jobber 60% og er glad jeg ikke er pedagogisk leder. Det går liksom ikke overens med å jobbe redusert [emoji14] Møter, ansvar.. Ja jeg skjønner at du føler på det! Men som andre sier, du kommer sterkere tilbake :)

Når det kommer til tilrettelegging må jeg bare bruke de hjelpemidlene jeg har tilgjengelig og prøve å unngå løft. Vi har trapp opp til stellebordet, de kryper oppi vognene selv ved hjelp av benk/stol og jeg ber andre ta de opp av vognene igjen. Jeg kan ikke løfte stoler opp på bordet så vaskepersonalet kommer under bordet. Jeg ber om hjelp, jeg er trygg på kollegaene mine. Det jeg syns er mer uforutsigbart med å jobbe med barn er støt mot magen. Plutselig kommer det et barn med rennafart henta fra forrigårs rett inn i meg og magen. Jeg forklarer at jeg får vondt og babyen får vondt, men det er fort å glemme seg. Det hender jo barn utagerer også.

Jeg må styre dette selv og si ifra om mine behov hele veien. Jeg er sliten og begynner å lure på om 60% er for mye å jobbe. Dette svangerskapet er mye tyngre enn det forrige og jeg føler ikke at jeg henger med på jobb.

Jeg har en del smerter i magen og er mye svimmel, men har ikke fått noen blødninger, heldigvis. Skal snakke med jordmor om dette neste gang jeg er hos henne. Disse smertene bekymrer meg litt, men så lenge jeg ikke har noen blødninger så er det liksom ikke grunn til bekymring føler jeg.
 
Har kontorjobb, men er veldig stressende og eg får så mykje kynnere og spenner meg så grusomt, så legen sykmeldte meg 40 % på mandag.
Kjempedårlig samvittighet, men i går fikk eg virkelig kjenne at eg trenger det! Var superstress på jobb i går og magen vart knallhard og vond i mange timer (samme smerter som før eg fødte sist). Tok fleire timer etter eg kom heim før det roa seg og har hatt hyppige kynnere etterpå. Vart litt redd da!
 
Jeg er daglig leder i nyåpnet restaurant, så jeg jobber 130% med 10 timers dager og mye fysisk arbeid. Jeg er nå 50% sykemeldt pga av store korsrygggsmerter og bekkenet begynner å verke. Men jeg kan tilrettelegge etter mine egne behov. Jobber 6 timers vakter med en dag fri i mellom så jeg får slappet av. Men legen vil ha meg ut 100% fra nyåret, han mener jeg må trappe ned. Men ellers er formen knall fin, så er veldig heldig :D
 
Dere som jobber i bhg og er sykemeldte,hvor dårlige var dere i formen før dere tok det opp med lege eller jordmor? Jobber fortsatt 100% på småbarnavdeling,men er selv en person som presser meg til det sier helt stopp. De er flinke til å ta ett ekstra tak på avdelingen min,men kjenner løftene i korsryggen,litt vondt i halebenet, og generelt sliten og føler jeg ikke henger helt med.
 
Var veldig spent i starten, siden jeg jobber 100% på sykehjem. Med nedbemanning osv. Er arbeidsbelastningen stor. Men jeg jobber fortsatt full stilling + litt til, og det går veldig bra. Ikke hatt behov for tilrettelegging enda. Føler meg ganske heldig! :-)
 
Jobber 100 prosent i bofellesskap for utviklingshemmede. Det er beboere med store hjelpebehov, og det blir mye fysisk arbeid. Det går foreløpig fint. Ingen direkte tilrettelegging, men kollegaene tar gjerne i et ekstra tak dersom jeg spør om hjelp. Skal ha litt ferie og fridager i desember, det kommer godt med. Så blir det nok en vurdering på nyåret hvorvidt jeg skal fortsette i fullt, eller jobbe gradert frem til permisjon. Jeg tror nok det blir gradert etterhvert som magen blir større, og hverdagslige gjøremål blir tyngre og tyngre. Sist jobbet jeg 60 prosent fra uke 26, men blir nok ikke reduksjon så tidlig denne gangen :-)
 
Lykkeliten-2016 skrev:
Dere som jobber i bhg og er sykemeldte,hvor dårlige var dere i formen før dere tok det opp med lege eller jordmor? Jobber fortsatt 100% på småbarnavdeling,men er selv en person som presser meg til det sier helt stopp. De er flinke til å ta ett ekstra tak på avdelingen min,men kjenner løftene i korsryggen,litt vondt i halebenet, og generelt sliten og føler jeg ikke henger helt med.
Klikk for å utvide …
Sist gang så ble jeg 100% sykemeldt uke 30 eller 32 fordi jeg fikk voldsom bekkenløsning med låsning, jeg klarte såvidt å bevege beina. Siden jeg har hatt oppfølging av fysioterapeut etter fødselen og ble gravid igjen så fort så har jeg vært 40% sykemeldt hele svangerskapet og kommer til å være minst det til permisjon.

Når du begynner å synes det er tung og vurderer redusert sykemelding så snakker du med jordmor eller lege. Det er helt opp til deg. Husk at du kan sykemelde deg delvis i et par uker også prøve å jobbe fullt igjen og se hvordan det går :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp