Tilknytnings fasen

[DreamsComeTrue]

Jeg vare lurer på om det er min baby som er unormalt knyttet til meg eller om det er noen andre med samme tendenser. Vi har vært tre uker sammen med mamma og lille syns det er helt greit å ligge på gulvet, vippestol, sitte på fanget til andre så lenge hun ser meg. Så fort jeg forsvinner fra rommet blir hun utrøstelig. Dette gjelder når hun er med pappaen også, men da er det greit i ca 30 min før hun begynner å hyle.

I dag sov hun så godt i vognen så jeg benyttet sjansen på å få unna litt småting, hun våknet rett etter jeg dro og hylte helt vanvittig, mamma måtte ringe fordi hun var helt svett og utslitt, ingenting funket. Så fort jeg kom inn døren ble hun rolig og når jeg tok henne var alt i skjønneste orden, hun smilte og var superfornøyd. Er det ikke litt tidlig å være så avhengig av meg? Hun var jo både uthvilt, ikke sulten og kjenner moren min.
Er det slik at vi mammaer ikke skal forlate babisene en time engang for å handle eller trene? Lille blir fire mnd i slutten av januar så hun er jo fremdeles veldig liten

 

[Pseudomamma]

Vi har hatt barnevakt noen ganger når vi vil finne på noe, det har gått kjempebra helt fram til jeg kommet hjem/skal hente henne! Da kan jeg ikke gå ut av rommet uten hylgrin, da vil hun at jeg skal holde henne non stop, da fungerer ikke pappa eller noen andre, det er kun mamma som gjelder. De ser jo mamma mest så er ikke rart at det er mamma de er mest knyttet til

 

[FruG]

Lille her er slik på kveldene - pappaen kan til nød gå, men så snart hun ser meg så begynner hun å gråte og se "lengselsfullt" på meg. På dagtid kan hvem som helst holde henne og passe henne, men sånn etter 18ish så er det mamma for alle penga. Litt uvant da jeg ikke kan huske guttene var slik. Hun er 4 mnd neste uke

 

[Trappetrollet]

Ganske vanlig med sånne perioder, spesielt nå siden det er utviklingssprang og alt. Blir enda mer spennende ved 8 måneder har jeg hørt

Vesla har alltid digget pappaen, men akkurat nå er jeg litt mer stas. Går seg til

 

[DreamsComeTrue]

Jeg håper det går over snart, fordi jeg har virkelig behov for en liten treningsøkt eller en tur på butikken alene, med den hylinga så har jeg ikke hjertet til å dra fra henne. Det er greit at hun er mammadalt men en liten time om dagen hadde vært deilig

 

[DreamsComeTrue]

Jeg håper det går over snart, fordi jeg har virkelig behov for en liten treningsøkt eller en tur på butikken alene, med den hylinga så har jeg ikke hjertet til å dra fra henne. Det er greit at hun er mammadalt men en liten time om dagen hadde vært deilig

Vi har forresten fått dratt ut å spist en gang og det gikk bra. Da lå hun og sov, våknet men sovnet igjen.

Når er det egentlig man kan begynne å ha litt barnevakt på kveldene osv???

Jeg syns det var litt tidlig, og ringte hver halvtime. Klarte liksom ikke kose meg når vi var ute. Men kjenner jo at vi trenger å være kjærester også. Når er det vanlig at man kan begynne å gå ut for en middag (jeg tenker ikke fest, men et par timer på kvelden) eller litt mer alenetid?

 

[Enairam]

Eldste vår var sånn fra hun var rundt 2mnd. Hadde dåp da hun var 3mnd, og hun gråter på alle bildene der andre holder henne. :/
Varte lenge. Slitt med seperasjonsangst i barneskolealder også. Er vel et ekstrem-tilfelle.

Lillebror er ikke sånn foreløpig, hvem som helst kan holde han. Men når han er sutrete og trøtt, da er det som oftest kun mamma og av og til pappa som duger.

 

[Shio]

Vi har forresten fått dratt ut å spist en gang og det gikk bra. Da lå hun og sov, våknet men sovnet igjen.

Når er det egentlig man kan begynne å ha litt barnevakt på kveldene osv???

Jeg syns det var litt tidlig, og ringte hver halvtime. Klarte liksom ikke kose meg når vi var ute. Men kjenner jo at vi trenger å være kjærester også. Når er det vanlig at man kan begynne å gå ut for en middag (jeg tenker ikke fest, men et par timer på kvelden) eller litt mer alenetid?

Vi har flaskebaby da, så sånn sett er han ikke like avhengig av meg fordi jeg og faren tar hver våre økter mens den andre er ute på ettermiddagen/kveld. Han er så trygg med faren sin at jeg kan helt fint dra vekk hele dagen (ved feks konkurranse jeg deltar i), selv om det bare har vært en par ganger. Men vi har foreldrene våre til å sitte 4 timer ca så vi får vært ut å trent, storhandlet og spist ute en par ganger. Han sover 20-08 uten oppvåkning så nyttårsaften la vi han, foreldrene mine overnattet til meg og passet han, samt stod opp med han på morgenen. Vi dro på en fest den kvelden og kom hjem seeent, så var godt å sove ut. Mini hadde storkost seg når mormor kom og tok han om morgenen, og når jeg kom ned rundt 11 var det bare fryden. Gruer meg til han evt blir skeptisk og veeeldig avhengig [emoji23]

 

[DreamsComeTrue]

Vi har flaskebaby da, så sånn sett er han ikke like avhengig av meg fordi jeg og faren tar hver våre økter mens den andre er ute på ettermiddagen/kveld. Han er så trygg med faren sin at jeg kan helt fint dra vekk hele dagen (ved feks konkurranse jeg deltar i), selv om det bare har vært en par ganger. Men vi har foreldrene våre til å sitte 4 timer ca så vi får vært ut å trent, storhandlet og spist ute en par ganger. Han sover 20-08 uten oppvåkning så nyttårsaften la vi han, foreldrene mine overnattet til meg og passet han, samt stod opp med han på morgenen. Vi dro på en fest den kvelden og kom hjem seeent, så var godt å sove ut. Mini hadde storkost seg når mormor kom og tok han om morgenen, og når jeg kom ned rundt 11 var det bare fryden. Gruer meg til han evt blir skeptisk og veeeldig avhengig [emoji23]

Det høres ut som at dere har gjort det helt riktig. Så utrolig deilig at dere får gjort litt sammen også, det er så viktig. Tror nok det skal mye til for at babyen din blir skeptisk senere, iallefall til de nærmeste.

Min lille er fremdeles uadskillelig fra meg, hun syns det er greit å ligge på gulvet og leke ned hvem som helst, og smiler til alle så lenge hun er på fanget mitt. Så jeg håper virkelig det vil gi seg litt etterhvert.

 

[Shio]

Det høres ut som at dere har gjort det helt riktig. Så utrolig deilig at dere får gjort litt sammen også, det er så viktig. Tror nok det skal mye til for at babyen din blir skeptisk senere, iallefall til de nærmeste.

Min lille er fremdeles uadskillelig fra meg, hun syns det er greit å ligge på gulvet og leke ned hvem som helst, og smiler til alle så lenge hun er på fanget mitt. Så jeg håper virkelig det vil gi seg litt etterhvert.

Det blir nok bedre når babyen skjønner mer, dere har jo et eget bånd med tanke på at du er matfatet nå og [emoji16] skjønner at det kan føles litt som om navlestrengen fortsatt er intakt når de er så avhengig av en . Får trøste seg med at det er verre om de ikke vil være med en [emoji23]

 

[LB85]

Vi har hatt mye barnevakt fra foreldrene mine helt fra starten av. Først bare mens vi dro i butikken, men etterhvert har vi vært på konserter, middager etc.. Det går helt supert, men det skal sies at vi er mye sammen med dem i hverdagen, så det er ansikter han kjenner godt.

Merker ikke noe særlig til favorittstempel