Tilknytning til lille i magen

[Oktoberstorken]

Flere enn meg som ikke har den "riktige" tilknytningen til lille i magen? Jeg har så dårlig samvittighet og føler meg som en dårlig mor.... Kan det være fordi han foreløpig er navnløs og de andre hadde jeg navn på tidlig? Straks 24 uker og har liksom ikke den ooooh jeg skal bli mamma følelsen. Han sparker og gjør seg veldig synlig... Prater ikke med magen heller som jeg gjorde sist... Føler meg bare så kald og rar.........

 

[Toppen]

Dette er min første, og jeg kjenner nesten ingen tilknytning i det hele tatt. Jeg vet at det kommer en baby i oktober, og det blir nok fint, men klarer ikke noe mer enn det. Har ikke dårlig samvittighet enda, tror det kommer tidsnok når magen begynner å bli mer synlig og jeg kjenner mer tydelig bevegelse Er jo selvfølgelig litt redd for at tilknytningen ikke kommer i det hele tatt, og skal snakke med jordbor om det på neste time tenker jeg.

 

[Link]

Samme her egentlig, føles litt rart..

 

[Skach]

Jeg har ikke noe tilknytning, men jeg har mistet to ganger og innså at jeg føler at den første vi mistet var min skyld. Så nå tør jeg hverken å glede meg eller planlegge noe, for jeg føler at det bare er "å be om trøbbel". Jeg har tatt opp dette med jm, og hun mener det er veldig normalt når man har mistet, men heller ikke unormalt hos folk som ikke har mistet heller.

Jeg prater nå både med jm og kommunepsykologen for å ta tak i det tidlig, for som de sier, fødselsdepresjon starter gjerne allerede i svangerskapet, så jeg ville absolutt tatt det opp med jm på neste kontroll

 

[MNord]

Samme her også

 

[Oktober2020baby]

Følte første gang babyen sparket at noe var merkelig. Jeg syntes det var litt ekkelt og unormalt og så fikk jeg dårlig samvittighet. Det var etter måneder med oppkast. Tok det opp med psykolog på helsestasjonen, nå får jeg hjelp der. Det er tungt å føle på denne dårlige samvittigheten, men det blir lettere og lettere. Selvom jeg har dager hvor det føles fortsatt rart og merkelig, så har det blitt flere og flere gode dager. Det er godt å få det ut så det blir lettere.

 

[Mininr3]

Sånn er det her og, men det har vært likt med alle 3. Bekymrer meg ikke over akkurat det.. men jeg haaaater å være gravid føder heller 30 ganger egentlig.. så jeg tror det har mer med det å gjøre. Jeg er skikkelig bekymret for at noe er galt, eller at ungen dør underveis et sted. Jeg blir stressa så fort jeg kjenner etter og ikke kjenner bevegelser.. våkner hver gang jeg snur meg om natta. Nei, detta er mest slitsomt gleder meg til oktober

 

[carro4]

Godt å høre at det er flere her inne! Jeg blir gal av alle som spør om vi har handlet eller ordnet babyrommet, og jeg vet jo at det er hormonene mine det er noe galt med og ikke de som spør.
Ville uansett tatt det opp med jordmor, skal selv ta det opp på 28 ukers kontrollen. Det er nok mer normalt enn vi tror.

 

[Oktoberstorken]

Så "glad" for å se at en ikke er alene.. savner veldig den tilknytningen jeg hadde i de to første svangerskapene og håper virkelig det kommer før han blir født

 

[Lilutta]

Jeg slenger meg på her. Føler ikke noen stor tilknytning enda, og føles uvirkelig og skummelt at jeg faktisk skal få en baby til høsten. Akkurat som at den tanken ikke vil gå inn ordentlig.

Jeg bekymrer meg endel over hvordan det vil bli å gå fra ett til to barn, og noen dager tenker jeg «hva er det vi har gjort» Spesielt de dagene 3-åringen er som verst

Mulig det også er derfor jeg ikke føler noen tilknytning enda, fordi jeg ikke har tid til å ta det inn over meg? All min tid går til kommende storebror og jeg har liksom ikke overskudd til noe mer (vi har nettopp flytta og han har ikke fått bhg-plass før til høsten).

Det at vi mistet sist gang hjelper nok heller ikke, de første 12 ukene bare ventet jeg på at det skulle gå galt og ville ikke bli glad i den lille spira. Forsvarsmekanisme. Og da er det vanskelig å plutselig skulle snu fokuset og tørre å føle glede

Og som sagt over så hater jeg også å være gravid, kunne gjerne født 3 ganger på rappen istedenfor Skal bli godt å være ferdig, også tenker jeg at alt ordner seg når den lille først er her.

Mange tanker og tull herfra, stopper der

 

[Kulenr3]

Samme her! Kjenner sparkene og at det er noe der, men ellers ganske rolig til hele greia. Morsfølelsen kommer!

Jeg var ganske lik med de to andre...
Da første ble født tok det faktisk noen dager før jeg fikk morsfølelse.. Skjønte liksom ikke at det knøttet var mitt og skulle bli med hjem, mens med andre var jeg eldre og tryggere

 

[Anin]

Hos meg går det opp å ned. Men er redd for at det skal gå galt. Så jeg vet hvorfor jeg har det som jeg har det. Nyter det når jeg har gode dager å kjenner på at jeg gleder meg. Kommer egentlig mer å mer av den følelsen nå

 

[GulSitron]

Skravler mest med meg selv, katten og barnefar egentlig. Jeg har hatt så lite symptomer at jeg aldri har følt meg gravid, og nå er det bare "noen tarmbevegelser" inni der (som man også kan kjenne utenpå magen)

Har navn og alt, men jeg føler det er så unaturlig å snakke med magen sin.

Jeg kjenner aktivt etter bevegelser og blir jo glad og opprømt hver gang det er et spark der inne, så jeg tror den morsfølelsen kommer snikende

 

[V123]

Samme her, dette er nr. 3 og følte det slikt med de 2 andre også. Men jeg vet det kommer med engang barnet er født

 

[SologRegn]

Jeg veit ikke om jeg føler noen tilknytning enda heller. Er så uvirkelig å skulle ha en baby til. Har er barn fra før på 7 år. Og det gjør også at jeg ikke kan skjønne hvordan jeg kan bli like glad i nestemann. Når det ikke går an å bli mer glad i noen enn jeg allerede er i 7-åringen. Så det er det som bekymrer meg mest. Ikke at jeg ikke føler sånn kjempemye tilknytning nå. Det føler jeg er mest fordi det er så uvirkelig. Kan liksom ikke helt skjønne at det er er lite menneske inni magen der.

 

[Link]

Jeg veit ikke om jeg føler noen tilknytning enda heller. Er så uvirkelig å skulle ha en baby til. Har er barn fra før på 7 år. Og det gjør også at jeg ikke kan skjønne hvordan jeg kan bli like glad i nestemann. Når det ikke går an å bli mer glad i noen enn jeg allerede er i 7-åringen. Så det er det som bekymrer meg mest. Ikke at jeg ikke føler sånn kjempemye tilknytning nå. Det føler jeg er mest fordi det er så uvirkelig. Kan liksom ikke helt skjønne at det er er lite menneske inni magen der.

Akkurat sånn er det her også.. men regner med at det kommer av seg selv når barnet blir født.

 

[Lykkekløver]

Sniker fra september. - har termin på slutten så får sikkert ikke før oktober skifte.

jeg har ingen tilknytning til babyen i magen. Bare irritasjon over gravid plagene. Jeg har en gutt på 16 mnd som jeg forguder og som flere skriver så kan jeg ikke forestille meg å bli like glad i babyen. JM fortalte meg at det er helt normalt- man føler selvfølgelig noe helt annet for et barn som er født <3

ellers så hadde jeg også et enkelt svangerskap med nummer en mens dette har vært grusomt. Kvalme, halsbrann og enormt med bekkenløsning. 26 uker på vei og jeg må bruke krykker enkelte dager. Jeg er sur og lei pga dårlig søvn siden keg våkner og baby i magen er en utrolig aktiv jente som også holder meg våken.

så jepp. I tillegg ønsket jeg meg ikke flere barn. vet at alt endres når babyen blir født. Men fram til da så tror jeg jeg fortsetter å være sur dessverre

 

[Naoomi]

Samme her, så håper det er normalt! Kjenner ikke på noen tilknytning til lille i magen. Kjenner at hun sparker og romsterer inni der, men jeg koser meg ikke med den voksende magen. Jeg har stresset utrolig mye de siste månedene, jobbet, vært i praksis og levert masteroppgave. Håper jeg klarer å slappe av og kose meg litt som gravid nå som jeg har ferie. Elsker sønnen min over alt på jord, så satser på tilknytningen vil komme raskt etter fødsel når hun er på utsiden

 

[Lykkekløver]

Samme her, så håper det er normalt! Kjenner ikke på noen tilknytning til lille i magen. Kjenner at hun sparker og romsterer inni der, men jeg koser meg ikke med den voksende magen. Jeg har stresset utrolig mye de siste månedene, jobbet, vært i praksis og levert masteroppgave. Håper jeg klarer å slappe av og kose meg litt som gravid nå som jeg har ferie. Elsker sønnen min over alt på jord, så satser på tilknytningen vil komme raskt etter fødsel når hun er på utsiden

Imponerende! Jeg mistet jobben som følge av covid og deretter synlig graviditet men hadde aldri o livet klart noenting altså xD
Samboeren min er hjemme på pappa perm til og med og jeg er likevel utslitt og hater hver dag 0

 

[Naoomi]

Imponerende! Jeg mistet jobben som følge av covid og deretter synlig graviditet men hadde aldri o livet klart noenting altså xD
Samboeren min er hjemme på pappa perm til og med og jeg er likevel utslitt og hater hver dag 0

Takk! Det har absolutt vært beintøft, hadde jeg ikke vært så nærme å fullføre utdanningen som jeg var, så hadde jeg gitt opp! Har grått noen tapre tårer på kveldstid de siste ukene over å være utmattet! Høres utrolig tøft ut å ha mistet jobben., Det å gå gravid er slitsomt og psykisk utmattende fra før av.. forstår godt du ikke har det bra nå om dagene. Håper du har noen å snakke med, familie, lege eller jordmor