Tilbake i jobb

[Blomst09]

Hei alle fine mammer

er det noen av dere som skal snart tilbake i jobb? Jeg skal tilbake i november og kjenner på at jeg grugleder meg, men helt ærlig gruer jeg meg mest enn at jeg gleder meg. Gleder meg til å komme tilbake på jobb og få på en måte litt avstand fra lille mini... men gruer meg veldig og tenker ofte på hvordan det kommer til gå... kjenner det gjør litt vondt i hjertet at jeg skal ikke være sammen med henne hele tiden... og tenker Også på det å fungere i jobb med lite søvn. Er sikkert ikke alene i dette, men det er mitt første barn og vett derfor ikke hvordan det er å komme tilbake i jobb etter så lang tid og i en helt nu situasjon.
Vil gjerne høres litt deres erfaringer rundt dette, om du ikke har så er det fint om du vil dele dine opplevelser rundt dette.

 

[Toffifee]

Vil bare ønske deg lykke til med jobbstart! Det går nok kjempefint skal du se

 

[Forglemmegei20]

Jeg startet for 4 uker siden, og var skikkelig kjipt å være borte fra henne de første dagene, heldigvis jobber jeg noe hjemmefra og siden hun var hjemme med pappaen da så fikk jeg sett henne hele dagen de dagene. Vi ammer ikke lenger, så pappaen har tatt fult ansvar på natt og så jeg fikk sove - beste nettene jeg har hatt siden graviditeten!

Lykke til når det blir din tur

 

[Hjertemor]

Skal ikke før i januar om jeg får jobb, men gruer meg helt ekstremt. Gruer meg til mini ikke skal være sammen med meg, gruer meg til om jeg greier å jobbe med dette gravid/ammehjernen(er ikke gravid, men hjernen har ikke blitt noe bedre etter to svangerskap og et tap). Så ja jeg gruer meg. En liten periode gledet jeg med for å kanskje få noe annet voksen tid eller noe sånt, men ja jeg gruer meg bare mer og mer. Har ingen erfaring ennå og har ikke jobbet på 3 år. Men regner med og trur dette kommer til å hå bra, bare kjenner at jeg greier ikke å føle det at jeg noen gang kommer til å bli klar. Vet at sikkert flere er allerede tilbake i jobb og føler jeg har god tid på meg, men føles virkelig ikke sånn ut. Hadde jeg kunne valgt hadde jeg valgt å være hjemme med s til august 2021 mens en pappa jobbet også brukte vi oppspartemidler men ja sånn er det ikke.
Men ja uansett driver å overbeviser meg selv at det går veldig bra både med meg i jobb og s i barnehagen så kan vi kose oss sammen etter bhg. Men skjønner ikke hvordan jeg skal få gjort normale husting da når jeg ikke greier det nå engang Og må si jeg gruer meg til smertene jeg kommer til å ha når jeg ikke får samme tid til behandling mer og ikke kan lytte like mye oå kroppen som jeg gjør nå men det går seg vel til. Sorry at jeg ikke kunne dele noen erfaringer, men ja vi er hvertfall fler som gruer oss

 

[FrkVerpesyk]

Hei alle fine mammer

er det noen av dere som skal snart tilbake i jobb? Jeg skal tilbake i november og kjenner på at jeg grugleder meg, men helt ærlig gruer jeg meg mest enn at jeg gleder meg. Gleder meg til å komme tilbake på jobb og få på en måte litt avstand fra lille mini... men gruer meg veldig og tenker ofte på hvordan det kommer til gå... kjenner det gjør litt vondt i hjertet at jeg skal ikke være sammen med henne hele tiden... og tenker Også på det å fungere i jobb med lite søvn. Er sikkert ikke alene i dette, men det er mitt første barn og vett derfor ikke hvordan det er å komme tilbake i jobb etter så lang tid og i en helt nu situasjon.
Vil gjerne høres litt deres erfaringer rundt dette, om du ikke har så er det fint om du vil dele dine opplevelser rundt dette.

Jeg skal begynne å jobbe igjen mot slutten av november når mini er 9.5 måned, og jeg gleder meg

Jeg har det kjempefint hjemme med ham nå og nyter virkelig denne permisjonen til fulle siden jeg vet at han er det tredje og siste barnet. Samtidig så vet jeg at jeg begynte å jobbe rundt samme alder de andre to ungene og husker de første månedene der med ammefri og mannen hjemme i perm som utrolig fine.

Jeg følte da at jeg virkelig fikk i pose og sekk med den mentale og sosiale stimulien fra jobb som jeg hadde savnet mens jeg var i perm, samtidig som jeg også jobbet kortere dager frem til babyen fylte et år pga to timer ammefri per dag (jobber i statlig foretak) slik at jeg fikk sett ekstra mye til ungene og mannen

I tillegg hjelper det veldig på at mannen og jeg begge skal jobbe 60% i mars, april og mai neste år siden vi ikke får barnehageplass før august neste år, dermed vet jeg at jeg får kose meg hjemme med minstemann to dager i uka til våren, og gleder meg masse til det, dermed blir det ikke så hardt å skulle begynne å jobbe igjen i november

 

[Mrs_F]

Er ferdig med permisjonen neste uke, og skal i gang med jobb-søking.
Gruer meg veldig til å «hoppe i det» igjen
Men har godt av å starte på litt igjen da jeg var sm hele sv.skapet..
Men skjønner absolutt tankene dine
Jeg skal være hjemme igjen feb-aug 21 så gleder meg allerede til det

 

[Mamashark]

Begynner på mandag og gleder meg! Synes dette er den beste perioden: jeg på jobb og mannen hjemme
Nå skal jeg ha hjemmekontor og bare være på kontoret kanskje 2 dager i uka, så det blir nytt og rart. Savner kollegaene mine.

 

[LightningII]

Jeg starta i forrige uke, og det var med litt skrekkblanda fryd, for jeg har kosa meg veldig i permisjon. Men det har vært veldig deilig å være tilbake på jobb og bruke hodet litt mere og prate mere med voksne folk også altså! Lille knøtt og pappaen klarer seg veldig fint, nå er hun snart 8mnd og tar til seg godt med fast føde så hun var absolutt klar for dette, men jeg merker at hun er litt mere mammadalt når jeg kommer hjem fra jobb.

Med førstemann starta jeg ca en måned tidligere, og selv om det var mitt lykkeligste øyeblikk å begynne å jobbe igjen, så må jeg innrømme at det var hakket mere stress. Han sleit med fast føde og fikk fremdeles MYE pupp på natta, jeg tror bare jeg var et skall av meg selv på jobb, og husker nesten ingen ting av det. Men det gikk over det også

Det er lov å grue seg altså, men sånn praktisk sett trenger du nok ikke egentlig å bekymre deg

 

[Julilykke-17]

Jeg begynner ikke i jobb igjen før i midten av mars, slik at vi klarer å strekke permisjon og ferie til vi får bhg plass i august 2021. Med storesøster begynte jeg på jobb igjen når hun var 9 mnd og det var ikke noe særlig. Hun nektet å drikke av flaske/kopp/skje/sprøyte/u nameit og fikk derfor ikke i seg vann, og ammet som tørstedrikk. Når jeg da var på jobb fikk hun ikke i seg væske, og tok igjen med masse ammming, gjerne hver time hele natta, når jeg var hjemme. Jeg jobber tredelt turnus så jeg kunne komme hjem fra seinvakt kl 22.30, amme hver time til jeg måtte stå opp kl 5 for å dra tilbake på tidligvakt. Når jeg hadde nattevakt var jeg på jobb med helt vill spreng, og visste pappaen var hjemme med desperat baby som hylskreik etter puppen, og ikke tok flaske med mm som jeg pumpet. Det gikk seg heller ikke til, slik som "alle" sa, og var helt pyton for alle tre. Storesøster var forstoppa pga for lite væske, pappaen helt fortvila, og jeg en zombie som knapt sov og måtte fungere på jobb. Derfor løser vi det annerledes nå, for vi orket ikke risikere ei sånn runde til. Lillebror er heldigvis en helt annen type, han elsker vann og drikker også mm på flaske. Denne gangen kunne jeg fint starta med dag- og seinvakter nå, men det visste vi jo ikke når vi la opp permisjonskabalaen.

 

[inux]

Begynte på jobb i september og det har gått over all forventning. Det har gått kjempefint med pappaen og baby hjemme, og det var verst for meg de to første ukene. Trist å dra fra baby hjemme i begynnelsen, samtidig vet jeg at 3-4 timer av tiden jeg er borte sover baby. Merker ettermiddagene blir korte de dagene jeg jobber til kl 16, men går fint. Mer spent på hvordan det vil bli med barnehagestart i januar. Forrige gang begynte jeg mye tidligere på jobb, men jobbet redusert og skiftarbeid så vi fikk det til å gå opp uten barnehage litt lenger.