Linka
Gift med forumet
På en av årets gladeste dager fikk jeg beskjed om at en venn av meg var død. Det var utrolig tungt å stå i lillestrøm å høre at han hadde gått bort. Så derfor skriver jeg ned noen ord til minne om han.
Kjære Terje.
Det virker som en evighet siden vi møttes. Du har alltid vært der for meg hvis jeg trengte deg. Da du jobbet som securitasvakt passet du på meg når folk bråket eller gjenger kranglet på jobben min. Vi var en del sammen på fritiden. Husker vi så film sammen og sovnet. Husker du var med meg til min mor å matet kattene hennes da de var i syden. Bare så jeg skulle ha følge på turen. Men mest av alt husker jeg den gangen du reiste fra strømmen til moss for å passe på at ingen skulle lage kvalm den helga jeg hjalp til på bowlinga. Det var noe du absolutt ikke trengte, men som den utrolig snille gutten du var gjorde du det fordi jeg var helt alene på et ukjent sted.
Du var alltid så snill og omtenksom. Du var blid hele tiden og jeg kommer alltid til å huske deg for det. Du lyste opp et rom når du kom. Du var min engel.
Tiden har ikke fart stille over deg alltid. Vet det var tungt når du mistet din ufødte sønn for tre år siden. Han døde trygt i mammas mage og diktet du skrev var så ufattelig pent.
Stille kom døden
den kom som en venn.
Tok deg i hånden
og ledet deg hjem.
Nå sitter jeg her og tårene strømmer. Min godeste venn hva skjedde den dagen du bestemte deg for at det var slutt ? Hvorfor endte det slik ? Sprøsmålene er mange og svarene få. Dette er svar jeg aldri vil få.
Vil bare at du skal vite hvor glad jeg var i deg. Du beskyttet meg og passet på meg. Passet noen på deg???
Det er tungt å få vite at en venn har gått bort, men det er tyngre å ikke få vite noe før etter at begravelsen har vært. Hadde jeg bare visst skulle jeg vært der for deg slik du alltid var der for meg.
Så gå nå i fred min kjære venn og vit at vi alle elsket deg for den du var. Jeg vil savne deg masse, men minnene vil aldri bli borte. Jeg vil bære dem nær hjertet og en dag møtes vi igjen.
Av hele mitt hjerte........
Linka....
Kjære Terje.
Det virker som en evighet siden vi møttes. Du har alltid vært der for meg hvis jeg trengte deg. Da du jobbet som securitasvakt passet du på meg når folk bråket eller gjenger kranglet på jobben min. Vi var en del sammen på fritiden. Husker vi så film sammen og sovnet. Husker du var med meg til min mor å matet kattene hennes da de var i syden. Bare så jeg skulle ha følge på turen. Men mest av alt husker jeg den gangen du reiste fra strømmen til moss for å passe på at ingen skulle lage kvalm den helga jeg hjalp til på bowlinga. Det var noe du absolutt ikke trengte, men som den utrolig snille gutten du var gjorde du det fordi jeg var helt alene på et ukjent sted.
Du var alltid så snill og omtenksom. Du var blid hele tiden og jeg kommer alltid til å huske deg for det. Du lyste opp et rom når du kom. Du var min engel.
Tiden har ikke fart stille over deg alltid. Vet det var tungt når du mistet din ufødte sønn for tre år siden. Han døde trygt i mammas mage og diktet du skrev var så ufattelig pent.
Stille kom døden
den kom som en venn.
Tok deg i hånden
og ledet deg hjem.
Nå sitter jeg her og tårene strømmer. Min godeste venn hva skjedde den dagen du bestemte deg for at det var slutt ? Hvorfor endte det slik ? Sprøsmålene er mange og svarene få. Dette er svar jeg aldri vil få.
Vil bare at du skal vite hvor glad jeg var i deg. Du beskyttet meg og passet på meg. Passet noen på deg???
Det er tungt å få vite at en venn har gått bort, men det er tyngre å ikke få vite noe før etter at begravelsen har vært. Hadde jeg bare visst skulle jeg vært der for deg slik du alltid var der for meg.
Så gå nå i fred min kjære venn og vit at vi alle elsket deg for den du var. Jeg vil savne deg masse, men minnene vil aldri bli borte. Jeg vil bære dem nær hjertet og en dag møtes vi igjen.
Av hele mitt hjerte........
Linka....
