Til lags åt alle kann ingjen gjera...

[Sukkertopp]

Jeg tror de fleste som får baby opplever at alle rundt har meninger om alt mulig rart. "Skal du amme så mye?" "Gir du babyen flaske?" "Sover den ennå?" "Er den våken igjen allerede?" "Har du tenkt å pakke den inn så mye?" "Du må ta på ungen mer klær, den kommer til å fryse ihjel!" Hvordan er det hos dere, er det fremdeles mange som blander seg?

Nå er jeg litt sliten av en slektning som maser om at vi burde søke utsatt skolestart, så ikke den stakkars novembergutten blir yngst i klassen på skolen. Et par andre slektninger derimot mener at vi burde søke om skolestart et år tidligere... (Og det er vel ikke en gang lov for novemberbarn?) Det er ikke som om jeg har tenkt på hjemmeundervisning, eller tenkt å sende ham på en privatskole med obskurd ideologi. Jeg har bare tenkt å sende ham i første klasse på nærskolen det året han fyller 6, akkurat som alle de andre barna. Er det ikke litt rart at noen får seg til å krangle på det gang på gang?

Dette er da bare den berømte dråpen som fikk mitt beger til å renne over i dag, et eller annet må de mene noe om hele tiden. Har jeg vært ekstra uheldig med slekten vår, eller er det flere som har slektninger som blander seg?

 

[*trinemor*]

Hørtes ikke artig ut med flere slektninger som legger seg oppi ting de ikke har noe med- og har forskjellige meninger i tillegg!

Her lar de oss egentlig gjøre det vi føler for, og støtter oss i det :) Kan jo kommer med noen forslag innimellom, men ikke som hos deg i det hele tatt....

Spørs om ikke du har fått litt vel mange som har lyst til å dele sine meninger i din familie :)

 

[Fru H]

Wow, hva folk skal legge seg opp i!
Jeg tror ikke så mange tør å legge seg opp i hva vi velger å gjøre jeg...
Vi er en type "it takes a village"- familie, men med stor respekt for hva vi som tross alt er foreldre mener og velger å gjøre med våre barn. 
Vi snakker mye om ungene og diskuterer forskjellige tema, men legger oss aldri opp i slike ting altså...

 

[Sukkertopp]

Jeg er veldig glad for at slektningene våre er uenige da. Hadde de vært enige, og alle ment noe helt annet enn meg, så kunne jeg begynt å tvile på meg selv. :P

De fleste slektningene er vel ganske høflige, og bare kommer med forslag, mulig jeg er litt urettferdig mot de som vil søke ham inn tidligere på skolen. Det er nok bare den ene som irriterer meg grønn, og som aldri kan gi seg uansett hva vi sier. Mannen min er mye høfligere og mer tålmodig enn meg, så da drar slike ting ut i evigheter. Samme slektning klarer heller ikke å godta at vi betaler noen for å bygge hus for oss, når det er så mye billigere å bygge selv. Det er da også et evig mas når han ringer for å si at han har sjekket priser på å leie gravemaskin til neste helg, og at han vil komme og hjelpe oss med tomten da.  Siden lillesøster er desemberbarn, og ikke skal begynne på skolen før om 4 år, så har vi vel maset om utsatt skolestart gående helt fram til da tenker jeg. :S

 

[Fru H]

Uff, det må være utrolig irriterende!

 

[almara]

Så slitsomt! Kan du si "nå vil jeg ikke snakke mer om det, vi har bestemt at han begynner som alle andre det året han fyller seks"? (vi hadde kurs på jobben i går med Relasjonssenteret, Dora Thorhallsdottir og Herdis Palsdottir, og temaet var blant annet at noen ganger når vi sier nei til andre, sier vi ja til oss selv, og at vi skaper god stemning ved å snakke med jeg-språk- "jeg vil..", "jeg vil ikke.." osv.

Jeg har en stor utfordring med ikke å sprekke overfor svigermor noen ganger. Hun blander seg veldig inn i ting, spesielt i mat. Hun mater Alma med gaffel (en snart fireåring kan vel spise selv?) mens hun forteller et eventyr så Alma skal "glemme" at hun spiser, for da spiser hun i følge svigermor mer. Jeg klarer så vidt å se på det.. og mannen min blir kjempesint. Hun er opphengt i mat og gir henne også muffins og kaker hver dag og tror det er bra. 
I tillegg er hun fullstendig opphengt i og overnervøs når det gjelder sykdom. Luna fikk litt feber da vi var der sist, og da sa hun at hun HELT sikkert hadde halsbetennelse. ALLTID når barn har feber, så er det halsbetennelse. Jeg prøvde å si at jeg trodde hun bare var sliten fordi hun hadde sovet mindre enn vanlig. "Sliten? Tror du hun får feber av det?" Så prøvde jeg rolig å forklare at immunforsvaret kan bli nedsatt ved for lite søvn. Og at man kan få et forbigående virus, at hun har hatt feber før og at det har gått raskt over. 
Dagen etter var feberen borte, da sa hun flere ganger til meg at jeg hadde hatt rett (det skal hun ha): men hun stoler ikke på oss som foreldre, eller hun tror ofte at hun vet bedre, når hun egentlig er veldig uvitende om mange ting. (hun hintet også om at Luna gikk sent fordi jeg bar henne for mye). Jeg tror hun mener at alt kan kureres med antibiotika for eksempel (hun mente jo at vi måtte rett til legen og få antibiotika). Så jeg prøver å snakke tydelig og med jeg-språk, men det er ikke lett, noen ganger lar jeg det gå for langt og tolerer for mye helt til jeg føler jeg holder på å sprekke og til slutt er altfor sint på henne.. så jeg har noe å trene på der. 
Ellers har vi ingen slektninger som blander seg, dvs., mamma kan kanskje mene noe om småting, men da er det lettere for meg å si fra direkte og vifte det bort, jeg lar meg i hvert fall ikke affisere av det. Og nå kom jeg på at svigerinna mi, altså søstera til mannen min forrige gang vi var i Spania, mente at det var noe galt med beina til Luna, at hun hadde et hofteproblem- det kunne hun se på måten hun gikk på (da kunne hun ikke gå enda, men øvde seg ved å holde oss i hånda). Jeg sa rett ut at det var umulig, at i Norge sjekkes hoftene regelmessig og at alt alltid har sett bra ut. Og både jeg og mannen min ble lei oss, det ble nemlig vel mange kommentarer på at hun ikke kunne gå- når det bare handler om at barn lærer i forskjellig tempo.
Et par uker etterpå begynte hun å gå, og da kunne hun nesten løpe allerede. Det er ingenting rart med måten hun går på, hun går veldig motorisk fint, om man kan si det:) 
Huff, dette ble visst langt.. forstår i hvert fall irritasjonen/frustrasjonen din veldig godt!!

 

[Fru H]

Det hørtes slitsomt ut almara!

 

[bolla2010]

Haff for no tullinger. :-S mye rare meninger hos folk. Store ting det er du som bestemmer over ditt barn! !!

 

[Sukkertopp]

Uff, almara, jeg blir sliten bare av å lese det jeg. Jeg blir faktisk litt lettet over at det ikke er bare vi som opplever litt masing. Her var det mye mas om slike ting (mat, sykdom, utvikling, søvn, alt mulig rart) fra en annen slektning da Felix var baby, men det har faktisk roet seg. Det ble mye mindre av det med lillesøster. 

Den var veldig fin den formuleringen "nå vil jeg ikke snakke mer om det, vi har bestemt..", den skal jeg huske. Kan jeg sende mannen min på et slikt kurs? :P Vi irriterer oss over det samme, men takler det veldig forskjellig. Jeg kan bli litt spydig med de som maser, og da maser de heller på ham. Han er veldig høflig, og prøver å forklare, og så ender det med at jeg irriterer meg grønn over at de maser så mye på ham heller. En bok jeg leste om barneoppdragelse ga rådet "don't argue, you can't win a debate with someone who is being irrational". Riktignok var det et råd om hvordan håndtere "tantrums", men jeg tror det stemmer minst like godt på de voksne irrasjonale slektningene våre også. "Nå vil jeg ikke snakke mer om det" var en fin og relativt høflig måte å avslutte på overfor voksne.

 

[almara]

Det rådet om ikke å diskutere med noen som er irrasjonelle, er jammen et godt et. Jeg skal huske på det både overfor voksne og barn:) Heller svare høflig enn å diskutere (da ender jeg ofte med å bli irrasjonell selv)