Spikersnuppa
Forelsket i forumet
Da skal jeg straks i gang med mitt første forsøk, men er litt motløs igrunn. Vi har jo prøvd nå i snart to år uten å lykkes, men alt er jo tipp topp med oss begge. Klarer liksom ikke helt å tro at ivf heller skal hjelpe når vi i utgangapunktet er friske og skulle ha fått det til på egenhånd. (jeg har pco (ikke s) men regelmessig syklus)
Det er nok bare litt nerver nå før oppstart, men plutselig kjennte jeg håpet gikk litt i fra meg. Det skal sies at vi har et barn sammen fra før som kom kjappt, og at jeg har hatt en tidlig spontanabort (for over et år siden). Jeg skjønner bare ikke hvorfor kroppen plutselig ikke vil lenger, og er så redd for at ivf heller ikke vil hjelpe.
Til dere andre uforklarlige, hvordan har det gått med dere? Dette er jo kanskje litt feil fora siden dette er for oss i prosessen, men jeg ser jo at mange følger litt med her inne selv etter vellykka forsøk. På forhånd takk for en hver tanke dere skulle ønske å dele.
P.s; innlegget er skrevet under pms, spotting og negativ test i dag så da er jeg litt mer motløs og hormonell enn ellers, hadde jo håpa på et underverk siste mnd før oppstart
Så følelsene er litt ekstra i sving i dag.
Det er nok bare litt nerver nå før oppstart, men plutselig kjennte jeg håpet gikk litt i fra meg. Det skal sies at vi har et barn sammen fra før som kom kjappt, og at jeg har hatt en tidlig spontanabort (for over et år siden). Jeg skjønner bare ikke hvorfor kroppen plutselig ikke vil lenger, og er så redd for at ivf heller ikke vil hjelpe.
Til dere andre uforklarlige, hvordan har det gått med dere? Dette er jo kanskje litt feil fora siden dette er for oss i prosessen, men jeg ser jo at mange følger litt med her inne selv etter vellykka forsøk. På forhånd takk for en hver tanke dere skulle ønske å dele.
P.s; innlegget er skrevet under pms, spotting og negativ test i dag så da er jeg litt mer motløs og hormonell enn ellers, hadde jo håpa på et underverk siste mnd før oppstart