Til dere som har mistet tidligere

[Lykketrollet123]

Jeg mistet i MA like før jul, og er nå gravid igjen, 4+0 ca i dag.
Da jeg mistet sist så hadde jeg ingen symptomer og var totalt uvitende om at det var noe galt før jordmor ikke kunne finne hjertelyd på tidlig ultralyd.
Jeg merker denne gangen at jeg ikke klarer å glede meg over en positiv test på samme måte som tidligere, da jeg er livredd for å miste igjen.
Fastlegen sier jeg skal følges opp med jevnlige HCG blodprøver og tidlig ultralyd denne gangen, men er fortsatt usikker på om jeg klarer å slappe av og tenke at det kan gå bra.

Noen som har noen tips på hva som kan hjelpe for å berolige disse tankene litt? Noen som har vært gjennom lignende?

 

[Tigerbaby]

Vært gjennom noe liknende, prøver bare så godt jeg kan å tvinge meg til å være positiv ang graviditeten, jeg er nødt for å ikke bli gal.

 

[VeroE]

Jeg har mistet i SA 2 ganger og den siste gangen var ganske så sent i graviditeten. Jeg er gravid igjen nå i uke 5+ 1 og jeg klarer heller ikke å glede meg like mye over testen som tidligere.

Jeg prøver å tenke positivt, og tenker at for de aller fleste så går det jo bra Det er bra du får oppfølging, for da kan man føle seg litt mer ivaretatt Man føler seg veldig hjelpeløs når man er gravid, men man må bare prøve å holde seg positiv

 

[SloppyJane]

Jeg har mistet i ma i uke 16 og 13 og sa i uke 9.
Syns det er vanskelig både å ikke glede seg og å ikke være dritredd.
Så jeg prøver å tenke at akkurat i dag, akkurat nå, så er jeg gravid. Hva som skjer senere i dag eller i morgen vet jeg ikke og ikke kan jeg kontrollere det heller.


Men det er vanskelig å være gravid etter å ha mistet.

 

[Beckybecks]

Jeg mistet i sa i uke 7, 28. januar i år. Allerede blitt gravid igjen

Jeg prøver å ha et litt annet fokus nå enn sist. I stedet for å analysere teststreker, google meg ihjel om HCG etc, så sitte jeg heller og surfer babyutstyr og drømmer meg bort. Sitter også å tenker på hvordan vi skal fortelle besteforeldre, storesøster på 3 år osv. Hodet fokuserer heller på at denne gangen blir det baby, så får vi heller ta skuffelsen dersom den skulle komme, men det tror jeg ikke.

Når jeg mistet i januar så gikk det etter omstendighetene veldig greit. Blødde ikke så mye, hadde ikke vondt, HCG gikk fort ut av kroppen. Det var faktisk mye mindre «dramatisk» enn det jeg trodde. Tror det at jeg hadde en såpass «god» opplevelse med å miste gjør meg veldig rolig nå. Jeg tenker at dersom det skulle skje igjen så skal jeg klare å takle det.

 

[marrengs]

Sliter også med å glede meg.. Men vi løser det på samme måte som Beckybecks skriver over her, har lagt vekk google. En strek er en strek, og det er en positiv test. Prøver også å ikke lese alt på forumet, for det kan man bli litt urolig av.
Jeg og mannen ser på babyutstyr, snakker om hvordan vi skal fortelle det til familiene våre, snakker om at kommende storesøsken skal få være med på ultralyd og hvor spennende det blir. Hvordan vi må ommøblere soverommet vårt forbi få plass til babysengen. Det er koselige ting å snakke om, som gjør at man gleder seg litt
Så snakker vi om at jeg syntes det er litt vanskelig å glede meg, og det hjelper.

 

[Lykketrollet123]

Tusen takk for mange gode råd Må vel bare prøve å tenke positivt og prøve å tenke at det kan jo gå bra denne gangen!

 

[ThilM]

Sniker fra mars.

Jeg hadde en MA i april, ble gravid igjen i juni og er nå 37+5. Jeg var veldig bekymret og redd særlig første trimester, men det som har hjulpet meg er å ikke la meg selv tenke negativt. Jeg har vært veldig obs på å si til meg selv at «denne gangen skal det gå bra, jeg har tro på at det skal gå bra! Og statistikken er på min side.» Jeg har liksom ikke latt meg selv tenke negativt. Jeg har også tatt ekstra ultralyd. Og ikke minst hold deg unna google og lignende. Jeg har bevisst styrt unna tråder der det kan dukke opp negative erfaringer.

 

[Arielle_]

Sniker fra april
Hadde en SA og en BO for jeg nå var heldig å fikk en liten jentespire som sitter er nå 35 uker på vei
Jeg ante ingenting om BOen og var rimelig sikker på at vi skulle få se foster med hjertelyd da jeg var på UL i uke 9. Sånn ble det jo ikke..

Dette resulterte jo i at jeg i dette svangerskapet har slitt med angst og frykt hele veien, men har blitt godt fulgt opp med ultralyder og samtaler med jordmor. Mitt råd er å snakkke med helsesystemet om hva du tenker og trenger. Og vær klar over at du er redd for en grunn og godta det
Man er redd,det er helt normalt! Og prøv å tenk at det mest sannsynlig går bra denne gangen det går oftere bra enn dårlig