Til dere som har født før jeg trenger litt råd :)

Lovelace88

Flørter med forumet
Altså dette høres kanskje litt merkelig ut! Men man får kun svar om man spør sant ?
Dette er mitt andre barn, første gangen ble det planlagt keisersnitt pga seteleie og for smalt bekken. Legger dette barnet seg med hode ned ser vi frem til en vaginal fødsel som er det beste for mor og barn :)
Jeg møtte jo opp på føden 10 dager før terminen og gjorde meg klar til keisersnitt, det som uroer meg var det jordmor sa til meg når hun skulle plassere kateteret, jøss du har jo rier du, tok kateteret ut igjen for og se om det var åpning og hun sa jeg hadde åpning på 3+ cm og at jeg var i aktiv fødsel og at jeg måtte få rie dempende og ikke kunne vente noe særlig lenger med og få barnet ut tilfelle han kommer ennå lenger ned og satte seg fast. Jeg hadde da rier med 7 min mellomrom og de varte i 70 sek i følge disse måle tingene, men for meg var dette ikke smertefullt eller noe som helst det virket egentlig mest som svake kynnere. Hvordan skiller man det fra hverandre? Og er det andre tegn man kan se etter? når merket du det var igang. Folk syns jo jeg er rar som ikke kjente noe, de 4 timene jeg sov på sykehuset før de fant det ut var den tiden jeg har sovet best i hele mitt forrige svangerskap. I mars er det gjerne mye snø her og glatt så det med i beregningen tar det ca 1 time og kjøre. Rekker man da frem før det blir ubehagelig og kjøre bil om det er 4-5 cm åpning ? Huff, nå føler jeg meg litt dum, men føler jeg vil høre andres erfaring og ikke en eneste historie kan skremme meg så, vil du dele så vær så snill og gjør det :)
 
For min del kjente jeg godt forskjell på rier og kynnere. Mine kynnere i forrige svangerskap har verken vonde eller ubehagelige. Riene var tidvis veldig vonde! Jeg skjønte det var i gang når vannet gikk tidlig på morran; men det gikk bare litt og litt. Riene begynte så smått i titida, og utover ettermiddag/kveld ble de heftigere, typ så jeg virkelig måtte "puste meg gjennom de" hvis du skjønner hva jeg mener. :) Vi dro nok litt for tidlig på sykehuset, kom dit kl 22 og Oliver kom 05:47, men jeg syntes riene var så tette og var redd for å føde noe annet sted enn sykehuset :)

Vanskelig å si om man rekker det eller ikke, hver fødsel er så forskjellig! Men det tok en god stund fra 4-5 cm og opp til full åpning og pressrier, så vi hadde fint rukket en kjøretur på et par timer! ..var det betryggende? ;)
 
Det var igrunn et ærlig svar jeg var ute etter så veldig takknemlig ;) Mamma merket heller ikke noe med meg og jeg er første født, hun fikk plutselig en smerte hun forbandt med mageknip og jordmor var redd jeg var død, så de føyk inn i hu og hast 45 min etterpå ble jeg født i vareheisen på sykehuset ;) Håper jeg får en litt annen opplevelse igrunn, at jeg liksom kjenner at "oi nå var det en rie og ta tiden etterhvert" og ikke på rutine kontroll få beskjed om at fødselen er igang ;) Er igrunn veldig rolig i forhold til fødselen, bare litt utrygg på når den liksom er i gang når og hva bør man kjenne ;) men alle har det jo forskjellig så ikke noe fasit svar. Men andres erfaring gir jo en slags retning av hva man skal kjenne etter :)
 
Jeg har kanskje det likt som deg med nr 2. Hadde litt murring i magen i løpet av dagen, men tenkte ikke at det var fødsel. Helt til de ble så sterke at jeg følte jeg ikke klarte å puste skikkelig.

Heldigvis var jeg på sykehuset fra før pga svangerskapsforgiftning, jeg fikk jordmoren til å sjekke om fødselen var i gang pga smertene, da hadde jeg 9 cm åpning og jordmor tok vannet, to press etter var prinsessen ute.

På helsekortet mitt har jordmor nå markert ut styrtfødsel siden denne gikk fort og er sjanse for at det går fort denne gangen også (ned nr 1 hadde jeg også rask, kom på sykehuset med 10 cm, men pressrier i 1 time)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Tror ikke jeg er riktig person til å svare da min første fødsel tok lang tid. Hadde det ganske vondt fra første rie og ble sendt hjem fra sykehuset 2 ganger pga kun 2cm åpning. Kan ikke si at bilturen til og fra sykehuset var veldig behagelig (ca 45min). Tok inn på hotell andre gangen vi ble sendt hjem fordi jeg ikke orka tanken på bilkjøring hjem og tilbake igjen. Etter 54timer med rier kom ho endelig ut , brukte litt over 1time på pressing. Så her har vi god tid til å kjøre både den ene og andre veien tydeligvis.
Du kan jo eventuelt ringe fødeavdelingen når du kjenner det samme som sist, sånn at du får komme inn til sjekk. Eller snakke med fødeavdelingen på forhånd og høre om de har noen tanker. :-)
 
Forskjellen jeg kjente på kynnere og rier, var at riene tok tak i ryggen. Fødselen min startet med vannavgang, så det var liten tvil om hva som var igang. Har hørt rier gjør vondere etter vannet har gått, kanskje derfor du ikke var plaget så tidlig :)
 
Jeg synes også det var vanskelig å kjenne forskjell på kynnerne som jeg hadde hatt siden uke 15 eller noe og riene...
Men for meg så gikk vannet som en foss og da ringte vi til sykehuset og de ba oss komme inn for å sjekke. På sykehuset satte de sånn belte på magen (husker ikke hva det heter) og da utbryter jordmor :"ja, her er det noen skikkelig kraftige rier". Det hadde jeg aldri i verden skjønt hvis hun ikke sa det... De sjekket aldri hvis jeg hadde noen åpning, men sa bare at selv om vannet hadde gått så kunne det godt ta flere dager før man fødte så vi kunne bare dra hjem. Vi bor bare 5 min fra sykehuset så det var jo greit...men få timer senere var vi tilbake igjen og da hadde jeg veldig vonde rier. Dette var tydligvis pressrier for jeg husker bare at jordmor sa til barnepleier: jeg tror vi har en som er presse klar... og de rakk hverken å ta navnet mitt eller få av meg klærne før ungen var ute. Så ikke for å skremme deg, men skjønner godt at du er nervøs for å ikke rekke til sykehuset. Det hadde jeg vært også hvis jeg ikke bodde så nært.
 
Jeg synes også det var vanskelig å kjenne forskjell på kynnerne som jeg hadde hatt siden uke 15 eller noe og riene...
Men for meg så gikk vannet som en foss og da ringte vi til sykehuset og de ba oss komme inn for å sjekke. På sykehuset satte de sånn belte på magen (husker ikke hva det heter) og da utbryter jordmor :"ja, her er det noen skikkelig kraftige rier". Det hadde jeg aldri i verden skjønt hvis hun ikke sa det... De sjekket aldri hvis jeg hadde noen åpning, men sa bare at selv om vannet hadde gått så kunne det godt ta flere dager før man fødte så vi kunne bare dra hjem. Vi bor bare 5 min fra sykehuset så det var jo greit...men få timer senere var vi tilbake igjen og da hadde jeg veldig vonde rier. Dette var tydligvis pressrier for jeg husker bare at jordmor sa til barnepleier: jeg tror vi har en som er presse klar... og de rakk hverken å ta navnet mitt eller få av meg klærne før ungen var ute. Så ikke for å skremme deg, men skjønner godt at du er nervøs for å ikke rekke til sykehuset. Det hadde jeg vært også hvis jeg ikke bodde så nært.

Ja, det er liksom den delen av og ikke kjenne forskjell som skremte meg litt sist. Med tanke på at jeg var ute 45 min etter mamma fikk vondt i magen. Så kan jo ting skje fort. Men legen sa det at både jordmor ville sjekke åpningen på slutten og hvis noe skjedde og jeg måtte inn på føden for sjekk ville de sjekke meg før de sendte meg hjem pga avstanden :)
 
Forskjellen jeg kjente på kynnere og rier, var at riene tok tak i ryggen. Fødselen min startet med vannavgang, så det var liten tvil om hva som var igang. Har hørt rier gjør vondere etter vannet har gått, kanskje derfor du ikke var plaget så tidlig :)

Jeg vet ikke, Vannet gikk samtidig som jeg kom når jeg ble født og det tok 45 min fra det var smerte til jeg var ute. Svigermor startet med vann avgang og dro inn alt for tidlig med kunn 2 cm åpning så kan jo ha en sammenheng :)
 
Tror ikke jeg er riktig person til å svare da min første fødsel tok lang tid. Hadde det ganske vondt fra første rie og ble sendt hjem fra sykehuset 2 ganger pga kun 2cm åpning. Kan ikke si at bilturen til og fra sykehuset var veldig behagelig (ca 45min). Tok inn på hotell andre gangen vi ble sendt hjem fordi jeg ikke orka tanken på bilkjøring hjem og tilbake igjen. Etter 54timer med rier kom ho endelig ut , brukte litt over 1time på pressing. Så her har vi god tid til å kjøre både den ene og andre veien tydeligvis.
Du kan jo eventuelt ringe fødeavdelingen når du kjenner det samme som sist, sånn at du får komme inn til sjekk. Eller snakke med fødeavdelingen på forhånd og høre om de har noen tanker. :)

Jeg kjente rett og slett ingenting, bare litt sammentrekkinger innimellom som virka som kynnere jeg kjente ca 1/6 del av dem som ble registrert og når hun fortalte jeg hadde rier fikk jeg igrunn sjokk ;) Det er liksom noe med det at det ikke går for fort og ikke for tregt men det er får man ikke gjort noe med, men bare jeg skjønner det og slipper føde i bilen er jeg egentlig fornøyd ;)
 
Jeg har kanskje det likt som deg med nr 2. Hadde litt murring i magen i løpet av dagen, men tenkte ikke at det var fødsel. Helt til de ble så sterke at jeg følte jeg ikke klarte å puste skikkelig.

Heldigvis var jeg på sykehuset fra før pga svangerskapsforgiftning, jeg fikk jordmoren til å sjekke om fødselen var i gang pga smertene, da hadde jeg 9 cm åpning og jordmor tok vannet, to press etter var prinsessen ute.

På helsekortet mitt har jordmor nå markert ut styrtfødsel siden denne gikk fort og er sjanse for at det går fort denne gangen også (ned nr 1 hadde jeg også rask, kom på sykehuset med 10 cm, men pressrier i 1 time)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app

Litt dumt og ikke og merke noe før det kanskje og ha 9 cm åpning og reise vei på en time ;) hehe.. Men da skjønner du kanskje at den delen av fødselen faktisk er den som gjør meg usikker fordi jeg føler at jeg ikke vet hva jeg skal kjenne etter, føler meg nesten litt "dum" fordi jeg ikke skjønte det sist og håper jeg kjenner det ihvertfall fra 3 cm så har man "god tid" som regel også, må levere lillemann og kjøre utover Så greit og ha noen cm og gå på ;) Men selve fødselen gleder jeg meg til, håper virkelig jeg slipper keisersnitt denne gangen ;)
 
Back
Topp