Til dere som har født før…

Hvor enorme puppene dine blir etter fødsel når melkeproduksjonen går igang. Jeg fikk sjokk jeg sto midt i rommet på sykehus hotellet, helt forfjamset med mega melon pupper og melkespruten bare sto rett ut av begge puppene. Hahah
 
Hva bør jeg som førstegangsfødende vite som ingen forteller deg?

Helt ærlig, så husker jeg ikke om det var noe spesielt jeg skulle ønske jeg visste.

Det jeg derimot har lært etter to fødsler, er at man så absolutt ikke vet hvordan egen kropp reagerer, så det beste er å være forberedt på at alt mulig merkelig kan skje! Da mener jeg småting, som f.eks. at jeg ser ut til å kaste opp uten forvarsel når pressriene starter. Vannet går ikke nødvendigvis av seg selv heller, og slimproppen alle prater om har jeg aldri sett :hilarious:

Ellers var det ulik smertegrad under begge fødslene mine, og tante som har født 8 barn opplevde en fødsel som ikke gjorde vondt i det hele tatt. De 7 andre hadde ulik smertegrad også.

Hvis du skal amme, så vær forberedt på VELDIG såre brystvorter i en periode. Jeg slapp ikke unna, og regner med å få det denne gangen også . Det går heldigvis over etterhvert!
 
Hva bør jeg som førstegangsfødende vite som ingen forteller deg?

Enig med det som står over her med fødsel og amming. Jeg har heller ikke sett noe til slimproppen.
Vær forberedt på at man er øm nedentil en stund, og at man blør en del. Hvis man må sy kan det være vondt å tisse på morgenen de første dagene. Jeg måtte spyle meg i dusjen å føne meg tørr i begynnelsen. :sorry:

Også lurt å være forberedt på at ikke alle får morsfølelsen med en gang barnet kommer ut, for noen tar det tid og det er helt ok.
Den første tiden etter fødsel er en berg- og dalbane av følelser, og barseltårer er normalt. Men er du usikker og føler deg nedstemt lenge, ta kontakt med helsestasjonen å få hjelp.
Det er også lov å si nei til besøk, både på sykehuset og når man kommer hjem, om man føler det blir mye :Heartred
 
Som 19åring og førstegangs var jeg nokså uvitende.. var ikke klar over renselsen i etterkant feks... så stringtrusene ble ikke brukt :banghead:;) og så forsvinner ikke magen med det samme, så ta med gravidklær/store nok klær på sykehuset. :facepalm:
Og ikke bruk for mye penger på ammebh før melkeproduksjonen har stabilisert seg. Hos noen skjer det ikke så mye størrelsemessig, mens hos andre blir det gigasvært.

Man kan ikke planlegge fødselen- alle fødsler er forskjellig og alle kvinner er forskjellige. Bare vær forberedt på alt.

Stol på deg selv og egen evne som mor- alle råd som blir kastet etter deg er ikke nødvendigvis gode råd. Til syvende og sist er det bare du som vet hva som fungerer best for dere og ditt barn.

Under fødselen kan du tisse og bæsje på deg, men ingen bryr seg fordi det er helt naturlig.

Ta med Lambi/myyykt dopapir fra hjemme, for papiret på sykehuset er ubrukelig.

Ta med deg noen av de sexy nettingtrusene de har på sykehuset, de er geniale.

Husk at ikke alle får morsfølelsen du leser om med en gang ungen er født, det betyr ikke at du er mislykket. Som sagt er alle kvinner forskjellige. Be om hjelp hvis du tror du har fødselsdepresjon, for det er helt vanlig å ha selv om ingen snakker om det.
 
Hvor deilig det er å gå på do etterpå :p

At man ikke nødvendigvis får melkeproduksjon i gang. Og skulle ønske noen hadde forklart hvordan det skal kjennes når det kommer i gang elns. Tok en uke før vi oppdaget at ungen sultet. :( Så det med gigantiske pupper kjenner ikke jeg til. Har ennå mine små, helt uforandret:rolleyes:

Hvor lenge man blør. Tok jo flere uker.

men også, det de sa på fødestua, at ungen ikke er lagd av porselen, det stemmer! Hadde vært deilig å være mer avslappet som førstegangsforelder :p
 
Etterrier. De pleier vel å bli verre etter flere barn, men tror jeg hadde etter nr. 1 også. De kommer stort sett ved amming.
 
Etterrier. De pleier vel å bli verre etter flere barn, men tror jeg hadde etter nr. 1 også. De kommer stort sett ved amming.

Å disse hadde jeg glemt:hilarious: husker at jeg hatt litt med førstemann, men har også hørt at det blir værre med nr 2.
Takk for påminnelsen :happy:
 
Sniker men det jeg har lært etter tre barn hold munn om du gjør noe som andre mener blir feil med tanke på barna, da tenker jeg hvor ofte du ammer, hvordan barnet sover ol ol er så mange meninger om mye at noen ting svarer jeg ikke særlig på for jeg ikke gidde å diskutere det…
 
Slenger på de som nevner morsfølelsen. Jeg fikk ikke morsfølelse for førstemann før han var 14 mnd. gammel. Med andremann var den der med en gang.

Vær også forberedt på at babyen kan se heeelt anderledes ut enn du forventer. Jeg ble forespeilet en baby med masse hår. Fikk en uten hår, vipper og bryn :hilarious: (alle i min familie før førstemann er født med hår, og gjerne mye). Min første reaksjon da han var ute var "Det her er ikke min baby".
 
Åh, det er mye jeg gjerne skulle visst! :rolleyes:

- At man kan ha smertefulle etterrier selv om man er førstegangsfødende. Man hører stort sett at de er fraværende /svake med nr. 1, så jeg beit tenna sammen selv om de var kraftige, og fikk ikke tilbud om smertestillende heller.

- At det ikke skal gjøre vondt med ammingen, heller ikke i starten. Man kan bli øm og litt sår også siden brystvortene ikke er vant med å ha en baby festet fast der, men om man har smerter er ikke sugetaket greit uansett hva de på barsel måtte mene.

- At magen til en nyfødt baby er ca like liten som et kirsebær og at de derfor klarer seg helt fint selv om det tar noen dager før melka kommer.

- At alt man blir "tilbudt" under fødsel stort sett er akkurat et tilbud, og at man uansett har lov til å stille spørsmål rundt det, og man kan også takke nei så lenge det er medisinsk forsvarlig å avvente.

- Ingen MÅ få komme på besøk verken på sykehuset (dette blir vel kanskje ikke et tema om restriksjonene fortsatt er der i juli) eller de første dagene hjemme. Det er lov å ta seg tid til å kun være dere tre :love017

- Å stole på dere selv som foreldre - ikke høre på alle mulige råd, men gjøre det som fungerer for akkurat dere! Dere kjenner deres barn best :Heartred

Takk for meg :hilarious:
 
Jeg var førstegangsfødende for 11 år siden og da føler jeg det var lite informasjon om den første tiden ETTER fødsel. Jeg ble overrasket over hvor ufresh jeg følte meg, nattesvette, renselse og hvor mye hormoner som var i fritt utløp den første perioden. Jeg tok keisersnitt, og skjønte for eksempel ikke at renselse kom til å gjelde meg også… Var rett og slett helt ute av meg selv, og hadde nok trodd jeg skulle være «meg selv» mer rett etter fødsel. Det hadde jeg nok hatt godt å være mer forberedt på.

Den andre tingen som holdt meg oppe med nr to er vissheten om hvor fort de tøffeste periodene går over. De blir så fort store, og de kommer ikke til å være avhengig av å være så tett på hele tiden. Prøv å nyt det, er mitt beste råd:Heartpink
 
Mye lurt som har nevnt allerede!

noe som overrasket meg, var at en stund etter at jeg trodde renselsen var ferdig (7-14 dager, husker ikke eksakt) så begynte jeg plutselig å fossblø igjen! Skjedd med alle mine fire fødsler, og ble skikkelig «tatt på senga» de to første gangene. Så selv om renselsen er ferdig kan man begynne å blø igjen, så ha ALLTID med noen tykke gode bind de første seks ukene etter fødsel :)
 
Mye lurt som har nevnt allerede!

noe som overrasket meg, var at en stund etter at jeg trodde renselsen var ferdig (7-14 dager, husker ikke eksakt) så begynte jeg plutselig å fossblø igjen! Skjedd med alle mine fire fødsler, og ble skikkelig «tatt på senga» de to første gangene. Så selv om renselsen er ferdig kan man begynne å blø igjen, så ha ALLTID med noen tykke gode bind de første seks ukene etter fødsel :)

Dette fikk jeg beskjed om, at «skorpen» etter morkaken løsner etter rundt to uker tror jeg det var.
 
Slenger på de som nevner morsfølelsen. Jeg fikk ikke morsfølelse for førstemann før han var 14 mnd. gammel. Med andremann var den der med en gang.

Vær også forberedt på at babyen kan se heeelt anderledes ut enn du forventer. Jeg ble forespeilet en baby med masse hår. Fikk en uten hår, vipper og bryn :hilarious: (alle i min familie før førstemann er født med hår, og gjerne mye). Min første reaksjon da han var ute var "Det her er ikke min baby".
 
For min del var det ikke selve fødselen som var mest heftig, men tiden etterpå! Les deg gjerne opp på amming og hvor ofte det faktisk må gjøres i starten. Jeg fikk sjokk. Hehe. Fikk også et barn som ikke lignet på meg og som jeg ikke følte noen enorm tilknytning til, men det er som mange skriver over helt vanlig :) Ellers syns jeg det var veldig kult å føde (det er ikke det samme som at det ikke var vondt, for det var det). Ville også gått inn i fødsel mest mulig åpen, fødsler er umulig å planlegge :)
 
Det er så vanskelig å beskrive egentlig. Men er enig i mye av det som skrives her.

1. Jeg hadde lest mye om fødsler og oppsøkt fødselsvideoer for å være forberedt. Likevel ante jeg ikke hvordan smertene kom til å være. For min del var fødselssmerter en tilstand jeg gikk inn i. Følte jeg ikke var helt tilstede til tider. Det er så altoppslukende når rier kommer tett. Helt umulig å forklare eller sammenligne med noe for min del. Men når det var over hadde jeg både en følelse av at det hadde vært litt traumatisk og samtidig at det var veldig en god opplevelse. Gleder meg skikkelig til neste fødsel, selv om jeg vet det er vondt. Merkelig.

2. Jeg hadde forberedt meg veldig på fødsel, men ikke tiden etterpå. Synes barsel var både tøft og helt utrolig koselig. Gråt av glede flere ganger både jeg og mannen (så det er ikke bare hormoner). Følte meg «rar» og lett overveldet i noen uker etterpå. Slet med søvn i starten blant annet. Skulle ønske jeg ikke inviterte familie og venner hjem den første dagen når vi kom hjem fra sykehuset. I dag ser jeg hvor idiotisk det var. For jeg var så sårbar for inntrykk. Neste gang skal jeg la meg selv gå inn i unntakstilstand. Legge meg på sofaen med babyen og bli servert og tatt vare på. Haha. Da jordmor sa på hjemmebesøk at de seks ukene med barseltid etter fødsel er unntakstilstand, så ble jeg lettet over det. Jeg tillot da meg selv å sette en stopper for besøk og stress. Og til å ta den tiden jeg trengte for å komme meg.
 
Einig i mykje som skrives her:) Vil også legge til ein ting som eg ikkje var klar over, og det var kor lite som skulle til for å lekke mjølk!

- Når babyen dier på eitt bryst, så begynte det å renne frå motsett bryst.
- Ein varm dusj, så begynte det å renne frå begge bryst
- Babyen sover litt lenge på natta, og plutseleg er t-skjorta og lakenet gjennomvått
- Babyen din (eller ein heilt annan baby) begynner å gråte, og puppene lekker
- Orgasme, mjølkespruten står
- Og sikkert noko eg har gløymt

Endte opp med å gå med bh og ammeinnlegg heile tida, også om natta. Og hadde alltid ein gulpeklut tilgjengeleg. Det blei heldigvis betre etter 2-3 månader når mjølka går frå å vere hormonstyrt til styrt av etterspørsel.
 
Einig i mykje som skrives her:) Vil også legge til ein ting som eg ikkje var klar over, og det var kor lite som skulle til for å lekke mjølk!

- Når babyen dier på eitt bryst, så begynte det å renne frå motsett bryst.
- Ein varm dusj, så begynte det å renne frå begge bryst
- Babyen sover litt lenge på natta, og plutseleg er t-skjorta og lakenet gjennomvått
- Babyen din (eller ein heilt annan baby) begynner å gråte, og puppene lekker
- Orgasme, mjølkespruten står
- Og sikkert noko eg har gløymt

Endte opp med å gå med bh og ammeinnlegg heile tida, også om natta. Og hadde alltid ein gulpeklut tilgjengeleg. Det blei heldigvis betre etter 2-3 månader når mjølka går frå å vere hormonstyrt til styrt av etterspørsel.

Med tanke på at jeg får 2 så hadde jo dette vært ganske lettvint om enn litt plagsomt :bag: men morsomt hvor forskjellig dette er fra person til person :hilarious:
 
Back
Topp