Til dere som har barn

Nå bor min mann for øyeblikket i Bergen. Men ja. Sånn jeg opplever han er han mye snillere og tålmodig med meg. Tenker mer over hvordan han sier ting til meg. Rundere i kantene. Noe jeg setter stor pris på. Hva med hos deg?


Peace & love from Tessa
Termin 26/9-13
 
Nå bor min mann for øyeblikket i Bergen. Men ja. Sånn jeg opplever han er han mye snillere og tålmodig med meg. Tenker mer over hvordan han sier ting til meg. Rundere i kantene. Noe jeg setter stor pris på. Hva med hos deg?


Peace & love from Tessa
Termin 26/9-13

Har ikke ingen barn ennå.
Er nysjerrig, noen slutter nesten helt å ha sex og vokser fort vekk fra hverandre. Begynner å krangle mye mer.
Ønsker virkelig at ikke vi gjør det :(
Ville kanskje høre noen suksess historier :)
 
Det fins mange lykkelige historier der ute. Det er klart det krever mye ekstra men er man på samme side tror jeg alt er mulig å få til :)


Peace & love from Tessa
Termin 26/9-13
 
med førstemann som er født mars11 så krangla vi lite helt til jeg ble gravid igjen okt11. mista 10+4 og blødde no veeldig frem til februar. da ble det brudd. fant fort tilbake til hverandre men har vært litt opp og ned hele veien. nå når jeg er blitt gravid igjen så er jeg meget kranglete :P så til tider er vi passe pisst på hverandre. men holder oss for gode til.å krangle forran sønnen vår. trøster meg med at jeg har MASSE hormoner i kroppen. det som er viktig når en får barn er jo å ta vare på hverandre. ikke nødvendigvis bare for sex men å for å ha det hyggelig sammen uten barn. :)
 
Bare man stoler på hverandre og tar uenighetene på kvelden etter barna er lagt går det bra tror jeg :) Sambo blir ikke kvitt meg ivertfall ;) Her har det å få barn styrka forholdet, fikk se han fra en annen side og han er super med barna og kjempesnill med mammaen <3
 
Vi var sliten etter både sv å barsel tid (kolikk) så var ikkje så bra da.. MEN d er heilt vanlig!! Dei seier jo at d første året med babyen, setter paret på prøve. Når ting kom på plass å rutinene kom i gang igjenn, da vart vi nyforelska da <3 å vi kom nermare kvarandre :) for vi hadde kava oss igjennom noe sammen :):) merka og at Gubben satte meir pris på alt eg gjør heime :)
 
Har jo blitt litt meir krangling...mest fordi eg er aleine med ho heile veka og han er bare heime i helgene...eg har kanskje store forventninger til kva han skal bidra med når han først er heime? Eg blir iallefall GAL om han f.eks prioritere ein fest framfor å vær med oss når han først er heime....er for det meste det me krangler om.
Mindre sex har det jo også blitt, men mest pga at me har ei lita jente mellom oss, pluss no når eg er gravid igjen så er ikkje lysten heilt på topp.....men eg kan jo og sei at før me fekk unger så var eg alltid så "redd" for at han skulle gå fra meg eller finne nokre andre....no kjenne eg at det bekymre eg meg ikkje for, om han går fra meg så går han frå meg...eg har fortsatt ungane mine, og det er det som betyr noko. Eg elske jo mannen min....men han er liksom ikkje "heile min verden" lenger :)
 
Me oss har det vært litt opp og ned :) men nå ha vi debedre enn noen gang :) og vi venter nr 3 :) men koart de har vørt mange nedturer oppigjennom årene med små barn som krever sitt :) men en må faktisk prioritere hverandre foran barna avogtil( ha b vakt innimellom og bare være kjærester) de har vi blitt flinkere til.. Jeg måtte faktisk ta tak i meg selv for en stund tilbake å bestemme meg for at jeg virkelig vill satse og sjerpe meg( ble fort sur før) og prioritere oss litt med :) nå har vi de topp :):)
 
Det samme som de andre :) Noen oppturer og noen nedturer.. Vi har sjeldent mulighet for barnevakt, noe som virkelig irriterer oss. Skulle så gjerne ha reist på kjæresteturer og bare vært kjærester noen dager :/
Nå har vi jo vært sammen i 8 år, og mamma & pappa i snart 5 år..
Så mitt tips er å skaffe dere barnevakt å ta vare på hverandre i ny og ne :)
 
Hos også har det også vært en del opp og ned. Vi merket det særlig da vi fikk minstemann som er kronisk syk, og vi måtte gjennom en tøff tid med operasjon og mye sykehusbesøk, og samtidig ble gående hjemme sammen i 1,5 år. Jeg tror det er viktig å gi hverandre tid til å komme seg ut litt på egenhånd, møte andre venner og sånt. Og ikke minst sørge for å ha barnevakt innimellom dersom det er mulig, for å komme seg litt ut sammen og bare være kjærester
 
Det å bli foreldre har virkelig styrket forholdet mellom meg og mannen :-) Det er noe spesielt i å ha klart å skapt et liv sammen.... Vi krangler sjelden. Har nok litt mindre sex enn før men passer på å ha litt kjærestetid innimellom. Ikke så ofte vi har barnefri men like viktig er det å finne på hyggelige ting alle tre og vi har mye glede i friluftsliv som knytter oss alle veldig sammen. Og vi er flinke med daglige bekreftelser på at vi er glade i hverandre...
Skal sies at forrige graviditet og fødsel gikk veldig greit og at lillegutt har vært av den rolige sorten så vi har ikke slitt med alt for mye mas som selvfølgelig har gjort det enklere. Blir veldig spennende å se hvordan livet som to barnsforeldre blir, vil nok bli litt mer travelt men gleder meg veldig!
 
Det samme som de andre :) Noen oppturer og noen nedturer.. Vi har sjeldent mulighet for barnevakt, noe som virkelig irriterer oss. Skulle så gjerne ha reist på kjæresteturer og bare vært kjærester noen dager :/
Nå har vi jo vært sammen i 8 år, og mamma & pappa i snart 5 år..
Så mitt tips er å skaffe dere barnevakt å ta vare på hverandre i ny og ne :)

Takk for tips. Har ei mor som gleder seg veldig til å sittebarnevakt :)
 
Back
Topp